Energi Norge

Innhold

Kvartalsrapport for andre kvartal 2018

I Energi Norges kvartalsrapport kan du lese om hva vi har arbeidet med det andre kvartalet i 2018.

Energibruk og klima

Foto: Roberto Marsanasco

I Energi Norges kvartalsrapport kan du lese om hva vi har arbeidet med det andre kvartalet i 2018.

  1. Fornybar energi
  2. Strømnett
  3. Marked og kunder
  4. Arbeidsliv
  5. Arrangement
  6. Kommunikasjon og samfunnskontakt

Fornybar energi

Fornybar produksjon

Foto: Sira-Kvina Kraftselskap

Vannkraft

Vanndirektiv og revisjoner

Regjeringen avgjorde i juni at det ikke skal gjøres endringer i organiseringen og ansvaret for å utvikle nye regionale vannforvaltningsplaner etter vannforskriften (vanndirektivet) for 2016 - 2021. Dette er beklagelig sett ut fra erfaringene med planrunden 2010 – 2015, og Energi Norges standpunkt. Energi Norge var positive til forslaget om ny vannforskrift med forenkling og sterkere nasjonalt ansvar. Arbeidet med regionreform gjorde at det ble vanskelig å ta dette ansvaret bort fra fylkeskommunene. Det er allikevel fortsatt et mål for regjeringen at arbeidet skal forenkles, effektiviseres og baseres på godkjente planer fra 2016. Energi Norge vil arbeide for at planene kun skal være en slik oppdatering av eksisterende planer. Her må krav til ny kunnskap og dokumentert positiv nytte/kost bak nye forslag til miljømål og –tiltak inkluderes. Det er god kontakt med sentralforvaltningen, og sammenfallende syn på en slik gjennomføring.

13. juni arrangerte Energi Norge et bredt verksted for medlemmene med god deltakelse. Oppfølging av de foreliggende forvaltningsplanene, med endring av konsesjonsvilkår gjennom revisjon, omgjøring og innkalling var sentralt. OED, KLD og NVE var tilstede og ga innspill, og var også aktive i diskusjonene. Dette er et viktig saksområde for Energi Norge og medlemmene for tiden, og det er avgjørende å få disse prosessene inn i et godt spor fra starten.

Noen få revisjonssaker er gjennomført, og tre nye innstillinger fra NVE kom i juni. I to saker var det lite krafttap, mens i Surna er det foreslåtte kostbare tiltak i form av direkte utgifter, tap av produksjon og fleksibilitet. Dette er et nasjonalt laksevassdrag og det var mange krav. Energi Norge vil sammen med medlemmene fortsette arbeidet for å begrunne verdien av regulerbar vannkraft og regulering av vassdrag. Energi Norge vil også bidra til avklaring av prinsipielle spørsmål i saker om vilkårsendring. Særlig er omgjøring og innkalling etter vannressurslovens §§ 28/66 en ny sakstype der den juridiske tilnærmingen bør avklares bedre.

Det kan ventes mange avgjørelser i saker om vilkårsendringer framover, og Energi Norge prioriterer saksområdet høyt. Nye verksted, møter og myndighetsarbeid skal gjennomføres.

Ny produksjon

Status for elsertifikatordningen

Sertifikatprisene på kontrakter frem til og med mars 2020 har økt kraftig gjennom kvartalet. Økningen har akselerert ytterligere gjennom juli og august, og tredje september lå spotkontrakten på 27 svensk øre / kWh. Kontraktene med leveranse lenger frem ligger stabilt på et prisnivå rundt 3 øre / kWh. Dette prisbildet reflekterer at vi nå har en betydelig sannsynlighet for mangel på sertifikater ved annulleringen våren 2020. Ekstremsommeren 2018 med svært lite vind og nedbør, og tilsvarende lav sertifikatutstedelse, har økt denne sannsynligheten. Dette har markedet registrert. De lave prisene i den lange enden av markedet reflekterer at det ventes mye ny produksjonskapasitet inn i markedet i 2020 og årene etter og derfor igjen mer enn nok sertifikater.

Myndighetenes elsertifikatrapport for andre kvartal er oppsummert i tabellen nedenfor:

#005

Myndighetenes elsertifikatrapport for andre kvartal 2018


Tabellen viser at det i Norge vil bli bygget mer fornybarkapasitet enn hva norske forbrukere finansierer. Sammen med Sverige kommer vi til å overoppfylle 28,4 TWh-målet med veldig god margin. Det gjenstår ifølge myndighetenes tall å beslutte 5,8 TWh før også 2030-målet på 46,4 er oppfylt. I tillegg er det bred enighet om at myndighetens tall ikke fanger opp alle besluttede prosjekter. Konsulentfirmaet Bodecker skriver for eksempel i sin månedssammenfatning (publisert 28. august) at det da gjensto knapt 2 TWh å beslutte før 46,4-målet er nådd.

De siste tallene setter søkelyset på den pågående kontrollstasjonen. Det mest sentrale temaet her er å få på plass en ordning som kan sette et stopp for utbyggingen av sertifikatberettigede anlegg i Sverige når målet er nådd. Energimyndigheten skal levere sitt forslag i desember og så skal det sendes på høring, før Riksdagen kan behandle saken. Det synes nå lite sannsynlig at man lykkes med å få på plass en god ordning før målet er overoppfylt. De lave prisene i den lange enden av markedet kan tyde på at markedet deler vurderingen av at det er stor risiko for at målet blir overoppfylt.

Vindkraft

Det er fortsatt stor aktivitet i norsk vindkraft. I skrivende stund er 2,4 GW, med en anslått årlig produksjonskapasitet på 8,4 TWh, under bygging eller besluttet bygget. Når disse kraftverkene kommer i drift vil norsk vindkraft ha en samlet årlig produksjonskapasitet på nærmere 12 TWh, med en samlet installert effekt på 3,6 GW.

NVE arrangerte sitt tradisjonelle vindkraftseminar i juni og Energi Norge hadde en høyere profil enn tidligere, med godt mottatte innlegg av Einar Westre og Oluf Ulseth. På seminaret la Energi Norge også frem brosjyren "Sammen skaper vi vekst i norsk vindkraft". Brosjyren skal synliggjøre Energi Norge for alle de nye aktørene som nå investerer i norsk kraftproduksjon.

Det fortsetter å komme nyheter om nye prosjekter som tegner kraftsalgsavtaler og beslutter utbygging. Dersom kostnadsutviklingen fortetter, og kraftprisene og rentene holder som omtrent på dagens nivåer, kan det forventes at utbyggingen fortsetter også etter at sertifikatvinduet stenger. Det kan se ut til at vindkraften om få år vil utgjøre mellom 8 og 10 prosent av norsk kraftproduksjon.

NVEs prosjekt med å utvikle en Nasjonal Ramme for Vindkraft  går videre og de har publisert et kart med 43 analyseområder. Videre skal disse analyseres og målet er å ende opp med et vesentlig lavere antall store områder som er mest egnet for vindkraft. Så langt er det ikke sagt noe om hva det vil innebære i praksis om et område er innenfor eller utenfor, men det skal etter det vi hører fortsatt være mulig å få konsesjoner også utenfor Nasjonal Ramme. Prosjektet har også publisert en hel rekke fagrapporter om virkningen av vindkraft på ulike tema. Alle rapporter og kart kan du lese her på NVEs nettside.

Prosjektet fornybar og fullelektrisk

I løpet av våren og sommeren var prosjektets hovedfokus å diskutere og forankre prosjektet i Energi Norges forum og utvalg, samt å planlegge prosjektets leveranser og aktiviteter for sommeren, høsten og vinteren.

Det har også blitt lansert en veileder for utslippsfrie byggeplasser (i samarbeid med bl.a. Enova og Norsk Fjernvarme) og en rapport om potensialet for elektrifisering av oppdrettsanlegg og servicebåter (i samarbeid med Sjømat Norge).

Prosjektet var synlig under Arendalsuka med ett arrangement om visjonen, ett om kraftkrevende industri og ett om elektrifisering av oppdrettsanlegg. Arrangementene ble godt mottatt. Mange sentrale politikere, næringslivsaktører og sivilsamfunnsledere har uttrykt støtte til prosjektet, ikke minst på grunn av det brede perspektivet på verdiskaping prosjektet har tatt.

Under Arendalsuka ble også nettstedet www.fullelektrisk.no lansert. Dette nettstedet vil brukes til formidling av elektrifiseringstiltak i Norge, samt til å kommunisere om prosjektet.

Termisk energi

Fleksibilitet i energisystemet er en forutsetning for videreutvikling av fjernvarmen i byene, og øker samtidig verdien av vannkraften. Vinteren 2018 demonstrerte betydningen av å investere i oppvarmingsalternativer som avlaster elnettet i kuldeperioder. En god arena for å kombinere elektrisk og termisk energi er byggeplasser og havner, som ikke kan skaffe nok effekt til fullelektrifisering. Etter en kartlegging av utslipp fra byggeplasser i fjor, har DNV GL laget en veileder for fossil- og utslippsfrie byggeplasser, som ble overrakt klimaminister Ola Elvestuen på et svært godt besøkt frokostmøte 15. juni. NHO-sjef Kristin Skogen Lund og ENOVA-sjef Nils Kristian Nakstad deltok også på arrangementet. Norsk Fjernvarme, Energi Norge, Norsk Fjernvarme, EBA, EBA Oslo, Enova, Byggevareindustrien, Klimaetaten i Oslo og Nelfo bidro med finansiering av arbeidet og arrangementet.

Skatt

Ekspertutvalg for å gjennomgå skatteregimet for vannkraft

Regjeringen oppnevnte 22. juni et ekspertutvalg som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen. Hovedoppgaven er å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren. Utvalget skal ledes av Per Sanderud og avgi sin innstilling innen 1. oktober 2019. Dette er i tråd med signalene fra den politiske plattformen for den utvidede Solberg II regjeringen (H, FrP og V).

Energi Norge er tilfreds med det brede mandatet ekspertutvalget har fått. Vannkraftprodusentene er i dag pålagt en rekke ulike skatter og avgifter i et komplisert regime og det er behov for å vurdere de helhetlige virkningene opp mot investeringsbehov og andre hensyn.
Arbeidet med denne saken bli en høyt prioritert oppgave det kommende året.

Skattemessig behandling av dam-rehabilitering

Lyse Produksjon AS tok i begynnelsen av året ut stevning mot staten, hva angår skattemessig fradragsrett for kostnader til rehabilitering av dam Svartevatn. Energi Norge er partshjelper og de aller fleste større dameiere støtter opp om saken.

Saken var oppe til behandling i Oslo tingrett 30. mai til 1. juni. Dommen fra tingretten forelå medio juni og dessverre delte ikke tingretten våre vurderinger mht direkte skattemessig utgiftsføring av kostnader til dam-rehabilitering. Staten har fått medhold også når det gjelder sakskostnader. Saken er besluttet anket til Lagmannsretten.

Jussforum

Energi Norge har i andre kvartal startet opp et jussforum som skal treffes en eller to ganger i året for å drøfte næringsjuridiske spørsmål. På første møte ble blant annet offentlighetslovens anvendelse, tvangsmidler og ekspropriasjon diskutert.

Strømnett

Strømforsyning i Oslo

Foto: Camilla M. Granheim

Nettariffer

Tariffering og anleggsbidrag

Nytt regelverk for anleggsbidrag er vedtatt. Anleggsbidrag er nå en skal-bestemmelse. Det vil si at det er obligatorisk for nettselskapene å belaste kundene for dette ved nytilknytninger og forsterkninger. Anleggsbidrag er også utvidet til å være gjeldende for masket nett, og det er vedtatt en10-års regel for blant annet etterberegninger. Det er også gjennomført endringer i regelverket for tariffering. Det er bestemt at innmatingstariffen for produksjon < 1MW skal være basert på gjennomsnittlig årsproduksjon og er lik på alle nettnivå.
Høring om effekttariffer i distribusjonsnettet hadde svarfrist i første kvartal. Andre kvartal har vært preget av at NVEs forslag har møtt stor motstand fra de fleste høringsparter. NVE har opplyst at de ikke går videre med det opprinnelige forslaget med tanke på vedtak av forskrift i år. NVE arbeider med en alternativ modell og det kan komme en ny høring om effekttariffer. NVE ønsker fortsatt at nye krav skal gjøres gjeldende fra 2021, slik at kunder og nettselskap kan nyttiggjøre seg av måledata fra de smarte strømmålerne.

Sentralnettariffen

Like før sommeren la Statnett frem forslag til konkrete justeringer i sentralnettariffen for 2019. Konkret foreslår Statnett bl.a. å svekke k-faktor ved at denne sette til 0,6 (endring fra 0,5) og at SFHB-bedriftenes rabatt settes maksimalt til 65 prosent (hittil 90 prosent). Dette fører til omfordelinger kostnadsmessig. Vi har kommentert at dette er prinsipielle endringer som burde vurderes i sammenheng med en generell revisjon av modellen. I tillegg vil netto kostnadsøkning for sentralnettet i 2019 bli 1 milliard kroner, som i seg selv leder til en prisstigning for forbruk.
Den andre delen av Statnetts forslag er at de utsetter arbeidet med å få på plass en helt ny modell til neste år. Men det vil i høst bli nedsatt arbeidsgrupper som skal arbeide videre med dette og, om mulig, legge frem et nytt forslag i mars/april 2019, som vil kunne få virkning fra 2020.

Utover høsten vil Statnett starte et arbeid med å revidere modellen fra og med 2020.

DSO-rollen

Den 7. mars startet Energi Norges prosjekt om DSO-rollen og det har vært avholdt en rekke arbeidsgruppemøter. Den 6. juni arrangerte Energi Norge, med god deltakelse fra medlemmene, NVE, Statnett og OED, et seminar i Oslo Kongressenter om temaet. Det var stor samstemmighet mellom deltakerne om temaets betydning og de utfordringene vi står overfor.
Prosjektet har fremdrift som planlagt, men det har endret karakter ved at vi tidligere enn antatt måtte ta stilling til hvordan rollene som TSO og DSO konkret vil kunne utvikles. Vi er nå i direkte dialog med Statnett om aktuelle piloter som vil kunne gi en pekepinn på hvordan DSO-arbeidet blir i fremtiden. Det er kommet inn mange forslag fra berørte selskaper. Disse vil bli bearbeidet høsten 2018 og vil trolig gjennomføres i 2019.

Nettregulering

Det har kommet høring på NVE-renten med forslag om å redusere denne med 0,4 prosent. Det er også forslag til nye KILE-satser for husholdningskunder og mulighet for NVE til å omgjøre inntektsrammene til nettselskapets ugunst etter at de er vedtatt. Høringsfrist er satt til 12. oktober 2018 og konkret forslag til justerte KILE-satser kommer senere i høst med samme høringsfrist.
NVE vurdere en videre utvikling av reguleringsmodellen. NVE har blant annet starte et arbeid for å vurdere rammevilkårskompenseringen i reguleringsmodellen. De ser også på å øke normandelen til 70 prosent, fjerne minimumsavkastningen og gi riktige insentiver til investeringer versus drift. Her kan det bli en høring neste år. Vi arrangerer verksted 5. september 2018 om disse temaene.
Energi Norge arbeider også sammen med medlemmer med å se på fremtidens nettregulering.

Infrastruktur


GDPR

Energi Norge avsluttet arbeidet med en veileder innen GDPR i fjerde kvartal 2017. Den avdekket et behov for en felles norm for kraftnæringen om hvordan vi sikrer innsyn, sletting av data mm.

I løpet av de to siste kvartalene ble det gjennomført seks arbeidsmøter hvor 20-25 medlemmer deltok i utarbeidelsen av normen. I tillegg hadde vi en høring blant medlemmene før utkastet til norm ble oversendt Datatilsynet til godkjennelse. Vi forventer at det blir en prosess med tilsynet før normen godkjennes. Dette vil forhåpentligvis ferdigstilles i løpet av året.

Fellesføring

Gjeldende fellesføringsavtale mellom Telenor, KS Bedrift og Energi Norge utløper ved årsskiftet 2018/19. Vi startet derfor tidlig arbeidet med fornyelse av avtalen. I dette arbeidet har en Fellesføringsgruppe bestående av 12 store/mellomstore nettselskap gitt viktige bidrag gjennom andre kvartal.

Smarte nett

Energi Norge deltar både i FME Cineldi og Smartgridsenteret for å fremme smarte nett i Norge. Vårt fokus i dette arbeidet er teknologi som kan gjøre strømnettet mer kostnadseffektivt, til det beste for kundene. Dette er et løpende arbeid sammen med mange medlemmer.

Entreprenører

I mai arrangerte Energi Norge en strategisamling for våre entreprenør-medlemmer, for å se hvordan vi sammen kan utvikle entreprenørmarkedet til det beste både for nettselskaper og entreprenører. Her kom mange gode innspill som tas med i det videre arbeidet i Energi Norge.

Marked og kunder

Dame hører på musikk

Foto: BENIS ARAPOVIC / WWW.SHOCK.CO.BA

Systemansvaret


Engrosmarked og kraftsystem

EUs åtte nettkoder, som alle er under implementering, er ikke formelt er vedtatt i Norge. Allikevel er vi påvirket av en stor mengde endringsprosesser innenfor kraftmarked og systemdrift. Dette fordi endringene ofte krever enighet mellom TSO-er og regulatorer på europeisk eller nordisk nivå. For Norge innebærer dette at vi også må ta stilling til disse endringsprosessene nå.
Et viktig regelverk som det ble brukt tid på i andre kvartal var metoden for fremtidig beregning av handelskapasitet, under det såkalte CACM -koden – flytbasert markedskobling. Denne metoden vil høyst trolig bli brukt for å beregne handelskapasitet i døgnmarkedet om få år. Hovedinnsatsen har ligget i å få TSO-ene til å akseptere en lengre periode med testkjøringer av den nye metoden, før det kan være snakk om implementering. Gjennom samarbeid i Norden lyktes det å få regulatorene til å kreve minst 18 måneder med testkjøringer, og ikke 6 måneder som opprinnelig ble foreslått av TSO-ene.

For øvrig har det vært prioritert å få et tettere samspill med systemansvarlig om implementering av nytt regelverk basert på nettkodene. Dette skal gjøre at bransjen får større mulighet til å forstå implikasjoner og påvirke, enn om dette kun skjer gjennom formelle konsultasjoner. Det er opprettet referansegrupper innen blant annet det nye nordiske balanseringskonseptet "Nordic Balancing Concept" og de tre tilknytningskodene. Referansegruppe for flytbasert markedskobling vil bli etablert i tredje kvartal.

Kabler

Energi Norge bisto i andre kvartal North Connect i dialogen med myndighetene om mellomlandsforbindelser til UK, og i samfunnsdebatten gjennom innlegg og formidling av kunnskap. Det ble gitt skriftlige innspill fra Energi Norge til NVEs høring i saken.
Det har vært stor aktivitet vedrørende den finansielle reguleringen av kraftmarkedet i andre kvartal. I mai møttes medlemmene for å diskutere den kommende implementeringen av Mifid II-direktivet, om markedet for finansielle instrumenter og forholdet til energisektoren. Videre diskuterte arbeidsgruppen endringen av energiforskriftens kapittel 8. Dette er en forhåndsimplementering av REMIT-forordningen om transparens og innsidehandel i energimarkedet, samt annet regelverk.
Energi Norge har i andre kvartal etablert et nordisk nettverk med våre søsterorganisasjoner i Danmark, Finland og Sverige. Dette for å utveksle erfaringer med den finansielle reguleringen. Nettverket vil møtes årlig for å utveksle erfaringer og utarbeide felles nordiske løsninger og synspunkter som vil bli fremmet i Brussel.

Videre har Energi Norge opprettholdt nær kontakt med Nasdaq for at man også her skal samarbeide og sikre viktig informasjonsutveksling om finansiell handel.

Sluttbrukermarkedet

Energi Norge har i andre kvartal startet et prosjekt for å evaluere markedsmodellene for elektrisk transport. Prosjektet har et spesielt fokus på sluttbrukermarkedet og hvorvidt dagens markedsmodeller og rollefordeling er samfunnsøkonomisk effektiv og velfungerende. Markedet for hurtiglading av personbiler og landsstrøm ved havner er sentralt. Prosjektet skal ha en sluttrapport klar i primo oktober.

Energi Norge hadde et møte med referansegruppen for opprinnelsesgarantier i april. Gruppen la en plan for arbeidet og innspillene inn mot OEDs utredning av ordningen. Energi Norge og fem medlemsbedrifter ble intervjuet i prosessen, og kom med en rekke innspill før og under møtet i juni. På møtet la Oslo Economics, OEDs leverandør av utredningen, frem sin foreløpige rapport. Energi Norge var også fornøyd med det nye fornybardirektivet som styrket ordningen med opprinnelsesgarantier på flere områder i tråd med våre innspill.

Elhub

Elhub skal startes i februar 2019. Energi Norge har tatt initiativ til utviklingen av et strateginotat om vår posisjon for fremtidens Elhub, ofte kalt Elhub 2.0. Arbeidet har blitt gjort av Adapt Consulting og har bl.a. bestått i å intervjue 12 medlemsbedrifter. Rapporten skal vurderes og deretter forankres i løpet av høsten 2018, før dialog med myndighetene og Statnett. Det er også gitt innspill til NVE om kostnadsstruktur for bruk av Elhub. Kostnadsnivået som videreføres til brukere avviker så vidt tydelig fra forutsetningene at andre løsninger for kostnadsdekning burde vurderes av eier av Elhub.
Prosjektet om utvikling av en fasevis modell for innføring av enfaktura til sluttbruker har hatt god fremdrift i andre kvartal. Utvalg for sluttbrukermarked (USB) vedtok å sette sammen en arbeidsgruppe som skulle ta arbeidet videre gjennom sommeren. Gruppen startet opp arbeidet i mai med fem medlemsbedrifter på plass.
Bransjen er i avslutningsfasen for utrulling av AMS. Det ble i tråd med selskapenes ønsker foretatt en avklaring av sanksjonsbruk og kompenserende tiltak ved kundens nekting av installasjon. Avklaring av "clean up fasen" vil fortsette i samarbeid med medlemsbedriftene og regulator.

EUs klima- og energipolitikk

 

Første kvartal var preget av diskusjonene om Stortingets samtykke til innlemmelse av tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen og ACER. Dette ble avklart i andre kvartal med vedtak i Stortinget om innlemmelse. Energi Norge bidro til at det ble en god løsning og at vilkårene for innlemmelse, som ble fremforhandlet mellom opposisjonen og regjeringspartiene, ikke ble negative for næringen. Dette med unntak av endringen i energiloven angående eierskap til mellomlandsforbindelser. Energi Norge deltok i høringen, ga skriftlige innspill, deltok i samfunnsdebatten og hadde en rekke møter i saken. Energi Norge er fornøyd med at tredje energimarkedspakke er blitt vedtatt, men skulle gjerne sett at ikke energiloven på eierskap til kabler ble endret som følge av denne saken. Formelt gjenstår Islands samtykke før innlemmelse kan skje. Dette er ventet i fjerde kvartal.

Medlemslandene fortsatte i andre kvartal sluttforhandlingene (trilog) med Europaparlamentet og Kommisjonen om regelverket for det indre energimarkedet etter 2020 (Vinterpakken). Forhandlingene om nytt fornybardirektiv, energieffektiviseringsdirektiv og styringsdialog (governance) ble avsluttet før sommeren. I det nye fornybardirektivet ble det satt et nytt bindene EU-mål for fornybar energi på 32 prosent, med hensikt om å vurdere ambisjonsnivået i 2023 for å eventuelt øke dette ytterligere. I energieffektiviseringsdirektivet er det nedfelt en målsetting om å effektivisere energiforbruket i EU med minst 32,5 prosent innen 2030. Direktivet inkluderer også en revisjonsklausul som åpner opp for oppjustering av målsettingen innen 2023. Det er ingen bindene målsetninger på nasjonalt nivå i direktivet. Medlemslandene skal i stedet spesifisere hvordan de kan bidra til å nå EUs 2030-målsetting. Forordningen om ny styringsdialog gjør Kommisjonen ansvarlig for å utvikle en langsiktig strategi for hvordan EU skal nå sine forpliktelser under Parisavtalen. Det inkluderer også et scenario for hvordan EU kan nå "net-zero" klimautslipp innen 2050, og negative utslipp etter dette. Dialogen mellom Kommisjonen og medlemslandene skal være basert på integrerte nasjonale energi - og klimaplaner for perioden 2021-2030. Kommisjonen skal overvåke utviklingen. Innen 31. desember 2019 skal medlemslandene levere sine integrerte energi- og klimaplaner til Kommisjonen.

Energi Norge følger prosessen med Vinterpakken nøye og er i tett dialog med nordiske foreninger og Eurelectric. I det ferdigforhandlede fornybardirektivet og governance-forordningen har særlig åpning av støttesystemer, forholdet til ETS, fleksibilitet i fornybarmåloppnåelse og opprinnelsesgarantier vært viktige saker hvor vi har fått helt eller delvis gjennomslag for våre syn. I energieffektiviseringsdirektivet har vi blant annet samarbeidet med Eurelectric om å senke primærenergifaktoren (PEF) for elektrisitet fra 2,5 til 2,1. Dette vurderer Energi Norge som positivt, men ikke nok.
Energi Norge har i andre kvartal hatt møter med beslutningstakere og bidratt i Eurelectrics arbeid med elmarkedsdirektivet og elmarkedsforordningen, med vekt på integrasjon av modne fornybarteknologier i markedet og velfungerende mellomlandsforbindelser. Vi har også deltatt i Eurelectrics arbeid med å utrede elektrifisering av Europa og innspill til EUs klimamål for 2050.
Det har vært arrangert møte i Energi Norges klimaforum for å avklare posisjoner.

Arbeidsliv

to menn går forbi kontorplasser

Foto: Shutterstock

Arbeidsgiverpolitikk

Sentralt samordnet tariffoppgjør 2018

Tariffoppgjøret i 2018 ble avsluttet etter mekling med cirka 16 timer på overtid 8. april 2018. Oppgjøret var gjennomført som et sentralt samordnet oppgjør. Alle LO/NHO sine tariffavtaler som har utløp på våren 2018 ble omfattet av dette samordnede oppgjøret. Tilsvarende med tariffavtalene mellom NHO/YS. Det betød at Energi Norges Energioverenskomsten med både EL og IT Forbundet og Parat var omfattet av oppgjøret.

Årslønnsvekst i oppgjøret endte på 2,8 prosent, som innbefatter for EL og IT Forbundet og Parat at det ble gitt et generelt tillegg på 1,20 kroner per time. For Negotia/Delta ble det gitt 1,30 kroner per time.

Forskjellen skyldes at man i de forbundsvise forhandlingene som ble gjennomført underveis i forhandlingsløpet, endte opp med at Energioverenskomsten med både EL og IT Forbundet og Parat brukte 10 øre pr time på å regulere minstelønnssatsene.

Som et resultat av meklingen kom partene langt i å sette rammene for en ny og mer bærekraftig AFP-ordning. En ny modell vil bli utredet i løpet av året.

Det ble ingen endringer knyttet til pensjon.

Orientering om oppgjøret

NHO gjennomførte, med hjelp av sine regionskontorer, orienteringsmøter etter tariffoppgjøret. Disse var tilgjengelig for Energi Norges medlemmer. I tillegg gjennomførte Energi Norge tilsvarende orientering i eget medlemsmøte. Her ble gangen i de lokale forhandlingene også gjennomgått.

HMS


Likehel.no

Likehel.no er kraftnæringens opplæringsverktøy for sikkerhet, som skal bidra til at alle ansatte kommer like hele hjem fra jobb. Det er et lavterskeltilbud til alle Energi Norges medlemmer hvor bedriften selv kan iverksette opplæringsprogrammet ved å laste ned alt materiell fra likehel.no. For å hjelpe medlemmene våre i gang har vi arrangert en workshop for de som skal kjøre opplæringen i eget selskap.

Benchmarkingsmøte

På vårens Benchmarkingmøte presenterte Kantar TNS kraftnæringens HMS nøkkeltall for 2017. Rapporten, som utarbeides på oppdrag fra Energi Norge, baserer seg på innrapporterte HMS-tall fra medlemmene. 2017-undersøkelsen representerte 14.460 ansatte, som er 69 prosent av alle ansatte i kraftnæringen (SSB).

Årets statistikk viser blant annet at antall skader som ikke har medført fravær økte fra 251 skader i 2016 til 275 skader i 2017, en økning på 24 skader. Bak disse tallene skjuler det seg for eksempel et selskap som tidligere kun har rapportert inn skader med fravær, og som for 2017 i tillegg rapporterte inn 47 skader uten fravær. Kombinasjonen av dette og at det er noen færre ansatte representert i statistikken i 2017, har H2-verdien (antall arbeidsrelaterte skader med og uten fravær, per million 

Ser en på måleparameteren F, (fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer) og deler denne på H2, får vi en indikasjon på skadenes alvorlighetsgrad.

Skadenes alvorlighetsgrad
Ser en på måleparameteren F, (fraværsdager som følge av skade per million arbeidstimer) og deler denne på H2, får vi en indikasjon på skadenes alvorlighetsgrad.

Lærlinger

Rapporten viser at lærlinger er i underkant av tre ganger mer utsatt for skader enn de ordinære ansatte. Her er tallene veldig følsomme for endringer i rapporteringsunderlaget, og det må understrekes at dette kun er et estimat.

Innrapportering av uønskede hendelser

Økt innrapportering av uønskede hendelser, ulykker, skader og farlige forhold skaper mulighet for økt læring. Benchmarkingsundersøkelsen viser at årlig innrapportering fortsatt er lavere enn anbefalingen på tre innrapporteringer per ansatt per år. Det er allikevel gledelig at tallene i rapporten indikerer et positivt funn som viser at det nytter å sette fokus på innrapportering ved å bruke HMS som en del av lederevalueringen.

#005

HMS benchmarking Q2-2018

Denne har i 2017 gått betydelig ned etter en oppgang i 2015. Her må vi være forsiktige med å trekke konklusjoner, men dette kan bety at bransjen har blitt flinkere til å få folk raskt tilbake i jobb igjen etter en fraværsskade. Det blir spennende å følge med på om denne trenden holder seg. 

Aida Angell og Mathias Backsæther i studentforeningen Revolve.

Aida Angell og Mathias Backsæther i studentforeningen Revolve. Foto: Audun Braastad

Kompetanse og rekruttering

Eliaden 2018

Over 800 elever fra videregående skoler deltok på Eliaden 2018. Der fikk de presentert karrieremuligheter i energibransjen. NTNU stilte også opp med sin elektriske racerbil, som er en del av Revolve, der studentene gjennom å designe og bygge en racerbil konkurrerer internasjonalt om å vinne studentkonkurranser. Energi Norge har vært med å sponse dette tiltaket i flere år. Vi menter dette kombinerer utdanning med praksis på en god måte.

Relevant fagutdanning for framtiden

Energi Norge sitter som representant i Faglig råd for elektrofag, som nå arbeider med nye fagplaner for alle elektrofagene. Energi Norge har deltatt i en arbeidsgruppe som har definert sluttkompetansen i energimontør- og energioperatørfaget. Dette skal brukes som grunnlag for å revidere nye læreplaner. Energi Norge har også deltatt i en arbeidsgruppe som ser på tiltak for forbedringer av fagprøven.

Utenlandske fagarbeidere som jobber i Norge, trenger et kompetansepåfyll før de kan jobbe selvstendig som fagarbeidere. Energi Norge har i samarbeid med EL og IT Forbundet og DSB utviklet et tilbud for "Utligningstiltak for utenlandske fagarbeidere". Dette skal være klart fra og med september 2018. Energi Norge er av DSB bedt om å være administrator for ordningen.
Tariffoppgjøret i vår mellom Energi Norge og EL og IT Forbundet, resulterte blant annet i et prosjekt, som skal sørge for å få et bilde av kompetansebehovet for fagarbeidere fram til 2025 i henhold til hvor bransjen er i dag. Prosjektgruppen består av representanter fra Energi Norge og EL og IT Forbundet, og skal utarbeide en veileder som partene kan ta utgangspunkt i for å lage lokale kompetanseplaner i selskapene.

Energi 21 med stort fokus på utdanning

Energi Norge hadde i sitt høringsinnspill til Energi21 fokus på utdanning, som ble tatt inn i den endelige strategien. Energi21 mener innovativ kunnskapsutvikling kan økes gjennom bl.a. følgende tiltak:

  • Tettere kobling mellom næringsliv (enkelt selskaper og næringsklynger) og akademia, gjennom eksempelvis kontinuerlig samarbeid om utdanningsopplegg og læringsmål tilpasset næringens behov.
  • Mer praksis integrert i utdanningen der praksisbedriften for noe mer kompensasjon.
  • Styrke satsingen på nærings Ph.d. og industrimaster utdanning.
  • Videreutvikle eksisterende laboratoriefasiliteter til nye kompetansekrav.
  • Integrere IKT-kompetanse i energifaglige utdanninger, og sikre kandidater med relevant IKT kompetanse til energibransjen.
  • Styrke satsingen på kraftelektronikk i energiutdanningen for å møte kompetansebehov knyttet til design, bygging og drift av digitaliserte og integrerte energisystemer

Arrangement

Salen.

Vinterkonferansen 2018 ble avholdt i Brussel. Foto: Petra Gjemmestad

Energi Norge har i andre kvartal avholdt 21 arrangement i regi av kurs- og konferansevirksomheten Energi Norge AS. I tillegg til dette har foreningen avholdt de to siste, av en rekke regionmøter i samarbeid med Distriktsenergi. I mai var det også duket for Nettsjefmøte og Generalforsamling i Energi Norge med påfølgende sommerfest på Stratos i Oslo.

I overkant av 1000 personer deltok på våre kurs, temadager og konferanser i perioden. Det kommersielle tilbudet spenner over alle fagretninger i fornybarnæringen. Under kan du lese litt om et utvalg av periodens arrangement og aktiviteter:

Vinterkonferansen

Energi Norges viktigste næringspolitiske konferanse og møtested for kraftnæringen, politikere og energimyndigheter gikk av stabelen i Brussel i april. På programmet sto blant annet elektrifisering, markedsutvikling, nettselskapenes nye utfordringer og IKT-sikkerhet i en stadig mer digitalisert kraftnæring. Konferansen samlet over 300 deltakere, som i tillegg til faglig program fikk delta på omvisning i Europaparlamentet, faglige diskusjoner og nettverksbygging, samt sosial hygge på konferansens to kveldsarrangement.

Fiskesymposiet

Fiskesymposiet har en lang tradisjon og blitt arrangert annet hvert år i 40 år. Årets arrangement var det 21. i rekken og samlet 67 fagfolk på Lillehammer til en to-dagers samling. Symposiet tok opp dagsaktuelle temaer innen forskning, anvendelse og forvaltning av ny miljøkunnskap i vassdrag, med spesielt fokus på fisk og vannkraft.


Krafthandel

I april ble temadagen Kraftprisen – prisdrivere, risiko og konsekvenser avholdt. Her ble prisdannelsen i markedet, håndtering av risiko og konsekvenser av lav eller høy kraftpris for andre størrelser i kraftmarkedet og fornybarnæringen forklart og drøftet. Uken etter var det duket for Inn i krafthandel som er et samarbeidsprosjekt med Nasdaq OMX og Nord Pool. Kurset gir deltakerne en grunnleggende innføring i fysisk krafthandel, finansiell krafthandel og handel i såkalte grønne markeder som opprinnelsesgarantier, elsertifikater og klimakvoter.


Digital markedsføring og GDPR

Temadag i forkant av innføringen av ny personvernforordning (GDPR) i Norge samlet omkring 40 kommunikasjons- og markedsføringsfolk i bransjen. Hva er lov og ikke lov innen digital markedsføring etter GDPR? Hvordan vil det nye regelverket påvirke deg som jobber med kommunikasjon og markedsføring i kraftbransjen? Disse spørsmålene var det åpenbart stor interesse for.


HMS-konferansen

Hvordan får vi en skadefri hverdag, og hvordan når vi visjonen om null skader i kraftnæringen? Dette var hovedtema på årets HMS-konferanse som ble avholdt på Fornebu i april. Konferansen samlet 160 deltakere, utstillere og foredragsholdere innen fagfeltet HMS.


Elmåledagene og Eliaden

Energi Norge og REN inviterte til Elmåledagene på Lillestrøm i mai, samtidig med den store fagmessen Eliaden. Hovedtema for konferansen var digitalisering av elmåling og tematikk rundt energibransjens vei mot industri 4.0. Konferansens deltakere kunne etter faglig program besøke Eliaden hvor 289 utstillere tok imot over 19.000 besøkende over messens tre dager. Energi Norge var representert med stand på Eliaden.

Kurs i styrearbeid

Vi opplever flere henvendelser om seminar og oppdrag for styrer i energibransjen. Det er i perioden avholdt skreddersydd bedriftsinternt styreseminar for et større energiselskap. Det er også utviklet et nytt tilbud om styreevaluering i samarbeid med iStyrelsen, og første oppdrag ble gjennomført i mai for et annet stort energiselskap. Begge med gode tilbakemeldinger.

Arbeidsgivernettverket

Arbeidsgivernettverket for tiden ledet av Eidsiva, er i aktivitet. GDPR er et viktig tema, og dette var tema på halvdagssamling før sommeren. Dette var nettverkets første rene Skype-samling og ble gjennomført med god deltakelse. Formen gjorde det enklere for medlemmer fra hele landet å delta.

Elektroinstallatørprøve

Vårens Elektroinstallatørprøve ble arrangert 18. april. Denne gangen var det 137 kandidater som forsøkte seg på 12 forskjellige eksamenssteder. Prøven fortoner seg fortsatt vanskelig for mange av kandidatene, for svak faglig kompetanse medførte at over halvparten av kandidatene ikke besto. Strengere kvalifikasjonskrav ble innført i 2013, med en overgangsordning som nå er sluttført. Vi forventer etter hvert å få bedre kvalifiserte kandidater, noe som bør gi økt andel som består prøven.

Normarbeid

Energi Norge er engasjert på en rekke områder når det gjelder administrativt arbeid i Norsk Elektroteknisk Komite (NEK) og arbeid i normkomitéer. Vi innehar ledelsen i representantskapet, er medlem av styret og valgkomitéen, og innehar både ledelse og deltar i en rekke normkomitéer.

digitalisering

Foto: Knut Niehus /www.graphicstock.com/

Forskning

Energi Norge har deltatt med styrerepresentant i arbeidet med revidering av Energi21-strategien, som ble lagt fram for OED 15. juni 2018. Strategien fremhever digitaliserte og integrerte energisystemer, og at vannkraften er ryggraden i norsk energiforsyning. Et viktig strategisk innspill i rapporten er fokuset på støtte til pilotering og kommersialisering av forskningsresultater, og virkemidler rettet mot aktiviteter lengre ut i innovasjonskjeden. Energi21 anbefaler at virkemiddelaktørene (Forskningsaktørene, Enova og Innovasjon Norge) fortsetter det gode samarbeidet om en helhetlig virkemiddelstruktur langs hele innovasjonskjeden fra idé til marked.

Agder Energi Nett var vertskap for den første praktiske testen av ny metode for effektiv fornyelsesvurdering av distribusjonsnett. Metoden utvikles i et fellesfinansiert innovasjonsprosjekt som ferdigstilles i løpet av 2018. Deltakerne i prosjektet har store forventninger til økonomiske gevinster i forvaltningen av sitt nett med denne metoden.

Energi Norges koordinerte prosess for utvikling av nye fellesfinansierte FoU-prosjekter innen nettforskning ble avsluttet med et interessentmøte i juni. Prosjektene er meget fokusert på nåværende og fremtidige utfordringer med å holde nettkostnader nede. Dette gjennom smart tilstandsvurderinger av kabelanlegg, smarte løsninger i svake nett, ladeinfrastruktur i distribusjonsnett, forberedelse til storskala innføring av effekttariff med mer. Nå arbeider forskere og interesserte nettselskap sammen med prosjektsøkere for å utvikle gode prosjekter innenfor disse temaene.

Vi har deltatt i styret i Vindforsk IV og vært sentrale i arbeidet med forskningsprogrammets sluttrapport. Denne ble også godt synliggjort gjennom egen stand på Vindkraftseminaret i juni.
Energi Norge og 12 selskaper har gått sammen om å utvikle neste generasjon objektreferansesystem for vannkraftproduksjon. EBL-kodeplan og NEK 321 og 322 er i dag i bruk av mange selskaper. EBL-kodeplan har ikke vært oppdatert på mange år og mangler en stringent form. NEK 321 og 322 har heller ikke blitt oppdatert på mange år og kommer til å bli trukket tilbake som standard av NEK. Det nye systemet bygges på den internasjonale standarden ISO/IEC 81346. Prosjektet forventes ferdigstilt i februar 2019. Formålet med prosjektet er å gi selskapene et godt system for objektreferering og dermed underbygge videre digitaliseringsinitiativer i næringen.

Energi Norge deltok på sluttseminar 5. juni for forskningsprosjektet REMIX, med temaet Fornybarpolitikk - vil EU eller nasjonale politikere forme fremtiden? Hva skjer med rammebetingelsene for fornybar energi i Europa - og hva er konsekvensene for Norge? Energi Norge har gjennom fire år deltatt i debatt, seminarer og konferanser under prosjektet som har vært ledet av CICERO. Forskningsprogrammet har levert sammenlignende politikkanalyse av støttesystemer og kapasitetsmekanismer i seks europeiske land, samt analyse av ulike drivkrefter i EUs politikkutvikling. Prosjektet har bidratt til økt kunnskap om fornybarpolitikk og forholdet mellom norsk og europeisk virkemiddelbruk.

Publikasjoner

Publikasjonsområdet har i andre kvartal vært preget av nyutgivelse av NEK 400:2018. Normen er omfattende og distribueres gjennom abonnementsordningen. NEK 400:2018 kan kjøpes i vår nettbutikk.

Arbeidet med forslaget til bransjenorm for personvern ble ferdigstilt av en bredt sammensatt arbeidsgruppe fra bransjen og oversendt Datatilsynet for godkjenning før sommeren.

Økonomihåndboka, som er fornybarnæringens oppslagsverk for regnskap, skatt og avgifter, har blitt oppdatert gjennom våren. Prosjektet er et samarbeid med konsulentselskapet Deloitte. Økonomihåndboka er digitalt tilgjengelig og er en abonnementsordning. Hele selskapet får tilgang gjennom ett abonnement. Økonomihåndboken kan kjøpes i vår nettbutikk.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Oluf Ulseth i Energi Norge stiller spørsmål til ACER-sjef Alberto Pototchnig på et seminar i Oslo.

Oluf Ulseth i Energi Norge stiller spørsmål til ACER-sjef Alberto Pototchnig på et seminar i Oslo. Foto: Petra Gjemmestad

Medier og omdømme

Medieomtale

Energi Norge var omtalt i 189 mediesaker i andre kvartal, med 9,9 millioner potensielle mottakere, mot 191/7,1 i samme periode året før. Omtalen i trykt presse fordelte seg med 61 prosent på lokalmedier, 27 prosent på riksmedier, ni prosent regionmedier og tre prosent fagpresse.
Vinterkonferansen i Brüssel ble dekket av VG, NTB, ABC Nyheter, Europower og Montel, hvor mye av omtalen handlet om lærdom etter Acer-debatten, men også om elektrifisering og nye datasentre.

Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen:

  • NorthConnect kan bli tidenes mest lønnsomme kabelprosjekt
  • Microsoft planlegger datasentre i Norge
  • Norge først i løypa med utslippsfrie byggeplasser
  • EU styrker opprinnelsesgaranti-ordningen
  • Ber NVE følge opp useriøse strømleverandører
  • Innføring av smarte målere rimeligere enn først ventet
  • Regjeringen dropper sin egen vannforvaltningsreform
Omdømme

Kantar TNS' energibarometer for andre kvartal (gjennomført 4.-16. mai) ga kraftnæringen et omdømme på 53 av 100 poeng. Omdømmet har hatt en fallende tendens siden slutten av 2016. Dette skyldes trolig støy rundt smarte målere, effekttariffer, mellomlandskabler og vinterens Acer-debatt.

Energi Norge har i perioden gjennomført en interessentanalyse og er i ferd med å utarbeide en ny kommunikasjonsstrategi for å styrke sitt opinionsarbeid.

Websiden energinorge.no

Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, beslutningstakere, media og andre. Nettstedets mest besøkte side i andre kvartal er førstesiden, med nærmere 14.000 visninger. Av nyhetsartikler er saken "Fem myter om Acer og kraftmarkedet" fortsatt mest lest i denne perioden, etterfulgt av saken "Fem fakta om smarte strømmålere" og "Dette må du vite om NorthConnect-kabelen". Nettstedet er også svært godt besøkt på kurs og konferanse.


Nyheter fra Energi Norge

Nyhet fra Energi Norge er et nyhetsbrev som sendes ut via e-post hver fredag og dermed generer trafikk til websiden. Nyhetsbrevet reflekterer siste ukes nyhetssaker og kommende arrangementer. Hvis du ikke mottar nyhetsbrevet så kan du melde deg på her.


Sosiale medier

Facebook brukes aktivt for å få ut saker, bilder, video og relevant informasjon til medlemmer, opinion og politikere. Siden følges etter andre kvartal av 2.090 brukere. Innlegg med god spredning og klikk i andre kvartal er film fra Avinors første elflytur på Gardermoen, streaming fra frokostseminar om utslippsfrie byggeplasser og nyhetssak om NorthConnect-kabelen. Alle innleggene hadde over 200 klikk/handlinger.

Energi Norges Instagramkonto har etter andre kvartal vokst til 1.048 følgere, denne kanalen brukes hyppig til å dele bilder og video fra arrangementer. Videre blir LinkedIn brukt til å poste næringspolitiske nyhetssaker og informasjon om konferanser, antall følgere der er nå 1.509 personer. Energi Norge har også god aktivitet på Twitter og 6.067 brukere følger organisasjonen etter andre kvartal.

Myndighetskontakt

Regjeringen lovet i Jeløya-plattformen at det skulle nedsettes et ekspertutvalg med det formål å gå gjennom skattesystemet for norsk vannkraft. Mye av myndighetskontaktarbeidet i andre kvartal var knyttet til utformingen av utvalgets mandat og dets sammensetning. Energi Norges forslag ble formidlet både til regjeringen og relevante stortingspolitikere. Utvalget, som skal ledes av tidligere NVE-direktør Per Sanderud, ble nedsatt den 22. juni og skal levere sin rapport innen 1. oktober 2019. Så snart utvalget var på plass, begynte Energi Norge arbeidet med å nedsette et skyggeutvalg bestående av representanter fra fornybarnæringen, som skal bidra med best mulig underlag for Energi Norges innspill til regjeringens ekspertutvalg.

I andre kvartal ble det avholdt flere regionmøter der stortingspolitikere deltok i diskusjoner med fornybarnæringen i sin region, og flere representanter fra Stortingets energi- og miljøkomité deltok også på Energi Norges vinterkonferanse i Brussel i april. For øvrig har det blitt lagt ned et betydelig arbeid i å skape politisk aksept og begeistring for visjonen "Fornybar og fullelektrisk", både gjennom innlegg på konferanser og gjennom møter med relevante aktører innen både politikk, næringsliv og akademia.