Flere selskaper vurderer å droppe vannkraftprosjekter

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Krångede kraftverk er en demning med et vannkraftverk i Sverige. Den er anlagt i Indalsälven i nordlige Sverige.

Regjeringens skattebombe får konsekvenser: Lyse, Agder Energi og SKL dropper planlagte milliardinvesteringer i vannkraft og flere andre selskaper vurderer nå å gjøre det samme.

Det er bare noen uker siden Energi Norge oppsummerte vannkraftprosjektene som er igangsatt etter at Stortinget endret skattesystemet i 2021. Nå er det fare for at mange prosjekter må legges tilbake i skuffen. Da går Norge glipp av ny fornybar kraftproduksjon som vi har sterkt behov for.

Energi Norge holder løpende oversikt over prosjektene som påvirkes nederst på denne siden.

Rammer særlig effektkraftverk

Regjeringen foreslår å øke grunnrenteskatten for vannkraft fra 37 til 45 prosent, som gir et samlet skattenivå på 67 prosent. Statens inntekter anslås dermed å øke med 11,2 milliarder kroner årlig.

I tillegg vil regjeringen innføre en ekstra produksjonsskatt ("høyprisbidrag") på 23 prosent når strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime. Det betyr 90 prosent skatt på denne produksjonen.

– Høyprisskatten vil gjøre mange prosjekter ulønnsomme. Når vannkraftverk utvides med større maskiner, er det for å kunne levere mye strøm i enkelttimer hvor rimeligere kilder som vindkraft ikke leverer nok strøm. Effektkraftverk er kostbare og dermed avhengig av timer med høy pris for å være lønnsomme. Hvis staten stikker av med 90 prosent av fortjenesten, vil mange prosjekter bli skrinlagt, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. 

Utbygging av mer variabel vind- og solkraft i Norge, forutsetter tilgang på mer effekt. NVE meldte tidligere i år at det er nødvendig med flere slike investeringer for å sikre balanse i kraftforsyningen og redusere de voldsomme svingningene vi ellers vil se i prisene.

Høyere skattetrykk enn olje og gass

– Norge trenger mer kraft for å få ned strømprisene, kutte utslipp og bygge ny industri. Det har regjeringen sagt gang på gang. Da er det uforståelig at den samme regjeringen velger å slå beina under nye vannkraftinvesteringer gjennom å øke skattetrykket, sier Kroepelien.

Han understreker at vannkraften allerede er en av de tyngst beskattede næringene i Norge, i tillegg til at staten som eier henter ut store utbytter. Energi Norge har nylig beregnet at staten vil ha rundt 70 milliarder i ekstrainntekter fra vannkraften i år, sammenliknet med et normalår. Dersom forslagene til skatteendringer blir vedtatt, vil disse ekstrainntektene øke til vel 80 milliarder kroner – om lag det dobbelte av det staten bidrar med i støtteordninger som følge av høy strømpris.

Vannkraften er underlagt et omfattende skatteregime, og har allerede nå et samlet skattetrykk som er høyere enn olje og gass. Denne forskjellen i vannkraftens disfavør vil forsterkes betydelig med regjeringens foreslåtte skatteendringer. Dette er et paradoks nå som det trengs mye mer fornybar energi for å redusere bruken av fossil energi.

– Det som er igjen av kraftselskapenes inntekter etter skatt og utbetaling av utbytte til offentlige eiere, går til investeringer i fornybarprosjekter. Nå strupes muligheten til å bygge nye kraftverk og oppgradere de gamle. Da risikerer vi at veien ut av energikrisen vil ta lengre tid, sier Kroepelien.

Tar fra distriktene og gir til staten

Skatteskjerpelsen innebærer en kraftig omfordeling av verdier fra kommuner og fylkeskommuner som eier kraftselskapene, til staten. Oslo kommune alene regner med å tape én milliard kroner, og forbereder seg nå på å kutte i tjenestetilbudet til innbyggerne. Det samme må kommuner over hele landet gjøre, dersom regjeringens forslag blir vedtatt av Stortinget.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: