Kristofer Ryde / Lyse
Kristofer Ryde / Lyse

Forskning på fornybar energi

Innhold

Nett: Samordnet spenningsregulerin i distribusjonsnett (SamReg)

Prosjektet skal hjelpe nettselskapene å ta i bruk spenningsregulering som alternativ til nettforsterkning for å redusere investeringsbehovet i distribusjonsnettet med inntil 50% per i de tilfeller der tillatt spenningstoleranse er utnyttet og det ikke er vesentlige termiske begrensninger ved aktuell utnyttelse av nettet.

Eier: Energi Norge

Type prosjekt og program: Innovasjonsprosjekt finansiert av partnere

Utførende: SINTEF Energi

Deltakere: Eidsiva Nett, HelgelandKraft Nett, Jæren Everk, Lyse Elnett, Mørenett, NTE Nett, Skagerak Nett, TrønderEnergi Nett.

Varighet: 2017-2020

Budsjett: 7 MNOK

Prosjektansvarlig Energi Norge: Ketil Sagen

Status: pågående

Mål: Videreutvikle dagens nettplanleggingsmetodikk til å inkludere vurdering og implementering av spenningsreguleringstiltak, for å redusere drifts og investeringskostnader i HV-, MV- og LV-distribusjonsnett.

Delmål:

1.Identifisere synergieffekter og mulige utilsiktede vekselvirkninger mellom ulike spenningsreguleringstiltak.

2.Teste kombinasjoner av spenningsreguleringstiltak i demonstrasjonsprosjekter, SINTEF / NTNUs smartgrid laboratorium og simuleringer, for å demonstrere samspillet mellom tiltakene. Demonstrasjon i felt prioriteres så langt som mulig.

3.Oppdatere tapsberegninger og evalueringsmetodikk for samfunnsøkonomisk kostnytte i dagens nettplanleggingsmetodikk.

Bakgrunn: Mange nettselskap har erfaringer med økt effektforbruk og nye effektkrevende laster, samt tilknytning av distribuert produksjon i høyspent og lavspent distribusjonsnett. Dette fører til pressede spenningsmarginer i tilknytningspunktene til kundene. Å løse disse utfordringene med tradisjonell nettforsterkning vil bli svært dyrt. NVE har beregnet investeringsbehovet i regionalt og lokalt distribusjonsnett i perioden 2014-2023 tl 60 mrd. kroner. Spenningsregulering kan i mange tilfeller være et billigere alternativ enn tradisjonell nettforsterkning, ettersom det er spenningsmarginene i tilknytningspunktene som setter begrensninger for effekten i det meste av distribusjonsnettets lengde. Lønnsomheten av ulike spenningsreguleringstiltak er ofte svært casespesifikk. God planlegging og systemforståelse avdekker lønnsomme case, men i dag mangler en enkel og verifisert metodikk nettselskap kan bruke.

Nyvinning: Forbedret planleggingsmetodikk implementert i Håndbok Spenningskvalitet og eventuelt koordinert oppdatering av Planboka.

Resultat: Prosjektinternt notat med ulike caserbeskrivelser og nettkarakteristika. Modellering og simulering pågår og smartgridlab forberedes for "hardware in the loop" testing med en serieregulator tilgjengelig i markedet.

Mer innhold om temaet

Brukermøte Spenningskvalitet, oktober 2020 (kommer i kurskalender for 4. kvartal 2020)

Håndbok Spenningskvalitet- Versjon 4 (ny digital versjon)