Innhold

EU utøver klimalederskap med enighet om ny klimalov – Norge trenger de samme klare rammene

Nyhet, Fornybar produksjon, Strømmarked

Publisert

EU har staket ut en klar kurs mot klimanøytralitet i 2050, mens på Stortinget makter ikke norske politikere å bli enige om veien mot 2030.

21. april kom nyheten om at Europaparlamentet og EU-landene er enige om ny klimalov som vil forplikte EU til å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Det ble også enighet om et ambisiøst mål for EU å streve for negative utslipp etter 2050. Ambisjonen om klimanøytralitet innen 2050 og 55 prosent utslippskutt i 2030 blir nå til bindende lovgivning for EU.  

- Den europeiske klimaloven er loven som setter rammen for EUs klimarelaterte lovgivning i de 30-årene, sa den portugisiske miljøministeren, João Pedro Matos Fernandes.  

EUs klimalov med juridisk bindende mål

Til forskjell fra de norske klimamålene, som "kun" er politisk bindende, fastsetter EUs nye klimalov klare juridisk bindende mål. Norge har en klimalov, men den forplikter bare retningen. Vi har en avtale med EU, men den binder oss bare til 2030. Vi har en forpliktelse i Parisavtalen og var tidlig ute med å melde inn forpliktende mål. Men det er mål, ikke planer for oppfølging. 

- EUs nye klimalov gir en langsiktig bindende retning. I norsk klimapolitikk trengs også en tydelighet og tverrpolitisk enighet også om virkemiddel som binder over tid. Dette er nødvendig for at klimamålene kan nås, sier Energi Norges direktør for marked, elektrifisering og kunder, Toini Løvseth. 

Stortinget må få opp farten 

Norge står foran en krevende oppgave. Klimagassutslippene skal halveres innen 2030 og vi er allerede i midten av 2021. Norske politikere må få opp farten og blir mer samstemte og tydeligere over tid på hvordan målene skal nås.  Det gjorde de ikke da Stortinget behandlet klimameldingen tidligere i april. Riktignok var det var konsensus om klimamålene og at vi skal nå dem i fellesskap med EU og at kuttene skal tas nasjonalt. Dessverre resulterte ikke behandlingen i et sårt ønsket bredt politisk forlik om hvordan vi kommer oss dit. Hovedvirkemidlet om pris på til sammen 2000kr/tonn CO2 i 2030 var imidlertid støttet av flertallet, men godt gjemt blant merknadene. En konkret opptrappingsplan for CO2-avgiften ble det ikke enighet om, men ble skjøvet til de årlige budsjettforhandlinger. Tilbake står man med en viss usikkerhet om hovedgrepene i norsk klimapolitikk og den uforutsigbarheten som følger med.   

- Nå begynner det å haste. For å klare omstillingen til lavutslippssamfunnet tidsnok er det nødvendig å stramme til mer og ha en klar, langsiktig plan med konkrete tiltak som kutter utslipp raskt, sier Løvseth. 

Energi Norge har etterlyst en vurdering av en redusert elavgift som klimapolitisk virkemiddel og en nasjonal elektrifiseringsstrategi slik at Norge kan lykkes med den grønne omstillingen og legge til rette for grønn verdiskapning. 

Du kan lese mer om EUs nye klimalov her

Bakgrunn og fakta: 

  • Norge og EU samarbeider om felles gjennomføring av klimamålene for 2030. Klimaavtalen med EU ble vedtatt i EØS-komiteen 25. oktober 2019, og Norge er gjennom den forpliktet til å redusere klimagassutslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990-nivået. Etter at avtalen ble inngått, har European Grean Deal kommet, og EU har skrudd til målene for utslippskutt for 2030. Målet er nå minst 55%. Stortinget er imidlertid enige om et mål på 45% utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor, etter behandlingen av klimameldingen 
  • Norge er dermed tilsluttet EUs klimarammeverk med byrdefordeling for utslippsreduksjoner i ikke-kvotepliktig sektor, samt EUs regelverk for bokføring av utslipp fra skog og arealbruk (LULUCF). Hvert år frem til 2030 er Norge juridisk forpliktet til årlige utslippskutt. 
  • En grunnpilar i EUs og Norges klimapolitikk er det Europeiske kvotemarkedet for utslipp (EU ETS). Norge er gjennom EØS-avtalen en del av EUs kvotehandelssystem EU-ETS. Kvotesystemet dekker omtrent halvparten av de norske utslippene, i hovedsak fra industri og petroleum. Kvotehandelssystemet har i flere år slitte med et overskudd av kvoter. Dette har ført til lave prisen og svake insentiver for omstilling. Etter markedstabiliseringsmekanismen ble innført i 2019 har kvoteprisene steget, og markedet ser ut til å virke bedre. Det viktigste er at kvotemarkedet fungerer etter sin hensikt: å føre til kostnadseffektive utslippsreduksjoner. 

 

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: