Innhold

Fornybarometeret - toppbilde kapittelside

Norge var tidlig ute med å innføre en markedsbasert omsetning av kraft, som resulterte i et mer effektivt og lønnsomt kraftmarked. Norge inngår i det integrerte nordiske kraftmarkedet, som har gitt oss styrket forsyningskapasitet, reduserte kostnader og mer fornybar kraftproduksjon. Kraftprisen påvirkes av tilbud, etterspørsel og flere faktorer som er menneskestyrt (eksempelvis avgifter) og naturstyrte (som nedbørsmengde). Kraftutveksling sikrer en effektiv flyt av strøm, fordeler kostnader på flere land og reduserer norsk nettleie gjennom flaskehalsinntektene Statnett oppnår. Analyser viser at Norge jevnt over har blant Europas laveste strømpriser. Fremtidig kraftpris og volumet på kraftproduksjonen vil avgjøre hvor store verdier fornybarnæringen skaper, og hvilke ringvirkninger dette gir til samfunnet.

Dette påvirker kraftprisen

Norge er en del av et integrert, nordisk kraftmarked. Sammenkoblingen av kraftmarkedene har bidratt til å styrke forsyningskapasiteten, redusere samlede kostnader i kraftforsyningen og lagt til rette for en mer fornybar kraftproduksjon i Norden. Kraftprisen i det nordiske markedet blir kontinuerlig påvirket av tilbudet og etterspørselen etter kraft.

Norge er delt inn i fem ulike prisområder med utgangspunkt i hvor stor nettkapasitet det er mellom de ulike områdene. Et område vil ha lavere strømpris enn resten når det produseres mer strøm enn det forbrukes der, samtidig som det er begrenset kapasitet til å frakte strømmen ut. Kapasiteten i strømnettet er også en viktig faktor, og jobben nettselskapene gjør med å drifte nettet og sørge for tilstrekkelig overføringskapasitet er avgjørende for at strømmarkedet skal fungere.

Andre faktorer som påvirker strømprisen, på kort og lang sikt, er:

  • Hydrologisk balanse
  • Været
  • Årstiden
  • Internasjonale priser på kull og gass som brukes til kraftproduksjon I Europa
  • CO2-kvoteprisen I Europa
  • Produksjonskapasiteten på termisk kraft I Norden
  • Klimapolitikk
  • Klimaendringer
  • Avgifter til staten

Les mer på side 18 og 19 i Fornybarometeret.

Effekten av kraftutveksling

Illustrasjoner - grå bakgrunn

Kraftutveksling er organisert slik at produksjon skjer i det landet der det er billigst å produsere og strømmen flyter dit hvor den har størst verdi. Kraftutvekslingen gjør det mulig å dra gjensidig nytte av forskjeller i naturressurser, produksjonssystemer og forbruksmønstre. NVE anslår at kraftprisen i Norge uten mellomlandsforbindelser ville vært jevnt over høyere enn de er i dag.

Salgsinntektene fra krafthandel over landegrensene genererer flaskehalsinntekter for systemoperatørene. Statnett bruker denne gevinsten til å redusere nettleien for alle norske forbrukere, et annet eksempel på hvordan kraftutveksling reduserer kostnader for forbrukerne.

Oversikten over historiske strømpriser de siste årene viser at prisen på avgifter har økt mer enn prisen på kraft og nettleie.

Fornybarnæringens mål er å levere fornybar kraft til norske forbrukere til en konkurransedyktig pris. Oversikten under viser at Norge og Norden har jevnt over lavere strømpriser enn resten av Europa. Prognoser fra Statkraft og NVE viser at dette bildet vil holde seg helt frem til 2040.

Les mer på side 19 - 21 i Fornybarometeret.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 7

NVE anslår at krafprisen uten kraftutveksling ville vært høyere og mer volatil over året enn i dag.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 8

Flaskehalsinntektene fra kraftutvekslingbidrar til å redusere nettleien for forbrukerne

Grafen under viser utviklingen i kraftpris, nettleie og avgifter fra 1950-tallet og frem til i dag. Før liberaliseringen av kraftmarkedet i 1991 var strømpris og nettleie slått sammen. Fra 1991 ser vi at nettleien har ligget nokså stabilt mens kraftprisen har svingt i takt med markedsutviklingen men samlet sett ligger på nogenlunde samme nivå. Imidlertid har avgiftene hatt en jevn økning siden 1991. Grafen viser også tidspunkt for idriftsettelse av utenlandsforbindelsene Skagerak I-III, NorNed og Skagerak IV. Vi ser ikke en korrelasjon mellom idriftsettelse av utenlandskabler og økning i kraftprisen.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 9

Prisutvikling på strøm til forbrukere i Norge fordelt på kraftpris, nettleie og avgifter. De siste årene har avgifter økt mer enn kraftpris og nettleie.

Fornybarometeret - Figur 10

Europas laveste strømpriser finnes i Norge og Norden.

Effekten av kraftpris og markedsutvikling på norsk verdiskaping

Illustrasjoner - grå bakgrunn

Kraftpris og nivået på kraftproduksjonen vil påvirke fornybarnæringens verdiskaping. Kraftutbygging vil isolert sett føre til redusert kraftpriser, mens økt forbruk vil øke prisen. I et effektivt kraftmarked vil prisen reflektere balansepunktet mellom tilbud og etterspørsel, og dermed bidra til en balansert utvikling. I dette markedet bygges ny kraftproduksjon ut i takt med at etterspørselen stiger, så man unngår ulønnsomme investeringer som igjen ville ha redusert inntektene til stat og kommuner.

Langsiktige kraftmarkedsanalyser ligger til grunn når man ser på hvordan en tenkt utvikling i kraftmarkedet vil påvirke norsk verdiskaping. Selv om disse analysene inneholder flere usikkerhetsmomenter, kan de likevel brukes for å anslå ringvirkningene av en tenkt utvikling. I NVEs middelscenario vil kraftproduksjonen i Norge øke med 33 TWh fram mot 2040. Hvis man her legger til grunn en kraftpris på 43 øre vil det bety at fornybarnæringens verdiskaping øker med 46 milliarder kroner, fra dagens verdiskaping på 84 milliarder. Dersom kraftprisen blir lavere, vil dette tvert imot føre til reduserte inntekter for norske kommuner og staten og dermed vil finansiering av en betydelig andel av offentlige tjenester måtte komme fra andre inntektskilder.

Les mer på side 22 i Fornybarometeret.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 11

NVEs framskrivninger viser at Norges kraftproduksjon vil øke med omlag 90 TWh fram mot 2040.