Energi Norge

Innhold

Fornybarometeret - toppbilde kapittelside

Rammebetingelser for en fremtidsrettet næring

En konkurransedyktig, norsk fornybarnæring er avhengig av forutsigbarhet for fortsatt vekst og utvikling, og for å levere grønn, konkurransedyktig energi til norske bedrifter og forbrukere. Det er flere grep myndighetene kan gjøre for å legge til rette for at fornybarnæringen kan drive både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomt: sørge for et fremtidsrettet skattesystem, sikre tilgang på vann, et forutsigbart konsesjonssystem, sørge for fremtidsrettede rammebetingelser for nett og virkemidler som gjør det lønnsomt å ta i bruk nullutslippsløsninger i andre næringer. I rapporten kan du lese mer om hvilke rammebetingelser fornybarnæringer jobber for.

Les mer på side 42 – 46 i Fornybarometeret.

Et fremtidsrettet skattesystem

Den regulerbare vannkraften er ryggraden i det nordiske kraftsystemet, og en forutsetning for at ny, uregulerbar fornybarproduksjon som sol og vind, skal kunne bygges ut effektivt og lønnsomt. Vannkraft beskattes svært strengt i Norge i dag, og har vært gjenstand for flere skatteskjerpelser de siste årene. Mens norsk næringsliv har fått betydelige skattelettelser, har vannkraftbeskatningen økt. Skatt på særlig profitt av grunnrente er et godt prinsipp, men dagens skattesystem bidrar til at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Det er verken bra for bedriftene eller for samfunnet. Myndighetene må endre innretningen på grunnrenteskatten ved å øke friinntektsrenten, slik at normal avkastning i det enkelte kraftverk er skjermet fra grunnrenteskatt. Dette er et effektivt virkemiddel for å få modernisert norske vannkraftverk.

Tilgang på vann

Illustrasjoner - grå bakgrunn

Vannkraften er unik fordi den både er fornybar og fleksibel. Verdien av dette vil øke fremover, siden kraftsystemet vil få en større andel variabel kraftproduksjon. Forutsetningen for at vannkraften har den avgjørende rollen i kraftsystemet vårt, er tilgangen på vann. I de neste årene vil man revidere vannforvaltningsplanene og gjennomføre vilkårsrevisjoner for mange av de norske vannkraftverkene. Nye miljørestriksjoner som gir begrensninger på bruk av vannet, som for eksempel magasinrestriksjoner, minstevannføringer og begrensninger i opp- og nedkjøring av kraftverk, kan gi store, negative samfunnsøkonomiske konsekvenser. Det kan føre til suboptimale investeringer, økte priser og økt nettleie.

Etterspørselsdrevet utvikling av kraftproduksjonen

Svært mange land i verden har de siste årene subsidiert fornybar kraftproduksjon for å fase ut kraftproduksjon basert på kull eller gass. På grunn av at vi har vannkraft, og fordi kostnadene på landbasert vindkraft har falt, er Norge i den heldige situasjonen at vi slipper å bruke penger på å subsidiere fornybar energi. Vi har den fornybare energien vi trenger i dag. Norden vil om få år produsere langt mer enn forventet forbruk i regionen, og når det blir behov for mer, kan vi bygge ut ny produksjon – både vindkraft og vannkraft – uten støtteordninger. En utvikling av kraftsystemet hvor det er balanse mellom forbruk og produksjon, er også det som skaper flest verdier for samfunnet. Det er fortsatt viktig å ha muligheten til å utvikle og søke om konsesjon til nye, gode prosjekter som kan igangsettes etter hvert som etterspørselen øker.

Forutsigbarhet er avgjørende

EØS-avtalen er avgjørende for norsk næringsliv, også for fornybarnæringen. Siden EØS-avtalen ble inngått i 1994, har norsk økonomi vokst, sysselsettingen har økt og arbeidsledigheten er halvert. EØS-avtalen har bidratt betydelig til utviklingen av den norske velferden. En konkurransedyktig, norsk fornybarnæring i vekst er avhengig av forutsigbarhet, ikke minst med tanke på vårt forhold til Europa.

Strømmarkedet må reguleres varsomt, slik at konkurransen og innovasjonen ikke forvitrer. Det er det beste for kunden.

Det norske konsesjonssystemet for godkjenning av produksjonsanlegg for vann- og vindkraft er svært grundig. Gode og transparente prosesser med bred medvirkning, sikrer at alle interesser blir hørt, og alle forhold vurdert. Når konsesjon er gitt etter en slik prosess, må det ikke skapes tvil om konsesjonen, slik det skjedde ved byggingen av Frøya vindkraftverk i 2019. For aktørene i fornybarnæringen – selskapene, eierne og investorene – er det avgjørende at det norske rammeverket er forutsigbart. Det tar mange år og innebærer store ressurser å utvikle nye prosjekter i fornybarnæringen. Det vil være alvorlig for viljen, både blant næringsaktører og investorer, dersom det brer seg en tvil om de kan føle seg trygge på investeringene de har gjort.

Behandlingen av vindkraftkonsesjoner har stått i bero i nærmere ett år. Behandlingsstoppen skal vare «inntil det pågående arbeidet er avklart», ifølge myndighetene. Nå haster det med å starte opp konsesjonsprosessen igjen. Konsesjonsprosessen har i hovedsak vært god, men vindkraftbransjen har også pekt på konkrete forbedringstiltak. Det har man blant annet gjort for å sikre kortere behandlingstid og bedre lokal medvirkning. Det er viktig med en tillitsvekkende, politisk avklaring av konsesjonsbehandlingen og at bransjen nå aktivt involveres i endringsarbeidet.

 

Fremtidsrettede rammebetingelser for nett

Illustrasjoner - grå bakgrunn

Strømnettet er tilrettelegger for elektrifisering og betales av alle kunder. Elbiler, elferger, elbusser, lastebiler og etter hvert fly som skal lades gjør at stadig flere kunder bruker mer strøm på én gang, og at effektbehovet blir større. Dette er en stor utfordring for strømnettet og vil kreve store investeringer. Det er viktig at nettreguleringer innrettes på en måte som gjør det mulig å få lønnsomhet i slike investeringer – for eksempel har dette vært en utfordring i forbindelse med elektrifisering av ferger, særlig i områder med mange fergesamband.

Smart teknologi er tilgjengelig. Men for å ta denne teknologien i bruk, må nettleien bli smartere og bidra til å flytte forbruket slik at vi kan redusere og utsette investeringer, og fordele kostnadene mer rettferdig. For at ikke noen kunder skal få en for stor andel av kostnadene som følge av at det bygges mye fornybar produksjon lokalt, må inntektene fra denne produksjonen tilkomme nettselskapet der produksjonen er tilkoblet. Det vil bidra til å redusere nettleie for forbrukerne i disse lokale områdene. Nettet må også driftes smartere. Det vil kreve at flere driftsoppgaver og mer myndighet legges til nettselskapene i distribusjonsnettet. De kjenner de regionale forholdene best. Næringen må selv arbeide med digitalisering og standardisering. 

Fornybarnæringen har ambisjon om å drive nettet så effektivt som mulig uten at det går på bekostning av kvalitet, pålitelighet og kundetilfredshet. Vi mener at det, på tross av stort investeringsbehov, er mulig å holde nettleien per kWh på dagens nivå eller lavere. At vi, i samarbeid med myndigheter, leverandører og kunder, greier å holde kostnadene nede er avgjørende for den langsiktige konkurransedyktigheten til kraftsystemet.