Vindkraftnæringen ønsker tydeligere miljøkrav

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Knut Kroepelien og Åslaug Haga overrakte rapporten Vindkraft i Norge - god praksis i miljøhåndtering til statsråd Terje Lien Aasland. Foto

Knut Kroepelien og Åslaug Haga overrakte rapporten Vindkraft i Norge - god praksis i miljøhåndtering til statsråd Terje Lien Aasland.

En ny rapport viser hvordan vindkraft på land kan bygges og driftes på en måte som gjør at naturen blir tatt bedre vare på. Nå er vindkraftnæringen selv klar for tydeligere miljøkrav.

Rapporten gir råd om hvordan man kan utvikle landbasert vindkraft på en måte som tar mer hensyn til både naturen og miljøet. Den ble publisert og overrakt til olje- og energiminister Terje Aasland 8. juni, og er utarbeidet av Norconsult på oppdrag fra Energi Norge og Norwea.   

I rapporten finner man en rekke konkrete eksempler på god miljøpraksis fra utvikling, bygging og drift av norske vindparker. Noen av disse kan overføres til mange andre vindkraftprosjekter over hele Norge, mens andre er tilpasset mer spesifikke forhold.   

Samlet erfaring fra flere norske vindparker 

– Norge har i dag over 60 vindparker. Vi har nå samlet inn erfaringer fra flere av disse for å kunne gi råd om hvordan man kan bygge ut vindkraft på en måte som tar bedre hensyn til miljø og natur, og fører til mer sosial aksept, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge. 

– Vi er nødt til å bygge ut mer landbasert vindkraft dersom vi skal unngå en situasjon med kraftunderskudd før 2030. Dette bør gjøres på en så miljøvennlig måte som mulig, og vi håper at vår nye rapport vil bidra til det, legger han til.    

For å sikre at den neste generasjonen med vindparker får et mindre miljø- og naturavtrykk enn de vindparkene som finnes i Norge i dag, må miljøkrav stå sentralt i behandlingen av søknader om ny vindkraft, mener vindkraftorganisasjonen Norwea.   

– Vindbransjen har nå fått verdifull erfaring med bygging og drift av vindparker, og har lært mye om hvordan dette kan gjøres på en måte som er skånsom for naturen og omgivelsene rundt parken, sier Åslaug Haga, administrerende direktør i Norwea. 

– Det kan handle om alt fra mindre oppstillingsplasser og gjenbruk av gamle veier til biodammer og tilbakeføring av natur etter at anleggsarbeidet er ferdig. Slikt vil vi se mer av, og hva som er de riktige tiltakene for hvert enkelt prosjekt bør utbygger, myndighetene og vertskommunene finne ut av sammen, sier Haga.   

Viktig med lokal involvering 

I arbeidet med å etablere den neste generasjonen av landbaserte vindparker i Norge, er det viktig å involvere lokalsamfunnet på et tidlig stadium i planleggingsarbeidet. Dette for å sikre at lokale interessenter vil få en reell mulighet til å dele kunnskap om lokale forhold og påvirke prosjektet, mener Energi Norge og Norwea. 

– Vi oppfordrer kommunene til å ta en ordentlig prat med utbyggerne dersom det er interesse for utbygging hos dem. Da finner de ut av hvilke muligheter vindparken gir, og kan være med på utformingen av prosjektet fra start til mål, sier Haga. 

– Vindkraftutbyggerne bør i tillegg involvere lokale leverandører og entreprenører i utbygging og vedlikehold der det er mulig, og bidra til å skape lokale arbeidsplasser. Det er viktig at vindparkene fører til lokal verdiskapning og skatteinntekter til vertskapskommunen, legger Kroepelien til.  

Like før påske annonserte regjeringen at den igjen har åpnet opp for konsesjonsbehandling av vindkraft på land, og at NVE kan behandle søknader om nye vindkraftprosjekter i kommuner som samtykker til det. Konsesjonsbehandlingen av nye landbaserte vindkraftverk hadde da vært stanset siden våren 2019. 

Her er noen av rapportens eksempler på god miljøpraksis:

Restaurering av natur: Det er viktig at man legger til rette for at området der vindkraften bygges raskt kan gro tilbake etter anleggsfasen til slik det var før byggearbeidene startet. Det kan for eksempel gjøres ved å legge ut stålplater før kjøring på dyrket mark, og bruke disse som lager for turbinblader i anleggsfasen.  

Biodammer: Etablering av vindkraftanlegg krever areal. For å kompensere for areal som blir brukt til vindkraft kan man opprette egne naturområder for å ta vare på eller bedre levekårene for viktige arter som bor i nærheten. Disse områdene kalles biodammer, og kan for eksempel bidra til å få opp fuglebestander. 

Bruk av eksisterende vei i bratt terreng: Etablering av vindkraftanlegg har ofte ført til bygging av nye, slake veier slik at det skal bli mulig å komme frem; først til anleggsområdet, og deretter til vindturbinene når de er ferdige. Behovet for bygging av ny vei og dermed inngrep i terrenget kan reduseres ved å benytte en såkalt "blade-lifter", som løfter enden av turbinbladet og dermed gjør at transporten kan gå på eksisterende bratte og svingete veier.  

Mindre oppstillingsplasser: Ved bygging av vindkraftanlegg har det ofte blitt etablert store, flate oppstillingsplasser for maskiner og lagring av turbinddeler. Vindkraftutbyggeren kan redusere størrelsen på arealet som brukes til dette dersom den setter seg detaljert inn i turbinleverandørenes behov når det gjelder logistikk og kranoperasjoner på oppstillingsplass. 

Miljøansvarlig under bygging: Ved å utnevne en egen miljøcontroller, kan vindkraftutbyggeren følge anleggsarbeidene tett og redusere deres miljøpåvirkning. Denne personen bør ha myndighet til å gripe inn dersom det skjer uønskede hendelser som kan få negative følger for miljø og landskap. 

Begrense steinsøl: Når det sprenges i fjell, kan det komme stein på avveie. Dette er ofte vanskelig å få ryddet godt opp i. Det finnes gode eksempler på prosjekter der det ikke har oppstått steinsøl. I disse tilfellene har enten skytematter vært bruk konsekvent, og/eller en erfaren bergsprenger har ledet arbeidet. 

Bevaring av myr: Myrer fungerer som lagre for klimagasser, og disse gassene frigjøres når man bygger dem ned. Vindparker bør derfor føre til minst mulig nedbygging av myr. I arbeidet med detaljplan og i plangrunnlag er det av den grunn viktig å bruke et godt kartgrunnlag som viser myrforekomstene i området.  

Vinterdrift med snøscooter: Regelmessig brøyting kan ha negative konsekvenser, for eksempel for reindrift, annet dyreliv eller friluftsbruk. Bruk av snøskuter framfor brøytebil kan redusere påvirkning på dyrenes ferdselsmønster vinterstid og dermed reduserer negative effekter, blant annet ved at det ikke blir brøytekanter og at det blir færre forstyrrelser. 

Kranoppstillingsplass dekkes med skrint jordsmonn og tilbakestilles til sauebeite: Naturpåvirkningen til vindkraftanlegg kan reduseres dersom man tilbakestiller området rundt turbinene til slik det var før anlegget ble bygget. Dette har for eksempel blitt gjort ved et vindkraftverk som var bygget i et område som tjente som sauebeite. Her ble området tilbakestilt til sauebeite etter anleggsperioden, slik at sauer igjen kunne ferdes der.  

Kontrastmaling av turbinblader og -tårn for å forhindre fuglekollisjoner: Fugler kan risikere store skader og død dersom de kolliderer med et vindkraftanlegg. Risikoen for at fugler skal fly rett på en vindturbin kan reduseres dersom turbinbladene eller turbintårnet males i en annen farge enn hvit, slik at disse blir mer synlige. Det har blitt fastslått av forskningsprosjektet INTACT, som er ledet av Norsk institutt for naturforskning (NINA), at dette har effekt. Dette prosjektet er støttet av Norges forskningsråd og initiert av Energi Norge, og resultatene har vakt stor, internasjonal interesse.    

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: