Energi Norge

Innhold

Spenningsmåling i AMS skal forlenge levetid på distribusjonsnettet

Nyhet, Strømnett

Publisert

Bilde av montør i strømmast

FoU-prosjektet Samordnet spenningsregulering skal utvikle en analyse av mulighetene for hvordan anvendelse av AMS‐data kan benyttes for optimal spenningsregulering for å forlenge levetiden på distribusjonsnettet. Foto: Eidsiva Energi

Undersøkelser viser at 30 til 50 prosent av det norske lavspenningsnettet kan ha spenningsproblemer. Et nytt FoU-prosjekt skal analysere mulighetene for å anvende AMS-data for optimal spenningsregulering.

En betydelig andel av reinvesteringene i nettet vil være tiltak for å bedre spenningsforholdene. FoU-prosjektet Samordnet spenningsregulering, SAMREG, skal utvikle en analyse av mulighetene for hvordan anvendelse av AMS‐data kan benyttes for optimal spenningsregulering. Forprosjektet viser at SAMREG er en langt billigere løsning enn å velge forsterkning av nettet.

En billigere løsning

Det er store spenningsvariasjoner mange steder i det norske distribusjonsnettet, spesielt i lavspenningsnettet. Det er viktig å sikre at spenningsvariasjonene holdes innenfor akseptable grenseverdier uten at dette skal medføre meget store kostnader til nettforsterkning.
Samordnet spenningsregulering fra regional- til lavspenningsnettet er mange steder et tiltak som vil være billigere enn tradisjonell forsterkning, fordi nettselskapene kan utnytte spenningsmålinger i AMS med tilhørende kommunikasjonskanal.

Et samarbeidsprosjekt

Energi Norge i samarbeid med SINTEF Energi, Eidsiva nett, Helgelandskraft, Skagerak Nett og NTE Nett har tatt initiativ til å starte FoU- prosjektet SAMREG i 2017. Prosjektet skal analysere hvordan autotrinnede fordelingstransformatorer og linjeregulatorer sammen med autotrinnet krafttransformator kan optimalisere spenningsreguleringen i distribusjonsnettet. Prosjektet skal studere systemaspektene og utvikle metode for analyse og realisering.
– Dette prosjektet er en lavthengende frukt for å forlenge levetiden til det eksisterende distribusjonsnettet, sier rådgiver Ketil Sagen i Energi Norge.
Han oppfordrer flere nettselskap til å vise interesse for prosjektet.

Stort gevist-potensiale

SINTEF Energi har på oppdrag for Energi Norge gjennomført økonomiske analyser på en del tilfeller i både høyspent- og lavspent distribusjonsnett. I disse analysene sammenlignes kostnader ved linjeforsterkning med kostnader ved samordnet spenningsregulering. I alternativene samordnet spenningsregulering er det benyttet autotrinnet fordelingstransformator eller linjeregulator. Analysene viser at samordnet spenningsregulering har 40 til 50 prosent lavere nåverdi enn forsterkning av kraftlinjen, inkludert tapene, avhengig av tettheten av nettstasjoner og lengde på kraftledning. Fordelen er at samordnet spenningsregulering også kan være et midlertidig tiltak som kan utsette linjeforsterkning.

NVEs anslag over investeringer i distribusjonsnettet frem til 2025 er på 40 milliarder kroner, og her ikke er 10 milliarder kroner i AMS medregnet. Hvor mange tilfeller hvor spenningsproblem er grunnlag til forsterkning er umulig å fastslå på nasjonalt nivå, men antallet er sannsynligvis høyt. Energi Norge er overbevist om at det er et stort gevinst-potensiale ved samordnet spenningsregulering. 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: