Bra at Stortinget etterlyser havvindfrister

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Mann med grønne trær i bakgrunnen

Stortinget har nå bedt regjeringen om å innføre konkrete tidsfrister for havvindsatsingen og for når utlysning av nye områder for havvindutbygging skal skje. Det er bra, mener Energi Norge.

– Det er svært positivt at stortingsflertallet ber om konkrete tidsfrister for den norske havvindsatsingen og er enige om at vi trenger havvind for å få fortgang i energiomstillingen, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge. 

Energi- og miljøkomiteen på Stortinget leverte 2. juni sin samlede innstilling til Solberg-regjeringens energimelding fra juni 2021 og Støre-regjeringens tilleggsmelding fra april 2022.  

Etterlyser delmål for 2030

Komiteen ber regjeringen sørge for at både utlysning og tildeling av areal for havvindutbygging på Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II skjer allerede neste år, og at neste utlysning og tildeling av nye områder skjer senest i 2025.   

Deretter bør regjeringen gjennomføre jevnlige tildelinger av nytt areal, og vurdere delmål for arealtildeling for 2030, slik at Norge kan nå målet om å ha tildelt areal for 30 GW havvind innen 2040.  

Komiteen påpeker også viktigheten av god sameksistens med andre næringer og at havvindutbyggingen må ta hensyn til viktige naturverdier. 

– Det er bra at hensynet til natur og bærekraft vektlegges. Vi er spente på hvor stor den foreslåtte, styrkede bevilgningen til forskning på miljøkonsekvenser av havvind vil bli, og vi håper at myndighetene snart vil begynne å hente inn kunnskap om mulige miljøkonsekvenser, sier Kroepelien. 

Fremtidig nordsjønett er nødvendig

Noe som ikke er like positivt, er at energi- og miljøkomiteen ikke er tydelige på hvor strømmen fra de norske havvindparkene skal sendes. Komiteens flertall påpeker kun at havvindparkene må være tilknyttet det norske kraftsystemet og sier ingenting om tilknytningen til et fremtidig nordsjønett.  

En slik tilknytning vil gjøre at kraften fra de norske havvindparkene også kan sendes til andre land enn bare Norge, og er en forutsetning for at den norske havvindsatsingen skal bli både storstilt og lønnsom.    

–  Vi trenger en storstilt havvindutbygging, med tilknytning til både Norge og andre land, for at vi i fremtiden skal kunne fortsette å nyte godt av å ha en sikker tilgang på fornybar kraft til konkurransedyktige priser, sier Kroepelien. 

Haster å bygge ut mer landvind

Norge vil neppe ha noen havvind av betydning før tidligst 2030. For å sørge for at vi har nok kraft til husholdninger og industri frem til da, er vi nødt til å bygge ut mer vindkraft på land.  

I sin innstilling ber energi- og miljøkomiteen regjeringen om snarest mulig å sende på høring forslag til endringer i plan- og bygningsloven, slik at nye vindkraftanlegg fra 1. januar 2023 kan behandles etter både energiloven og plan- og bygningsloven, slik Stortinget tidligere har bedt om.  

– Det er svært viktig at det kommer en rask avklaring om dette. Det er kun landbasert vindkraft som på kort sikt kan bidra med såpass store mengder ny kraft at vi unngår et kraftunderskudd før 2030, sier Kroepelien. 

Energi- og miljøkomiteen ber også regjeringen om å sørge for at vindkraftkommunene får sitte igjen med en større andel av inntektene fra vindkraften.  

En måte dette kan gjøres på, er å innføre en naturressursskatt, mener Energi Norge. Hvis denne er på rundt 1,5 - 2 øre / kWh utenom inntektsutjevningsordningen, ville vertskommunenes inntekter bli omtrent doblet i forhold til dagens situasjon. 

Kraft og nett til grønn industri

Energi- og miljøkomiteen ber i tillegg regjeringen utrede et eget hurtigløp for kraft- og nettutbygging til store industrietableringer.  

– Det er flott at Stortinget bekrefter behovet for fortgang i kraft- og nettutbygging. Det trengs et taktskifte for å legge til rette for klimatiltak og grønn industriutvikling, sier Kroepelien.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: