Energi Norge

Innhold

  • Energi Norge
  • Fornybarnæringen i koronaens tid – og etterpå

Fornybarnæringen i koronaens tid – og etterpå

Nyhet, Medlemskap og fordeler

Publisert

Mann. Foto

Påskehilsen fra Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge.

Kjære alle medlemmer i Energi Norge,

Det pågår nå et intenst arbeid for å holde de økonomiske hjulene i gang i Norge, samtidig som de nødvendige koronatiltakene får tid til å virke. Vi står antakelig overfor den største krisen i næringslivet siden 1945. BNP vil falle med flere prosent i 2020, rundt 300 000 mennesker er permitterte eller sagt opp, over 30 prosent av NHOs medlemsbedrifter oppgir at de risikerer å gå konkurs. Livsverk innen reiseliv, kultur og handel er lagt i grus på få dager. Lønnsoppgjøret er utsatt til høsten, og vil måtte preges av det økonomiske tilbakeslaget.

Utfordringer i kø - også for vår næring

Vi i fornybarnæringen treffes ikke like hardt fordi samfunnet trenger strøm selv om den økonomiske aktiviteten går ned. Samtidig viser våre undersøkelser at 30 prosent av Energi Norges medlemmer vurderer permitteringer og at over 40 prosent merker lavere etterspørsel. Koronatiltakene med tilhørende etterspørselssvikt og lave CO2-priser kommer som kjent i tillegg til uvanlig ubalanse i det nordiske kraftmarkedet som følge av fulle magasiner og en mild vinter. Det gir svært lave priser. 2020 vil bli et tøft år også for oss og våre eiere.

Dette skulle ha vært en periode på året hvor fornybarnæringen brukte Vinterkonferansen og generalforsamlingen til å se på mulighetene for klimakutt og verdiskaping

Dette skulle ha vært en periode på året hvor fornybarnæringen brukte Vinterkonferansen og generalforsamlingen til å se på mulighetene for klimakutt og verdiskaping i fullelektrifiseringen av Norge. Nå er det brått blitt til en periode med krisehåndtering og skadebegrensning.

Fornybar produksjon

Foto: Agder Energi

Samtidig er det viktig å holde fast ved det grunnleggende. For det første: det er ingen ukontrollert sykdomssituasjon i næringen, selv om noen selskaper er hardere rammet av smitte enn andre. For det andre: Forsyningssikkerheten opprettholdes. Energi Norge har sammen med medlemmene jobbet for å legge til rette for testing av kritisk personell, tilstrekkelig barnehage- og skoletilbud samt åpne reiseveier og fleksibilitet for mannskap. Vi jobber godt i myndighetenes kriseorganisasjon KBO. Flomsituasjonen som med stor sannsynlighet vil komme denne våren er godt forstått. Viktigheten av raske beslutninger og kapasitet i nettet og ut av landet er kommunisert på alle nivåer. Fornybarnæringen skal levere samfunnets viktigste vare når det trengs som mest.

Akutt betalingssvikt for strømregninger i bedriftsmarkedet vil avbøtes gjennom kontantutbetalinger for faste kostnader som vi har fått til sammen med NHO i dialog med regjeringen. Dermed kan vi unngå følgevirkninger i kraftmarkedet. Hvis ordningen mot formodning ikke skulle fungere, har vi sammen med Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) og Distriktsenergi spilt inn behov for en særskilt statlig garantiordning.

Så må vi nå spørre oss hvordan vi ved utgangen av denne krisen skal kunne skape større verdier og nye arbeidsplasser. Kan vi som Churchill skal ha formulerte det "se muligheter i utfordringene"? Vi kan være sikre på at det vil bli forhandlet om omfattende stimuleringspakker på Stortinget i tilknytning til revidert nasjonalbudsjett (RNB) og statsbudsjettet for 2021, og at det politisk vil være ønske om å særlig legge til rette for grønn vekst, altså kutte klimagassutslipp samtidig som aktiviteten sikres i økonomien. I mangel av en fysisk talerstol, la meg dele noe korte betraktninger om dette før den spesielle påsken vi nå går inn i:

Få frem lønnsom produksjon av fornybar energi

I februar la regjeringen bort Sanderud-utvalgets forslag om endringer i de kommunale skatteordningene for vannkraft. Det var klokt. Forslagene bidro ikke til å gjøre oppgradering og utvidelse av eksisterende kraftverk lønnsomt for selskapene. Spørsmålet er hva som skjer med friinntekten i grunnrenteskatten? Utvalget pekte jo selv på at forutsetningene for at grunnrenteskatten skal virke nøytralt ikke er til stede. Energi Norge har stablet på beina den bredeste allianse vi har sett på vårt område noen gang for å formidle til regjeringen at økning av friinntekten vil være et godt grep. Alt fra Natur og Ungdom til Industri Energi støtter oss sammen med LO, KS og NHO. Spørsmålet blir om regjeringspartiene kan se at dette også er en viktig stimulans inn i 2021-budsjettet etter koronakrisen. Vi har tatt dette opp på alle nivåer med regjeringspartiene, men arbeider også inn mot opposisjonen med sikte på stortingsvalget i 2021.

Kanskje kan noen kommuner igjen se behovet for verdiskapende grønn næringsaktivitet når koronaviruset legger seg

Fosen project Norway

Foto: Frank Boutrup Schmidt

Når det gjelder vindkraft på land, er det helt nødvendig å få i gang igjen konsesjonssystemet slik at ikke utviklingen stopper opp. Energi Norge har sammen med Norwea foreslått tilpasninger i konsesjonssystemet. I tillegg har vi utredet mulige skatteendringer for å la en større andel av verdiskapingen ligge forutsigbart igjen hos vertskommuner. Kanskje kan noen kommuner igjen se behovet for verdiskapende grønn næringsaktivitet når koronaviruset legger seg, inntektene svinner hen og kostnadene er store? 

Et helt sentralt tema fremover blir også endringer av vannkraftkonsesjoner ut fra de regionale vannforvaltningsplanene. I den kost-nytte vurderingen som skal legges til grunn for å vurdere økt slipp av vann til naturmiljø, vil sumvirkninger for forsyningssikkerhet være viktige. Her har vi et viktig utredningsarbeid gående i nært samspill med dere som medlemmer og Statnett.

Vi må være innstilt på at det vil komme opp nye spørsmål om tiltakspakker for særlige typer teknologier for å få "fart på Norge" etter koronakrisen, typisk innen flytende havvind og sol. Vår vurdering er at det er bra med solide FoU-løp på umodne teknologier, men at det etter koronakrisen er enda viktigere for kunden og landet å legge til rette for lønnsom fornybarproduksjon i et marked slik at vi kan skape verdier i fornybar energi, ikke forbruke verdier. Det er også lett å se for seg nye diskusjoner om andre deler av skattesystemet, herunder utgiftsføring og avskrivningsregler. Den debatten skal vi forberede i våre fagutvalg inn mot RNB.

Et dynamisk marked for fullelektrifisering

Trolig vil tiden arbeide vår vei gjennom lavere priser på vindkraft i våre naboland og derved økt nytte av utveksling for industrien

Regjeringen valgte den 25. mars å utsette behandlingen av konsesjonssøknaden for kraftkabelen NorthConnect, med henvisning til behovet for å høste driftserfaring fra de to kablene til Storbritannia og Tyskland som er under bygging. Flertallet på Stortinget har nå sluttet seg til denne tilnærmingen i sin behandling av de ulike dok 8-forslagene om å stanse prosjektet. Stortinget ber igjen regjeringen om en lovproposisjon om at kun Statnett kan eie og drive mellomlandsforbindelser, men sier ikke eksplisitt nei til prosjektet. Det er en mager trøst. At Norge skal legge til side et lønnsomt klimaprosjekt i milliardklassen i disse dager er nesten uforståelig, men debatten har så langt blitt preget av marginale fordelingsvirkninger og industriens konkurransekraft. De hensynene kan håndteres på langt bedre måter. Trolig vil tiden arbeide vår vei gjennom lavere priser på vindkraft i våre naboland og derved økt nytte av utveksling for industrien, samtidig som Norge etter koronakrisen kommer til å trenge handelsinntekter desperat. Det er mulig å bruke de to-tre årene vi nå har til få klar overtakelse til Statnett i tråd med kommende lovendring, samt øke kunnskapen om nytten av handel og driftskonsekvenser av den økte kapasiteten som skal til for Statnett. Vi får bare håpe at Danmark og andre i mellomtiden ikke tar beslutninger som gjør at de vil kunne høste verdiene av den regulerbare vannkraften vår på vei til Storbritannia.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA Forbruekrbilder tatt av fotograf Caroline Roka for Energi Norge i desember 2019

Foto: Caroline Roka / Energi Norge

Vinteren har vært preget av kritikk fra Forbrukerrådet om tilstandene i sluttbrukermarkedet for strøm og særlig bruken av avtaler med såkalt "variabel pris". Energi Norge har på den ene siden pekt på at det er svært få klager sammenliknet med antall leverandørbytter, og at det vil være uheldig å innføre forbud mot bestemte typer avtaler. Konkurransetilsynet har pekt på det samme. Vi har samtidig tatt kritikken på alvor og pekt på fire hovedgrep som vil gjøre markedet enklere og tryggere for kundene: omlegging av strømprisportalen slik at varige avtaler over seks måneder kommer tydeligere frem, høyere terskel for å etablere seg som leverandør, sterkere tilsyn og sanksjoner og ikke minst en bransjestandard for god strømhandel. Vi tror at næringen gjennom en standard som klargjør kompetansebehov for selgere, verdige rammer for oppsøkende salg og tydelig informasjon om varighet, pris og endringer av pris vil forebygge at myndighetene innfører strengere krav. Vi vet at situasjonen i sluttbrukermarkedet er sentral for omdømmet til hele næringen og at det er forbedringspotensial - selv om vi har blant de mest velfungerende strømmarkedene i Europa. Erfaringene fra koronakrisen vil nok også prege diskusjonen om utvikling av gjennomfaktureringsordningen og svakhetene der.

Oseberg feltsenter

Foto: Norsk olje og gass / Tom Haga

Når krisen kommer over i en ny fase er det store muligheter til å få ytterligere fart på fullelektrifiseringen av Norge. De siste månedene har regjeringen skjerpet sine klimamål for 2030 til 50-55 prosent reduksjon fra 1990. Samtidig vil EUs Green Deal - selv med mulige utsettelser på grunn av koronakrisen - øke behovet for klimatiltak som virker raskt. Equinors planer for 40 prosent kutt av utslipp på norsk sokkel innen 2030 og klimanøytralitet i 2050 vil gjøre behovet for elektrifisering med strøm fra land enda større. Fagbevegelsen har kalt dette den største bestillingen til vår næring i nyere tid. Det er i hvert fall slik at når krisen går over i neste fase vil restruktureringen av olje- og gassnæringen bare skyte fart. Vi kan bli nøkkelen til utslippskutt og verdiskaping i denne sektoren på samme måte som vi har vært det i generasjoner for kraftintensiv industri. Maritim sektor vil også ha store behov for omstilling og hvor elektrifisering utgjør et mulig konkurransefortrinn. Samspillet med fjernvarme, hydrogen og biodrivstoff vil være avgjørende for at målene for fullelektrifisering kan nås.

Energi Norge vil nå sammen med NHO vurdere hvordan offentlige anskaffelser, Enova-støtte og andre virkemidler kan styrkes for å få frem de elektrifiseringsløsningene vi trenger for et konkurransedyktig norsk næringsliv, samtidig som statsstøtteregelverket ligger fast.

Et mer effektivt nett som håndterer mer strøm

De peker på at nettet vil frakte mye mer strøm og at enhetskostnadene derfor kan gå ned hvis vi bygger et smart kraftsystem.

Energi Norge la før jul frem en studie fra DNV GL som viste at vi kan elektrifisere Norge uten at nettleien nødvendigvis går opp for forbrukerne. De peker på at nettet vil frakte mye mer strøm og at enhetskostnadene derfor kan gå ned hvis vi bygger et smart kraftsystem. Gjennom studien har vi fått bekreftet at det er minst fire områder vi må arbeide systematisk med hvis dette skal bli en realitet. For det første trenger vi smartere nettleie (effektprising) som gjør det lønnsomt å lade elbilen på natten og ikke den timen på ettermiddagen når "alle skal gjøre alt". Priser er viktige for å stimulere adferdsendringer, teknologiutvikling og nye tjenester. For det andre et løft innen digitalisering og datautveksling basert på en felles informasjonsmodell for nettet. Her står DIGIN-prosjektet vårt sentralt. For det tredje tilpasning av rettigheter og plikter for DSO-er slik at de kan håndtere systemet smartere, for eksempel gjennom systemvern, aktiv bruk av bedre koblingsbilder, planlegging av flaskehalser med mer. Her er DSO-pilotene våre og NVEs ekspertgruppe for DSO-rollen sentral. Å stille krav til bruk av eksisterende standarder og utvikle nye avgjørende for samspill mellom komponentene og aktørene i systemet. Til sist vil også oppgraderinger og nye investeringer i linjer og kabler være nødvendig fremover. Her kan man også vurdere nye løsninger som for eksempel bruk av batterier.

I tiden fremover er vi i Energi Norge særlig spente på tiltak for likere nettleie og gjennomføring av selskapsmessig og funksjonelt skille. Vi har lenge hevdet at systemfeilen hvor inntektene fra produksjon ikke tilfaller det kraftnettet produksjonen er tilknyttet, må utbedres. Og med en balansert utjevningsordning etter modell av den som tidligere ble finansiert over statsbudsjettet, samt en mulighet for ledende personer i morselskap til å sitte i styret i nettselskap, vil næringen kunne utvikle seg godt i grenseflaten mellom energipolitikk og distriktspolitikk og i grenseflaten mellom monopol og marked. Vi opplever at myndighetene har lyttet til innspillene våre i disse krevende sakene.

En samlet næring har større gjennomslagskraft over tid
Foss

Foto: Pixabay

Vi ser sammen betydningen av et velfungerende og effektivt marked med kunden i sentrum, samtidig som vi skal sikre god fordeling av kostnader og verdier over hele landet.

Vi går nå til påske i en utrygg tid med mørke økonomiske skyer hengende over både samfunnet og fornybarnæringen. Da er det enda viktigere enn før å stå samlet og å bygge kompetanse. Samlet på tvers av landsdeler, størrelse og type selskap, ulike deler av verdikjeden og forskjellige teknologier. De siste månedene har vi sammen med Distriktsenergi, Norwea og LVK, bare for å nevne noen, kunne enes om de store utviklingstrekkene. Vi ser sammen betydningen av et velfungerende og effektivt marked med kunden i sentrum, samtidig som vi skal sikre god fordeling av kostnader og verdier over hele landet. Det krever noen kompromisser, men gir oss større gjennomslag over tid.

Energi Norge har de siste ukene snudd seg raskt rundt og tilrettelagt for digitale kurs og møteplasser. Vi får gode tilbakemeldinger på at man ikke må reise med fly for å lære siste nytt om funksjonelt skille – og andre temaer. Denne teknologiutviklingen og lagfølelsen gir håp for fremtiden.

God påske, ta vare på dere selv og hold dere friske. Ikke nøl med å ta kontakt - også i den stille uken - dersom noe oppstår. Vi er her for dere og sammen skal vi hjelpe samfunnet tilbake på sporet mot et fornybart og fullelektrisk Norge!