Foto: Michal Wachucik / Equinor.
Det er lite sannsynlig at vi vil få noe havvind av betydning på norsk sokkel innen 2030 med mindre regjeringen øker tempoet i tildeling av areal og får på plass en effektiv og forutsigbar prosess for behandling av konsesjoner og utbyggingsplaner.
Det er konklusjonen til en ny analyse som ingeniørselskapet Sweco har utført på oppdrag for Energi Norge. Ifølge den kan det ta hele ti år fra arealtildelingen for området som er tiltenkt havvind på Sørlige Nordsjø II er fullført, og frem til de første 1500 MW med vindkraft som skal bygges der er i drift.
– Regjeringen legger nå opp til at areal ikke skal tildeles før tidligst neste år. Da sier det seg selv at det må kraftfulle tiltak til dersom Norge skal klare å få noe havvind av betydning innen 2030, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø i Energi Norge.
Selv om arealtildelingen skulle bli fullført allerede nå til sommeren, vil utviklingen av det første utbyggingstrinnet neppe bli ferdig før våren 2032, viser analysen.
Nøyaktig når tildelingen av areal vil bli foretatt er foreløpig ikke kjent. Myndighetene jobber for tiden med å utarbeide en auksjonsmodell for tildelingen, og har som mål at denne skal bli klar i løpet av året.
Tempoet på utbyggingen av havvind er ventet å øke betraktelig verden over de neste årene. Rundt 2030 kan det derfor bli utfordrende å sørge for at installasjonsfartøy, turbiner og annet nødvendig utstyr og materiell er tilgjengelig til rett tid, ifølge analysen.
– Bygging av havvindparker er et komplisert lagarbeid der leverandører av utstyr og tjenester må jobbe sammen og koordinert. Alt må være timet, tilrettelagt og bestilt i god tid. Hvis myndighetsprosessene ikke er forutsigbare med tanke på når det kan bygges, blir dette puslespillet svært utfordrende, og forsinkelser kan oppstå, sier Heløe.
– For eksempel finnes det i dag kun to turbinprodusenter i det europeiske markedet som leverer så store turbiner som de som er planlagt installert på Sørlige Nordsjø. Det betyr at når det skal bygges veldig mye havvind i Europa, må vi regne med at turbinene må bestilles flere år før byggestart, legger han til.
Det er mange prosesser som vil måtte gjennomføres før de første vindturbinene vil være på plass. Blant annet konsekvensutredninger, miljøundersøkelser, detaljplanlegging, tildeling av konsesjoner, investeringsbeslutninger og produksjon av fundamenter, kabler og turbiner.
Selve installasjonen av turbiner og fundamenter vil trolig ta to år. Men området de skal installeres i er værhardt, med mye bølger og sterk vind, og arbeidet med å få på plass turbinene kan derfor komme til å ta enda lengre tid. I tillegg må det legges sjøkabler.
– Swecos analyse viser at utvikling av havvind er noe som vil ta svært lang tid med de prosessene det er lagt opp til. Vi har ingen tid å miste dersom vi skal lykkes med det grønne skiftet og elektrifiseringen av Norge, og vi bør derfor komme i gang med å bygge ut havvind snarest, sier Heløe.
– Hvis regjeringen får gjennomført nødvendige miljøundersøkelser i sommer, og lager en effektiv og ikke minst forutsigbar konsesjonsprosess, kan mye tid vinnes. Det kan være mye å hente på å slå sammen beslutningsprosesser og i å ha en tett dialog mellom myndigheter og utbygger i prosjektutviklingsfasen, sier han.
Foreløpig er det kun to områder utenfor kysten av Norge som er åpnet for utbygging av havvind: Sørlige Nordsjø II, som ligger i havområdet omtrent midt imellom Norge og Danmark, og Utsira Nord, like utenfor Haugesund.
Ifølge planene for den norske havvindsatsningen, som regjeringen la frem 9. februar, skal det i første fase skal bygges 1500 MW havvind i Sørlige Nordsjø II. Det vil gi rundt 7 TWh i årlig kraftproduksjon, hvilket tilsvarer årsforbruket av strøm til rundt 460.000 norske husstander.
Etter planen, skal strømmen fra første fase i Sørlige Nordsjø II kun fraktes til Norge. Først for utbyggingen i andre fase, som også skal bestå av kan det bli aktuelt å koble vindparkene på det såkalte nordsjønettet, som skal knytte produksjonen til flere land.
Dette er til tross for at havvindindustrien har vært tydelig på at bygging av såkalt hybridnett, som vil frakte strømmen fra norske havvindparker til Norge og til minst ett annet land, vil være en forutsetning for å få til en lønnsom utbygging av havvind i dette området.
I tillegg til totalt 3000 MW med havvind i Sørlige Nordsjø II, planlegges det også for 1500 MW med havvind på Utsira Nord. Strømmen som skal produseres her vil kun bli sendt til Norge.
Strømforbruket i Norge er ventet å stige betraktelig i takt med den økende elektrifiseringen av samfunnet og fremveksten av nye, grønne industrier.
Bare i løpet av de neste fem årene vil strømforbruket vårt trolig stige med 14 prosent (19 TWh), ifølge Statnetts kortsiktige markedsanalyse 2021-2026, som ble publisert i desember. Siden forbruksveksten vil bli størst i sør, kan Sør-Norge få et underskudd på strøm allerede i 2026, advarer analysen.
Men veksten i strømforbruket ikke vil stoppe der. I høst anslo NVE i sin langsiktige kraftmarkedsanalyse at kraftforbruket trolig vil øke fra 138 TWh i 2021 til et sted mellom 174 og 200 TWh i 2040.
Hvis vi ikke raskt får bygget ut mer fornybar kraftproduksjonskapasitet, kan visøkningen i strømforbruket gjøre at vi blir mer avhengige av å importere strøm fra andre land. Det vil igjen kunne føre til at strømprisene blir høyere enn det de ellers ville ha vært.
