Foto:Andrea Piacquadio / Pexels
Energi Norge fikk i fjerde kvartal ni nye medlemmer:
Fornybaren er en podkast fra Energi Norge med alle rettigheter innen fornybar energi. Fornybartenderne Bendik Solum Whist og Aslak Øverås leverer dagsaktuelle problemstillinger rett til din podkastavspiller. Vi gir deg oversikten over alle episodene her.
Foto: Dag Spant
I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021 ble det foreslått å endre innretningen av grunnrenteskatten slik at den med virkning fra 2021 skal være utformet som en kontantstrømskatt med direkte skattemessig utgiftsføring av investeringene.
Endring av grunnrenteskatten har vært en prioritert oppgave for Energi Norge over flere år og selv om kontantstrømskatt ikke har vært vår foretrukne modell, viser analyser basert på konkrete prosjekter at dette er et relativt treffsikkert investeringsinsentiv.
Forslaget om innføring av kontantstrømskatt fra 2021 ble vedtatt i Stortinget i desember og gir grunn til forventninger om realisering av flere marginale opprusting- og utvidelsesprosjekter.
1.desember behandlet Stortinget innstillingen fra energi- og miljøkomiteen om vindkraft på land av 24.november, på bakgrunn av Stortingsmelding 28 om "Vindkraft på land. Endringer i konsesjonsprosessen" av 19.juni. En rekke forslag forelå, men debatten viser at det i Stortinget er bred enighet om at skal samfunnet gjennomføre omstillingen til avkarbonisering trengs mer fornybar strøm til elektrifisering og bedre lokal forankring av vindkraften. Da kreves det blant annet ordninger slik at mer av verdiene fra vindkraft legges igjen lokalt. I forkant av behandlingen hadde Energi Norge en rekke møter med partier og organisasjoner. Vi arbeidet også bredt om et felles innspill om lokal kompensasjon og vindskatt. Energi Norge mener dette best løses gjennom konsesjonssystemet. Stortinget vedtok at det i revidert nasjonalbudsjett våren 2021skal komme med "en vurdering av hvordan lokal kompensasjon og forutsigbare rammebetingelser for vindkraft kan sikres". Energi Norge arbeider videre med vindskatt.
Foto: Fredrik Ringe / Lyse
RME fikk våren 2019 i oppdrag av OED å gjøre en gjennomgang av driftskoordinering i kraftsystemet. Bransjen har hatt et flerårige arbeid med Distribusjonssystemoperatør (DSO)-rollen: DSOer må få disponere flere driftsverktøy i eget distribusjonsnett, inklusive koordinering med andre DSO-er og med TSO. RMEs anbefaling var derfor imøtesett med stor interesse.
Anbefalingen inneholdt flere positive elementer, men bransjens holdning etter grundig behandling er at RMEs anbefaling er mindre klar på behovet for å styrke DSO-rollen enn forventet. Derimot skjerpes kravene til DSOene.
Vi støtter økt informasjonsutveksling, koordinering og spredning av beste praksis, men savner oppfølging av ekspertgruppens forslag om å gi DSO-ene flere driftsvirkemidler i eget nett. Dette har vært drøftet med RME sammen med aktive medlemmer. Vi opplever god dialog med både RME og OED i kjølvannet av ekspertgruppens rapport.
Intensivering av digitalisering er gjennomgående i anbefalingen og vi antar Digitaliseringsforum som foreslås vil bli etablert i løpet av våren.
Standard nettleie- og tilknytningsvilkår for forbrukere ble utarbeidet i samarbeid med Forbrukerombudet i 2007. Vilkårene er gradvis foreldet, først og fremst som følge av endringer i de til enhver tid gjeldende forskrifter under Energiloven. Her nevnes endringer rundt anleggsbidrag som ikke lengre stemte med vilkårene. Dette gjaldt også vilkår for næringskunder.
Arbeidet startet årsskiftet 2019/20. Prosessen ble forsinket som følge av ny NEM-forskrift som sier at RME skal godkjenne vilkår eller metoder for tilknytning til og bruk av nettet. Forslag til nye vilkår ble sendt RME 1. mai. RME konkluderte med at de ikke kunne godkjenne vilkårene i sin daværende form, men skulle vurdere annen godkjenningsprosess. Dette ville dra ut i tid. Det var ikke uventet, da anslagsvis 40-50% av vilkårene kommer fra lovverk hvor RME ikke har kompetanse. Arbeidet med vilkårene ble fullført basert på innspill fra RME, Elklagenemnda og medlemmer. I desember 2020 ble nye standardvilkår både for forbrukere og næringskunder sendt Energi Norges medlemmer.
Regjeringen ved Olje- og energiministeren har satt seg fore å bygge en nasjonal, felles virkelighetsforståelse i klima- og energipolitikken. Energi Norge jobber for å sikre fornybarnæringens interesser i denne prosessen. Målet for Energi Norge er en stortingsmelding som befester synet på fornybarnæringen som egen næring, ikke bare en innsatsfaktor. I vårt høringsinnspill som ble oversendt departementet i desember 2020 og fulgt opp i møter i etterkant har vi argumentert for en politikk som tilrettelegger for forsert elektrifisering hjemme og økt verdiskaping på basis av norske fornybarressurser, -teknologi og kompetanse, hjemme og ute; En utvikling av kraftmarkedet og -systemet basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet og god markedsadgang (utvekslingskapasitet) og at dette er det eneste som kan sikre økt verdiskaping i både fornybarproduksjon og foredling; Viktigheten av å opprettholde å styrke det norske konkurransefortrinnet med et effektivt og robust kraftsystem der nettkostnadene holdes nede; Viktigheten av et tett og godt energi- og klimasamarbeid med EU for å realisere alle målsettinger.
Fornybarnæringen har alltid satt personvern høyt. I 2016 kom EUs personvernforordning (GDPR), som ble en del av norsk lovgivning i 2018. Underveis i denne prosessen så bransjen behov for å styrke arbeidet ytterligere, og utarbeidet en veileder for personvern i 2017. Dette ble tatt videre i 2018, hvor vi utarbeidet en norm for personvern. Vårt inntrykk var at mange benyttet disse dokumentene, og etter flere innspill og forslag om presiseringer og justeringer, ble det besluttet å utarbeide en bransjestandard for personvern. Denne ble lansert i desember 2020 og erstattet samtidig veilederen og normen. Etter vår oppfatning har standarden blitt ett nyttig dokument for medlemmene, ikke minst siden mer enn 20 selskaper/medlemmer har deltatt i utarbeidelsen av dokumentene gjennom nærmere 20 arbeidsmøter. Vi vil gjerne benytte anledningen til å takke disse. Arbeidet har vært ledet av EY.
Lansering av Fornybarometeret 2020, høstutgave om status for elektrifiseringen
Arbeidet med høringer på pågående EU-prosesser: ETS, Fornybardirektiv, Retningslinjer for støtte til energi og miljø, regulering bærekraftig finans (taxonomi)
Arrangert digital Markedskonferanse
Ferdigstilling av kravene i Trygg strømhande
Oppdatering av bransjenorm for opprinnelsesgarantier
Tilgjengelig handelskapasitet på mellomlandsforbindelsene, inkl felles arrangement med Tysk søsterorganisasjon om Nordlink.
Energi Norge inngår i et bredt samarbeid som skal bidra til å gjøre norsk havvind til lønnsom eksportindustri, grønne arbeidsplasser og lavt miljøavtrykk for vindkraft.
Nå har staten gått inn med 120 millioner kroner over åtte år til Forskningssenteret for miljøvennlig energi gjennom NorthWind.
Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) er tidsbegrensede forskningssentre som har en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energi- og miljøområdet. Ordningen finansieres av Norges Forskningsråd. Endelig er det igjen kommet et FME på vindkraft, som dette vil gi nyttig ny kunnskap på området.
Senteret ledes av SINTEF sammen med Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), Norges Geotekniske institutt (NGI), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Universitetet i Oslo (UiO).
NorthWind skal bidra til lønnsom norsk eksportindustri innen havvind, nye grønne jobber, og vindkraft som respekterer natur og mennesker.
Energi Norge fikk to nye innovasjonsprosjekter i høstens utlysning fra forskningsrådet. Det ene prosjektet skal se på batteri og det andre prosjektet skal ta for seg klima og miljøavtrykk I nettvirksomheten. Energi Norge vil sitte som prosjekteier for prosjektene. Energi Norge skal også bidra som koordinator for kompetanseprosjektet FishPath, som er tilknyttet HydroCen.
Nettselskapene vil benytte batterier som forsterkning i nettet. Batterier er en langt mer forutsigbar fleksibilitetsressurs for nettselskapet enn sluttbrukerfleksibilitet. Og batterier kan være alternativ til nettforsterkning for å bedre spenningskvalitet eller redusere makseffekten.
Prosjektet skal prosjektet gi nettselskaper et rammeverk for kartlegging og dokumentasjon av miljømessig bærekraft for etablering, drift/vedlikehold og nedbygging med ombruk eller gjenvinning av komponenter. Dermed bidrar det til at nettselskapene får oversikt over hvilke miljøutfordringer som er relevante, slik at de kan utvikle strategier og sette mål for det miljømessige bærekraftsarbeidet internt.
I FishPath skal man få kunnskap om hvordan menneskeskapte strømvirvler kan brukes til å styre laks, ørret og ål mot trygge vandringsveier forbi kraftverket. For vannkraftnæringen vil prosjektet gi viktig kunnskap for å redusere uheldige miljøvirkninger av vannkraft og samtidig ivareta produksjonen av fornybar vannkraft.
De to delegasjonene forhandlet i to dager før det ble brudd. Her fra oppstarten, da optimismen fortsatt rådet. Foto: Energi Norge
Tariffoppgjørene ble utsatt fra våren til høsten 2020 grunnet pandemien. Lenge var det åpent om det i det hele tatt kom å bli revisjoner av overenskomstene, men det ble det. I og med det i forrige hovedoppgjør i 2018 ble gjennomført som et samordnet oppgjør var det nok et behov for fagforeningene å få gjennomført oppgjør på vanlig måte. De viktigste oppgjørene i vårt område har vært:
For å starte arbeidet med å forankre den nye HMS-strategien for 2021-2025 satte årets HMS-konferanse, "Krafttak for arbeidsglede", søkelys på ledelsen i Fornybarnæringen. Vi utfordret dem til å fortelle om hvordan de systematisk arbeider for å fremme en god HMS-kultur i sine egne selskap. Vi fikk oppleve et knippe ledere med et personlig engasjement for sine ansatte.
På årets nettkonferanse snakket vi om hvor viktig det er med engasjerte ledere for å fremme et godt psykososialt arbeidsmiljø i det daglige, og ved små og store omstillingsprosesser. Det er viktig for Energi Norge at vi basere våre anbefalinger på faktakunnskap. Pål Molander, leder av STAMI, innledet om det viktige arbeidet de gjør for å fremskaffe slik kunnskap.
Vi har laget en lanseringsplan for den nye HMS-strategien som vil ta i bruk målrettede tiltak inn mot ledelse og styrer i Fornybarnæringen. Men for å lykkes er det viktig at vi også jobber med "HMS-folket". De skal etterspørre engasjement, støtte sine ledere i arbeidet med HMS-løftet og bidra med kompetanse. Her blir det spesielt viktig å arbeide med forankring i næringens eget HMS-nettverk. Energi Norge har sammen med HMS fagforum gjort et arbeid for å øke kvaliteten og aktiviteten i dette nettverket fremover.
Regjeringen lanserte i vår en kompetansepakke på 190 millioner krone, bl.a. ble det opprettet et bransjeprogram for elektro-, automasjon-, fornybar- og kraftnæringen. Bransjeprogrammet har mottatt 15 millioner Kunnskapsdepartementet via Kompetanse Norge som administrerer programmet. I statsbudsjettet for 2021 videreføres alle bransjeprogrammene med en ny felles pott på 90 millioner kroner.
Energi Norge har sammen med bransjestyret utviklet gode tilbud for etter og videreutdanning. Alle tilbudene ligger på Kompetanse Norge sine sider.
Kursene er gratis og åpne for alle som jobber i fornybarnæringen og tilstøtende næringer.
Det er utviklet etterutdanning for energimontorer og energioperatører, og spissede kurs innen digitalisering for ingeniører og sivilingeniører. Kursene spenner fra kvalitetsledelse til vern og overvåking av distribusjonsnett, vedlikehold av vannkraftgeneratorer, fiber, digitalisering, prosjektledelse og kommunikasjon og forhandlingsforståelse.
Kursene foregår digital ved en rekke anerkjente studiesteder slik som NTNU, Fagskolen i Vestfold og Telemark, Høgskulen på Vestlandet, Steinkjer Fagskole og KRM.
Tross restriksjoner knyttet til covid-19 situasjonen i landet vårt, så har Energi Norge klart å holde trykket oppe på kompetansetilbudet.
Nye måter å møtes på ble gjennom høsten "normalen", og totalt 38 arrangement har blitt avholdt med rekordstor deltakelse. Fjerde kvartal hadde det høyeste deltakertallet i 2020. Det gir god motivasjon å se at medlemmer og andre interesserte slutter opp om det digitale kurs- og konferansetilbudet innen en rekke fagområder i fornybarnæringen.Mange av Energi Norge sine faste store møteplasser ble avholdt digitalt dette kvartalet, og vi trekker fram konferansene:
HMS-konferansen ble delt opp i tre moduler og gjennomført over tre dager. Det var live-sending fra studio i Oslo i kombinasjon med opptak som ble sendt ut på senere tidspunkt. Konferansen ønsket å utfordre lederne i bransjen til å fortelle hvordan de systematisk arbeider for å fremme god HMS-kultur i sine selskaper. Krafttak for arbeidsglede, og at alle skal trives på jobb og komme hele og glade hjem – var det hovedbudskapet for konferansen.
Markedskonferansen var en digital sending over to formiddager. I en stadig mer digital verden hvor konkurranse og partnerskap går hånd i hånd, er det desto vanskeligere å vinne kundens gunst. Kundetilfredsheten varierer blant strømselskapene i Norge, og vi opererer i en bransje hvor alle tilbyr et produkt som er såpass likt og med stor konkurranse. Konferansen satt søkelys på innovasjon og partnerskap – og hvordan man kan lykkes i et krevende marked. Hvordan få et tryggere og enklere strømmarked, var ett av mange budskap på konferansen.
Elmåledagene er en fast møteplass for de som jobber med måleverdihåndtering, AMS, kontroll av målere og kvalitetssikring av måleverdier hos nettselskapene. Konferansen arrangeres hvert år i samarbeid med REN, og ble denne gangen avholdt digitalt via Teams. Meget god oppslutning og gode tilbakemeldinger er fint å ta med seg videre, selv om møteplassen denne gangen ble annerledes enn vanlig. En rekke aktuelle tema sto på dagsorden, slik som nettnytte, status på Elhub etter 1 års drift, plusskunder, status for stikkprøveordningen og andre relevante måletekniske tema.
Årets siste konferanse og normalt en god fysisk møteplass for nettbransjen i førjulstiden. Grunnet smittesituasjonen ble også denne konferansen omgjort til en to dagers livesending. Konferansen tok mål av seg å være uten en rød tråd! Dette henspilte på at mange viktige enkelttemaer for fremtidens nettselskap ble belyst, slik at vi med økende elektrifisering kan unngå fordyrende nettutbygging og (rød-)glødende linjer og kabler. Konferansier Mads Hadler loset deltakerne gjennom 6 aktuelle fagsesjoner, og begge dager ble avsluttet med live workshops.