Energi Norge

Innhold

Fornybarometeret - toppbilde kapittelside

En høyproduktiv næring

Fornybarnæringen er den mest produktive næringen i Norge etter olje og gass, målt i omsetning pr. sysselsatt. Den høye verdiskapingen kan vi bruke til å investere i nye, innovative næringer, helse og annen velferd. I tillegg produserer fornybarnæringen en ettertraktet vare til lavutslippsamfunnet i form av fornybar energi som kan bidra til å kutte utslipp i hele økonomien. Norge er derfor avhengig av vekst og utvikling i fornybarnæringen, slik at vi kan opprettholde levestandarden og velferdssamfunnet. Vi må også omstille økonomien vår, slik at den er tilpasset et høyproduktivt lavutslippssamfunn.

Ringvirkningsanalysen er utarbeidet av Vista analyse og kan leses i sin helhet her.

  1. Verdiskaping
  2. Sysselsetting
  3. Ringvirkninger stat og kommuner
  4. Vekst og innovasjon
  5. BKK Spring
  6. Statkrafts virtuelle kraftverk
  7. Ringvirkningene av vindkraftutbygging

Verdiskaping

Verdiskapingen i næringen har vært jevnt stigende siden liberaliseringen av kraftmarkedet i 1991. I 2018 omsatte fornybarnæringen for 170,5 milliarder kroner. Dette er om lag 50 milliarder mer enn hele metallindustrien, og om lag dobbelt så mye som omsetningen innenfor fiskeri og havbruk. Omsetningen ga grunnlag for en verdiskaping på 84 milliarder kroner. Fellesskapet fikk inntekter på 69 milliarder kroner gjennom skatteinntekter og eierandeler i selskapene. Av dette kom 13 milliarder kroner av verdiskapingen, og 12 milliarder kroner av de offentlige inntektene fra utveksling av kraft med utlandet. Til sammen bidrar fornybarnæringen med 5,2 prosent av statens totale inntekter fra Fastlands-Norge.

Bortsett fra olje og gass, er det ingen andre norske næringer som leverer en så stor del av verdiskapingen til fellesskapet. Inntektene til fellesskapet innebærer at 54,5 milliarder kroner går til staten, mens 14 milliarder kroner går til kommuner og fylker. Figuren 3 viser verdiskapingen fra de forskjellige delene av fornybarnæringen. Verdiskapingen representerer lønnsomheten i næringen, gjennom inntekter for sysselsatte og overskudd til eierne.

Les mer på side 6 og 7 i Fornybarometeret.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 1

Grafen viser omsetning per sysselsatt i forskjellige næringer. Fornybarnæringen er den nest mest produktive næringen i Norge, etter oljeutvinning.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 2

Verdiskapingen i fornybarnæringen har økt jevnt siden liberaliseringen av kraftmarkedet i 1991.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 3

Verdiskapingen i fornybarnæringen er høy og økende. Verdiskaping fra vindkraft (på høyre akse) utgjør fortsatt en veldig liten del av verdiskapingen, men har økt de siste årene.

Sysselsetting

Det er høy produktivitet i fornybarnæringen, og den skaper store verdier. Mens næringen står for 2,5 prosent av den samlede verdiskapingen i Fastlands-Norge, utgjør sysselsettingen i næringen 0,58 prosent av alle sysselsatte i Norge. Dette tilsvarer 15 100 sysselsatte. Mer enn halvparten av alle ansatte i fornybarnæringen jobber med transmisjon, distribusjon eller omsetning av elektrisitet. Utgangspunktet for deres arbeid er verdiskapingen som er knyttet til produksjon av elektrisitet.

I fornybarnæringen jobbet det i 2018 5200 personer i produksjon av vannkraft, 200 i annen type kraftproduksjon, 1500 i transmisjon av elektrisitet, 6200 i distribusjon og 1900 i handel . Næringen skaper arbeidsplasser i hele landet. Den store andelen sysselsatte i Oslo og Akershus kan forklares med at mange selskaper har sine hovedkontorer i disse fylkene.

I tillegg til at fornybarnæringen har ansatte i kraftforsyningen, skaper næringen også etterspørsel etter varer og tjenester hos leverandørene sine. Denne etterspørselen gir en sysselsetting på 17 800 personer, inkludert cirka 5000 ansatte hos entreprenørene som er medlemmer i Energi Norge. Hvis vi legger til at de ansatte som arbeider i, og i tilknytning til, fornybarnæringen etterspør varer og tjenester privat, bidrar dette til ytterligere 6700 sysselsatte i for eksempel varehandel og personlig tjenestevirksomhet.

Les mer på side 8 og 9 i Fornybarometeret.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 4

Fornybarnæringen sysselsetter folk i hele landet.

Ringvirkninger stat og kommuner

De klart største ringvirkningene av fornybarnæringen kommer fra det næringen finansierer
gjennom skatteinntekter, og de eierandelene som det offentlige har i selskapene. Hver inntektskrone til det offentlige brukes til ulike offentlige tjenester, for eksempel undervisning. Når én krone går til undervisning, brukes noe av denne krona til å lønne lærere, mens noe går til drift av skolebygninger, lærebøker og så videre.

Hvis vi ser på det på denne måten, sørger de offentlige inntektene fra fornybarnæringen for
sysselsetting av til sammen 23 000 personer i offentlig sektor, hvor cirka 10 000 er i statlige virksomheter og cirka 13 000 i fylker og kommuner.

Ut fra hvordan det offentlige ofte bruker sine midler, kan man anslå hvordan disse 23 000 fordeler seg på typer offentlige tjenester. Gitt en typisk fordeling vil inntektene fra fornybarnæringen finansiere 11 300 ansatte som utfører helse og sosialtjenester, og 5 100 som underviser i grunn- og videregående skole. De øvrige 7 000 ansatte er fordelt på forsvar, samferdsel og andre oppgaver som finansieres av felleskapet. Tabellen under viser antall offentlig ansatte finansiert av
fornybarnæringen, fordelt etter fylke og formål. Tabellen viser at uten fornybarnæringen, ville f.eks. Rogaland fylke måtte finne andre måter å finansiere 620 lærere, 1340 sykepleiere og om lag 500 andre offentlig ansatte.

Med andre ord finansierer fornybarnæringen velferdstjenester i kommunene tilsvarende nesten alle elevene i grunnskolen, som i 2019 var 636 000 elever. Alternativt kunne inntektene til staten dekket hele forsvarsbudsjettet, eller finansiert nesten 1/3 av alle statlige utgifter til helse og omsorg. Det samlede beløpet til stat og kommuner tilsvarer om lag det som er den samlede næringsstøtten i Norge, til landbruk, fiskeri, forskning og innovasjon.

Les mer på side 12 og 13 i Fornybarometeret.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Fornybarometeret - Figur 5

Næringen bidrar til sysselsetting i hele landet.

Vekst og innovasjon

De siste ti årene har investeringene i fornybarnæringen økt kraftig. I 2019 var investeringene på 39 milliarder kroner. Dette var en liten reduksjon fra 2018, og den skyldtes i hovedsak at installeringen av nye, smarte strømmålere (AMS) ble ferdigstilt dette året. Investeringene i ny produksjon fortsatte å øke, særlig innen vindkraft.

Investeringene i fornybarnæringen vil komme til å øke med 2,2 prosent i 2020, ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB). Bakgrunnen for dette tallet er en forventet investeringsvekst i kraftproduksjonen på 9 prosent, og en forventet nedgang i investeringene i kraftdistribusjonen på 6 prosent. Vedtatte vindkraftutbygginger drar opp de forventede investeringene.

For å gripe forretningsmulighetene som kommer av ny teknologi og elektrifisering, vil fornybarbransjen måtte utvikle ny teknologi på områder som infrastruktur, digitale løsninger, nye markedsplasser og fleksibilitetsløsninger i bygg og nett. En rask elektrifisering i Norge vil gi muligheter til å utvikle løsninger for hjemmemarkedet som enda ikke etterspørres i utlandet. Dette kan redusere risikoen ved å være «first mover», og gi muligheter for eksport av elektrifiseringsteknologi når resten av verden kommer etter.

Les mer på side 14 i Fornybarometeret.

Klikk på grafen for å laste ned tallmaterialet

Satser på oppstartsbedrifter innen elektrifisering

BKK Spring

grubler

BKK har en ambisjon om å bli størst i Norge på elektrifisering. Selskapet har etablert investeringsselskapet BKK Spring som et virkemiddel for å møte et energisystem og en bransje med stadig økt endringstakt. Ny teknologi endrer måten energi produseres, lagres, distribueres og brukes. Våre kunder blir småskalaprodusenter. Digitale plattformer legger til rette for nye måter å kjøpe og selge energi på.

BKK venter at flere oppstartselskaper framover vil ta sentrale roller i denne omstillingen. BKK Spring skal tilføre kompetanse, kapital og fart slik at oppstartselskapene virkelig rigges for å lykkes. Selskapet investerer i oppstartselskap som utvikler innovative og / eller disruptive løsninger innenfor områder som smarte nett, lokal energiproduksjon, digitale løsninger for fremtidens energisystem, elektrifisering, energilagring og telekomløsninger. Investeringsporteføljene omfatter per i dag selskap som Tibber, Sevendof og Heimdall Power.

Først i verden med et virtuelt kraftverk

Statkrafts virtuelle kraftverk

Statkraft var først i verden med et virtuelt kraftverk (VPP), og selskapets virtuelle kraftverk kobler sammen hundrevis av små produsenter av fornybare energikilder innenfor vind og solkraft. På sikt vil industrielle konsumenter og desentraliserte lagringsløsninger – som stasjonære batterier – kobles sammen til produksjonen. Dette vil skape en optimal utnyttelse av den uregulerbare kraften. Statkrafts virtuelle kraftverk i Tyskland er Europas største, og leverer 100 prosent fornybar energi. Det betjener 1300 vindfarmer, 100 solenergiprodusenter og 12 biomassekraftverk. Kraftverkets kapasitet på om lag 10 000 MW, tilsvarer nesten all vannkraften til Statkraft i Norge. Virtuelle kraftverk er et innovasjonseksempel fra fornybarnæringen, der etterspørselen øker. I dag finnes det 50 løsninger for virtuelle kraftverk i Europa, og Statkraft utvikler for tiden virtuelle kraftverk i Storbritannia, Frankrike og Tyrkia.

Ringvirkningene av vindkraftutbygging

Ole Martin Wold / Statkraft

Bilde fra byggingen av Roan kraftverk. Foto: Ole Martin Wold / Statkraft

Ringvirkningsanalysen av fornybarnæringen bygger på produksjon og verdiskaping i alle eksisterende kraftverk. Produksjon og overføring av kraft er svært kapitalintensivt, og ringvirkningene i form av sysselsetting utenfor egen næring er derfor særlig store i byggefasen. Vista Analyse har analysert ringvirkningene av utbyggingen av et typisk vindkraftverk og deretter regnet om resultatene til å omfatte ringvirkninger av 17 vindkraftverk som allerede var under bygging i 2019* .

Vistas eksempelkraftverk (Harbaksfjellet på Fosen) vil ha 126 MW installert kapasitet som i et normalår vil gi 428 GWh produksjon. De totale investeringene beløper seg til 1,6 milliarder kroner, og inkluderer bl.a. turbiner, fundament, bygg og nett. Denne investeringen får direkte ringvirkninger i form av 760 millioner kroner i verdiskaping og arbeid til 220 personer i bygg- og anleggsbransjen i utbyggingsfasen. I tillegg vil utbyggingen gi arbeid til 207 personer i leverandørnæringene og 72 personer i vare- og tjenestenæringene.

Hvis vi gjør den samme analysen for de 19 vindkraftverkene som var under bygging i Norge da analysen ble gjort, ser vi at disse vil gi arbeid til nærmere 6 000 personer i utbyggingsfasen. Av disse er drøyt 2 500 sysselsatt i bygg- og anleggsforetak, snaut 2 500 i leverandørbedrifter og omtrent 850 i andre vare- og tjenestenæringer. Så snart disse kraftverkene kommer i produksjon, vil de inngå i den generelle ringvirkningsanalysen for fornybarnæringen.

Les mer på side 10 i rapporten.