Svak fornybarsatsing i statsbudsjettet

Finansminister, Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Stortingssalen i forbindelse med fremleggingen av Statsbudsjettet 2023.

Finansminister, Trygve Slagsvold Vedum (Sp) i Stortingssalen i forbindelse med fremleggingen av Statsbudsjettet 2023. Foto: Benjamin A. Ward/Stortinget

Regjeringens forslag til statsbudsjett bremser overgangen fra fossil til fornybar energi og gir ikke landet det grønne taktskifte det trenger. Energi Norge og Norwea mener det er helt nødvendig med endringer i innretningen på de nye skattene på vindkraft.

Felles pressemelding fra Norwea og Energi Norge

I forrige uke kunngjorde regjeringen at den foreslår økt skatt på vindkraft på land, blant annet ved å innføre grunnrenteskatt og en dobling av produksjonsavgiften. 

– Det vi har fått av nye detaljer utover pressemeldingene fra forrige uke, gjør ikke forslaget noe bedre. Alle er innstilt på at vindkraften skal bidra med mer skatt, men det må gjøres med en annen innretning enn det regjeringen foreslår. Skattesystemet må ta hensyn til at mange vindprosjekter har lav lønnsomhet og at det er store forskjeller mellom prisregionene i Norge, sier Eivind Heløe, direktør for fornybar og miljø i Energi Norge.

Regjeringen har som mål å videreutvikle Norge som en verdensledende, bærekraftig industrinasjon basert på fornybar energi. I tillegg skal den kutte klimagassutslippene med 55 prosent.

– For å få til dette trengs mer vindkraft på land, og da må regjeringen ha et skatteopplegg som sikrer investeringer i nye vindparker og gir økt produksjon. Stortingsflertallet må be en innretning som fungerer like godt som skatteleggingen av olje og gass har gjort. Der bidrar aktørene mye til felleskassa, men skattesystemet har fradrag, avskrivningsregler og andre ordninger som samtidig sikrer utvikling av ny produksjon. Det er det vi også må få til for vindkraften, sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør i Norwea.

Statnett forventer kraftunderskudd allerede i 2026 og det ligger heller ikke an til mye ny kraftproduksjon de nærmeste årene.

– Behovet for økt produksjon av fornybar energi er skrikende. Dersom Norge skal få lavere strømpriser i årene som kommer, så er det helt avgjørende at regjeringen endrer på skatteforslagene sine, påpeker Heløe.

Nytt konsesjonssystem drøyer

I proposisjonen til Stortinget skriver Olje- og energidepartementet at det samarbeider med Kommunal- og distriktsdepartementet om et høringsnotat med forslag til hvordan vindkraft framover skal behandles både etter energiloven og plan- og bygningsloven. Notatet sendes på høring høsten 2022.

– Vi har hørt lovnader fra regjeringen om at dette er rett rundt hjørnet i over ett år, så det er skuffende at dette ikke er klart tidligere. Manglende avklaring hindrer utbygging av landvind, noe regjeringen erkjenner er nødvendig for å unngå kraftunderskudd i 2026, sier Galaaen.

Noen lyspunkter i statsbudsjettet

NVE får ekstra penger slik at de kan styrke sakbehandlingskapasiteten. Dette har Energi Norge og Norwea vært opptatt av fordi det er helt avgjørende for at konsesjoner, nytt kraftnett og nye vindparker kan godkjennes raskere. Elavgiften blir halvert i januar, februar og mars dersom regjeringens forslag blir vedtatt.

– Dette er tiltak som isolert sett er positive for fornybarsatsingen, men gevinsten for fornybarsatsingen blir spist opp av de nye skattene dersom innretningen ikke endres, sier Galaaen.

Energi Norge og Norwea ber om følgende:
  • Få på plass en overgangsordning. Den må sikre at den nye grunnrenteskatten ikke fører til at eksisterende vindkraftprosjekter får problemer med å klare sine låneforpliktelser. Videre at den ikke reduserer den beskjedne lønnsomheten som de fleste eksisterende prosjekter har.
  • Sikre at den nye grunnrenteskatten blir en ren kontantstrømskatt med direkte utbetaling av negativ skatt uten fremføring slik som for nye investeringer i vannkraft.
  • Sikre at systemet stimulerer til inngåelse av langsiktige kraftsalgsavtaler ved at inntektene fra disse kan legges til grunn i skatteberegningen.
  • Sikre at grunneiererstatninger gjøres fradragsberettiget.
  • Øke produksjonsavgiften for nye vindkraftprosjekter til 2 øre, som foreslått, men holde avgiften for eksisterende prosjekter, som har dårligere bæreevne, på 1 øre.
  • Innføre en naturressursskatt på 1,3 øre for vindkraft, som foreslått, dog slik at denne ikke inngår i inntektsutjevningen, men går uavkortet til lokalsamfunnene med de faktiske inngrepene.
  • Heve innslagspunktet for grunnrenteskatt for vindkraft fra 1 MW / 5 turbiner til 10 MW, tilsvarende grensen for småskala vannkraft, for å sikre likebehandling mellom teknologier og legge til rette for mindre utbygginger av vindkraft på industrialiserte områder.

Les også brevet fra Energi Norge og Norwea til Stortinges finanskomité 4. oktober 2022.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: