Strømnettet – vår viktigste infrastruktur for fremtiden

Kraftmaster omkranset av fjell. Foto

Foto: Karl Otto Kristiansen / Tafjord

Skal Norge bli grønnere må vi bruke mindre fossil energi og mer fornybar strøm. Denne strømmen må transporteres – derfor har vi et strømnett.

Lave kostnader knyttet både til kraftproduksjon og strømnettet er et viktig norsk konkurransefortrinn og mye tyder på at fordelen vil forsterkes i årene som kommer. Klarer vi å dra nytte av denne fordelen, vil konkurransekraften forbedres, og vi kan legge til rette for en fullelektrifisering av samfunnet samtidig som vi legger grunnlaget for ny grønn industri. Det gir store muligheter for langsiktig verdiskaping samtidig som vi når klimamålene.

Her kan du lese mer om hvorfor vi trenger økt produksjon av strøm, et sterkere strømnett og smartere bruk av kapasiteten i det norske strømnettet.

Lyset har gått!

Strømnettet skal sikre strøm til alle deler av landet og tilhører den aller viktigste infrastrukturen i samfunnet vårt.

 Strøm er en så integrert del av livet vårt at vi tar den for gitt. Men vi kjenner alle til hvor lammet vi blir når strømmen går. Vi mister lys, oppvarming og kan ikke bruke noen av de elektriske apparatene vi har i huset. Er det vinter, blir vi i tillegg bekymret for å holde varmen.

Tilgangen på strøm er helt kritisk for både private og offentlige virksomheter over hele landet. I årene fremover vil vi bli enda mer avhengig av strømmen, siden stadig flere områder av samfunnet elektrifiseres og Norges strømforbruk vil øke.

I årene frem mot 2030 er det ventet et økt forbruk av strøm på mellom 20 og 30 prosent.

Dette igjen vil kreve at vi også bygger ut «veiene» som strømmen skal transporteres på. På samme måte som at økt trafikk krever utbygging av veier, medfører mer transport av strøm at vi må bygge ut strømnettet. Hvis ikke, blir strømnettet overbelastet, og vi får ikke levert strømmen når vi trenger den.

Endringene i det norske kraftsystemet blir store. Innen 2030 må Norge kutte 55 prosent av klimagassutslippene og vi skal bli et nullutslippssamfunn frem mot 2050. For å nå disse målene må bruken av fossil energi fases ut og erstattes med fornybar energi. Elektrifiseringen er den viktigste veien til målet, og det innebærer økt forbruk og produksjon av strøm.

Slik fungerer strømnettet

Elektrisitet er en ferskvare. Det betyr at det hele tiden må produseres like mye strøm som det forbrukes. For å sikre at vi alle får strøm i alle situasjoner, må strømnettet kunne håndtere de variasjonene i både forbruk og produksjon av strøm som skjer gjennom året.

Fornybarometeret

Det norske strømnettet er 330 000 km langt. Det er over treganger rundt jorden.

I rushtiden er veinettet overbelastet, og på alle andre tider er det god plass på veien. Slik er det også med strømnettet – med ett viktig unntak: I strømnettet kan vi ikke akseptere kø. Da blir kraftnettet overbelastet, og risikoen for brudd blir større – sikringen går rett og slett. Derfor må vi bygge ut et strømnett som kan håndtere rushtiden også. Samtidig er det kanskje lettere å flytte strømforbruk i tid enn å få folk til å bruke en vei på andre tidspunkt enn de er vant til. Ved hjelp av digitalisering kan vi få ulike komponeneter i kraftsystemet til å samspille bedre. For eksempel kan programvare hjelpe oss å bruke ressursene i kraftsystemet, f.eks et kraftverk, en fabrikk, et batteri eller en billader, på de mest optimale tidspunktene uten at vi nødvendigvis merker så mye til det. Blir vi gode på dette kan vi unngå store innvesteringer i strømnettet.

I strømnettet kan vi ikke akseptere kø – da går sikringen

Videre skal strømnettet klare å transportere kraft fra en del av landet som har nok kraftproduksjon til eget forbruk, som Vestlandet, og til andre deler av landet som ikke har det, som Østlandet. Når vi ikke produserer nok kraft i Norge til å dekke vårt eget forbruk, må vi ha et strømnett som kan importere kraft fra andre land, og omvendt.

Hva er egentlig et nettselskap og nettleie?

Nettselskapene – de som eier strømnettet – er det vi kaller naturlige monopoler. Vi kan ikke velge mellom ulike strømledninger inn til huset vårt. Vi må velge det selskapet som eier strømledningen som går i den gaten vi bor i. Nettselskapene er derfor regulert av myndighetene slik at de driver effektivt og holder kostnadene nede.

Nettleien er et spleiselag mellom alle som bruker strømnettet til nettselskapet, og den varierer mellom forskjellige deler av landet fordi det med­fører ulike kostnader å bygge ut og drifte nettet.

Strøm vil variere mer fremover

En viktig utfordring for strømnettet fremover er at produksjon og forbruk av strøm vil variere mer.

Et vindkraftverk kan produsere lite eller mye alt avhengig av hvor mye det blåser.  Vi bruker mer strøm når vi skal lade elbilen, og flere produserer egen strøm fra solceller. Hvor mye strøm vi trekker fra nettet (watt) gjennom døgnet og året, vil derfor variere mer, men det totale strømforbruket vårt gjennom året trenger likevel ikke å være større.

Behov for mer enn et fleksibelt strømnett

En forutsetning for et velfungerende kraftsystem er at en til enhver tid klarer å balansere produksjon og forbruk av kraft. Det gjør det mulig å sikre konkurransedyktige strømpriser og lav nettleie og samtidig legge til rette for viktig verdiskaping i samfunnet.

Når både forbruket og produksjonen av strøm vil variere mer fremover, skaper det et større behov for fleksibilitet. Denne fleksibiliteten kan enten hentes fra regulerbar kraftproduksjon, energilagring eller forbrukssiden.

Det er flere teknologier og løsninger som kan bidra til økt fleksibilitet for strømnettet. Store fabrikker som kan koble fra ved behov eller fleksible vannkraftverk er eksempler på ting vi har i dag og som også vil bli enda viktigere i fremtiden. I fremtiden vil vi også i større grad bruke blant annet batterier, hydrogen og fleksibelt forbruk i husholdninger som fleksible ressurser. Programvare som kan hjelpe oss med optimal bruk av alt som er koblet til kraftsystemet, enten det er ting som bruker eller produserer strøm, vil bli kjempeviktig og kan spare oss for store investeringer.