Energi Norge

Innhold

Kvartalsrapport for fjerde kvartal 2018

I Energi Norges kvartalsrapport kan du lese om hva vi har arbeidet med det fjerde kvartalet i 2018.

Fornybar energi

Lyse

Foto: Kristofer Ryde

Vindkraft

I løpet av kvartalet har samlet installert effekt på norsk vindkraft i drift økt med 23 prosent, fra 1320 MW til 1623 MW. Beregnet normalproduksjon er 4,7 TWh og ytterligere 7 TWh (nesten 2000 MW) er under bygging ifølge vindportalen.no.

Tidlig i kvartalet oversendte Statnett rapporten Økt vindkraftproduksjon og virkninger i transmisjonsnettet til NVE, som et bidrag til arbeidet med nasjonal ramme for vindkraft. I rapporten konkluderer Statnett med at det kan bygges 25-45 TWh lønnsom vindkraft, hovedsakelig i Sør-Norge. I Statnetts langsiktige markedsanalyse som kom i desember forventes 31 TWh vindkraft i Norge i 2040.

Vannkraft

Vanndirektivet og revisjoner

Naturmangfoldloven (NML) ble endret gjennom stortingsvedtak i november, med en ny paragraf som sikrer at vannforskriften kan gjennomføres med hjemmel i NML. Denne hjemlingen gir utvidet geografisk virkeområde av vannforskriften til kystvann, men gir ikke grunnlag for strengere tolkning av vanndirektivet. Energi Norges innspill til klargjøring av dette er tatt inn i forarbeider og i formulering av selve lovteksten.

Ved regjeringsbeslutning er også vannforskriften endret med virkning fra 1. januar 2019, der hjemmelen i NML er tatt inn. Samtidig er det gjort tekniske endringer som oppdaterer tidsfrister, og presiserer ansvar og roller med mål om å "sikre en rasjonell og effektiv oppdatering av vannforvaltningsplanene". Energi Norge støtter dette formålet, og arbeider for at forenklingene blir gjennomført i planrunden 2016 – 2021. Her har vi stilt klare forventninger til de nasjonale føringene som fortsatt er under arbeid på departementsnivå.

I desember kom fem nye innstillinger fra NVE i større revisjonssaker. De berørte kraftselskapene vil vurdere konsekvenser for produksjon, fleksibilitet og kostnad, og vurdere innspill til behandlingen i OED. Energi Norge samarbeider med medlemmene om å belyse konsekvenser av endring i vanndisponering opp mot myndighetene. I særlig grad er det nå viktig å ivareta fleksibel og fornybar kraftproduksjon i et regionalt og nasjonalt perspektiv, inkludert flom- og klimahensyn. I IEA er det igangsatt 

et arbeid på hvordan fleksibel kraftproduksjon kan verdsettes. Statkraft, BKK og Energi Norge deltok på oppstart av arbeidet i desember, der NVE har tatt en ledende rolle.

Skattesystemet for vannkraft

Regjeringens ekspertutvalg, som skal gjøre en helhetlig vurdering av kraftverksbeskatningen, inviterte en rekke organisasjoner til høringsmøte 26. november. Utvalgets leder, tidligere NVE-sjef Per Sanderud, orienterte om utvalgets videre arbeid. Han fremhevet at utvalget ville legge vekt på nøytralitet mellom energikilder, særlig når det gjelder vannkraft og vindkraft.

Energi Norge viste til det store behovet for rehabilitering i norsk vannkraft, og det forhold at dagens skatteregime fremstår som barriere for gjennomføring av samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter. Energi Norge pekte også på fire funksjonskrav som må stilles til et revidert skattesystem for vannkraft:

  1. Skattesystemet må sett som helhet ikke påvirke investeringsbeslutninger.
  2. Virksomheter og prosjekter med normal avkastning må ikke betale mer enn normal skatt.
  3. Normalavkastningen må skjermes fra grunnrenteskatt.
  4. Effektiv skattesats må ikke øke med fallende lønnsomhet.

De fleste organisasjonene som deltok, som NHO, LO, Norsk Industri, El og IT Forbundet, Zero, Distriktsenergi, KS Bedrift, Kraftfylka og Norwea, ga støtte til Energi Norges syn. Særlig det forhold at det må gjøres lettelser i dagens grunnrentebeskatning.

Energi Norge har etablert et eget utvalg med representanter fra flere aktuelle fagfora og ekstern ekspertise til å gjennomføre analyser og utarbeide forslag til innspill til ekspertutvalget. Flere prosjekter med formål å belyse konsekvenser og underbygge Energi Norges syn i kraftskattesaken ble startet opp sammen med ulike konsulentmiljøer. Dette er en sak som styret i Energi Norge har gitt høy prioritet og de vil også følge saken tett i 2019. Energi Norge har i perioden avsatt ytterligere ressurser internt til arbeidet.

Ekspertutvalget skal avgi sin innstilling innen 1. oktober 2019.

Elsertifikatordningen

NVE overleverte rett før jul en rapport utarbeidet som underlag for den tredje kontrollstasjonen under elsertifikatordningen. Rapporten omhandler i hovedsak vurderinger knyttet til innføring av en såkalt stoppmekanisme i Sverige. Både NVE og Energimyndigheten anbefaling er at det innføres en datostopp i Sverige i 2030. Denne underlagsrapporten legges ut på høring med svarfrist 5. april 2019. Energi Norge kommer til å starte en prosess sammen med våre medlemmer for å utarbeide et høringssvar.

Spotprisen på elsertfikater falt i løpet av det fjerde kvartalet fra 234 SEK/MWh (uke 40) til 161,5 SEK/MWh (uke 52). Prisen for mars 2019 har fulgt samme trenden, mens prisen for mars 2020 har beveget seg noe mer horisontalt.

Fornybar og fullelektrisk


Prosjektet Fornybar og fullelektrisk ble satt i gang i mars 2018, og har som mål å fremme Energi Norges visjon om å gjøre Norge til verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. Prosjektet skal også fremme fornybarnæringens konkurranseevne og grønn norsk verdiskaping. Prosjektet har i løpet av forrige kvartal fokusert på oppfølging av tre kunnskapsutviklingsprosjekter knyttet til dette arbeidet:

  1. Etablering av et energibruksscenario for Norge, som viser hvordan Norge kan gjøre sin del av jobben for at verden skal nå ambisjonen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med DNV GL.
  2. På overordnet nivå identifisere og sammenstille utfordringer som vil oppstå i kraftsystemet, med en langt høyere andel elektrisitet i det norske energisystemet. Her vil også nye forbruksmønstre påvirke. Det blir viktig å peke på viktige løsninger, samtidig som økt bevisstheten rundt utfordringene trolig blir et viktig element i arbeidet med å utvikle et kostnadseffektivt kraftsystem for fremtiden. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med DNV GL.
  3. Analysere potensialet for ny verdiskaping, knyttet til mulighetsrommet som dannes ved å skape et hjemmemarked for utvikling av teknologi knyttet til elektrifisering i Norge. Dette arbeidet gjøres i samarbeid med Menon Economics.

Disse arbeidene vil ferdigstilles i løpet av første halvår i 2019.

I fjerde kvartal har også fullelektisk.no blitt videreutviklet for formidling av gode elektrifiseringseksempler. Energi Norge har også hatt dialogmøter med blant annet NVE og Avinor, Norsk Fjernvarme, Norges Bondelag og Cicero. Videre har det blitt gjennomført en rekke presentasjoner med påfølgende diskusjoner i Energi Norges ulike utvalg og fagforum.

Strømnett

Røldal-Suldal kraftverk

Røldal-Suldal kraftverk. Foto: Lise Bjelland / Norsk Hydro ASA

Utvalg for Nett har diskutert blant annet effektbaserte tariffer og digitalisering av strømnettet. Det har vært møter i fagforumene Entreprenør, Ta kraften i bruk og DLE. Også her var elektrifisering et viktig tema.

Tariffer


NVE har besluttet å legge til side sitt forslag om effekttariffer i distribusjonsnettet og vil sende saken ut på ny høring i første kvartal 2019. Vi har vært i flere møter med NVE og hatt flere samtaler med medlemmer, Distriktsenergi, KS Bedrift Energi og Huseiernes Landsforbund, om alternative modeller til NVEs forslag om abonnert effekt. Vi vil gi NVE innspill til videre arbeid for å få innført effektbasert tariff for husholdninger.

Arbeidet med sentralnettstariffen fortsetter. Statnett jobber blant annet videre med tariffer for uttakskundene og industritariffene. Vi skal ha møte med Statnett 23. januar og vi gjennomfører et prosjekt der industritariffering er et tema.   

Nettregulering

NVE vedtok rett før jul flere endringer i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Endringene innebærer en reduksjon av referanserenten og økning i KILE (kvalitetsjusterte inntektsrammer ved ikke levert energi) for husholdninger. I tillegg vedtok de ny håndtering av feil i inntektsrammevedtak som ivaretar nettkundene bedre, til nettselskapenes ugunst. Endringene skal, ifølge NVE, underbygge formålet om en effektiv drift, utnyttelse og utvikling av strømnettet.

NVE reduseres referanserenten med 0,4 prosentpoeng fra januar 2019. Den nøytrale realrenten i egenkapitalleddet endres fra 2,5 prosent til 1,5 prosent. Kredittpremien skal fastsettes basert på et vektet gjennomsnitt av kraftkurve 1-3 fra Nordic Bond Pricing, noe som isolert sett fører til en liten økning i gjeldsleddet.

Det blir som foreslått i høringen en økning i KILE-satsene for husholdningene, men satsene for avbrudd på mindre enn to timer reduseres med om lag 30 prosent sammenlignet med det som var foreslått i høringen.
Disse temaene var sentrale på næringspolitisk verksted i september, der NVE også var tilstede.

Les Energi Norges høringssvar her.

DSO-rollen

Med ferdigstilling av rapporten "Drift og utvikling av kraftnettet – utforming av DSO-rollen" har vårt prosjekt om fremtidig driftskoordinering og planlegging av distribusjonsnett nådd en viktig milepæl.

Innenfor rammen av dette prosjektet har det blitt definert ni mulige pilotprosjekter for flaskehalshåndtering, spenningsregulering, fastsetting av koplingsbilde med mer. Pilotprosjektene skal vise hvordan disse områdene kan finne en ny form og hvor særlig de regionale nettselskapene vil få en mer aktiv rolle og tydeligere ansvar. Det er spesielt grensesnittet mellom DSOer tilknyttet transmisjon, og Statnett som landets TSO, som blir berørt. Et pilotprosjekt dreier seg imidlertid om hvordan relasjonene mellom DSOene kan utvikles i form av horisontalt samarbeid og koordinering. Dette er spesielt viktig innenfor spenningsregulering.

Rapporten trekker opp et langsiktig perspektiv for hvordan DSO-rollen kan utvikles. Det antydes en utviklingshorisont på fem år eller mer.

Dette arbeidet vil bli fulgt opp i 2019, og det vil bli spesielt viktig med kunnskapsdeling knyttet til erfaringer fra pilotene og hvordan forskriftsregelverket bør tilpasses. Nye piloter vil også være et tema. Energi Norge har tatt på seg en koordinerende rolle i arbeidet.
Rapporten ble lansert og delt ut under en egen sesjon på Nettkonferansen i desember. Kopi er sendt NVE, OED og Statnett.

Smarte Nett, IKT og sikkerhet

Energi Norge deltok på Forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) Cineldis årskonferanse i oktober. Her ble det gitt mange interessante presentasjoner av pågående FoU-prosjekter, og årets Cineldi-pris ble gitt til Hafslund Nett for pilot-prosjektet "Nytt vernkonsept". Vi har også gitt innspill til årsplan for 2019 i de ulike arbeidsgruppene, og deltatt på møter i Demo Norge i regi av Smartgridsenteret.

Energi Norge deltok også på NVEs beredskapsseminar, hvor den nye beredskapsforskriften ble gjennomgått. Det er et tydelig økt fokus på IKT-sikkerhet i den nye forskriften, noe som har medført at også kraftleverandører nå er under regulering av beredskapsforskriften.

IKT-sikkerhetskompetanse i energibransjen

Ved utgangen av 2018 ble det levert et notat til NVE om utvikling av IKT-sikkerhetskurs for energibransjen. Dette var en del av et oppdrag fra NVE om å arbeide med utvikling av IKT-sikkerhetsopplæring for energibransjen, i samarbeid med NTNU CCIS. Arbeidet videreførte også utvikling av kontakten med energibransjerepresentanten ved NTNU CCIS, et arbeid som ble startet opp i 2017 med støtte fra NVE.

Smarte målere

Det pågår et arbeid i regi av NVE med hensyn til regler for administrasjon av HAN-porten i målerne, hvor Energi Norge sitter i en referansegruppe. Det antas at dette arbeidet vil avsluttes i første kvartal 2019.

Ved utgangen av fjerde kvartal anslås det at cirka 98 prosent av kundene har fått montert smart måler, statistikk over dette vil foreligge senere. De gjenstående kundene kan deles inn i tre kategorier:

  1. Kunder med helseerklæring.
  2. Kunder som har nektet nettselskapet adgang.
  3. Anlegg/målerskap hvor det ikke har vært mulig å montere ny måler.

De gjenstående kundene har skapt en del konflikter lokalt mellom selskap og kunder, her har Energi Norge hatt en aktiv rolle med råd angående stenging, gebyrer med mer. Det vil i 2019 bli lagt planer for hvordan flest mulig skal få montert smart måler raskt, for å kunne utnytte fordelene med AMS.

Fremføringsrettigheter

I oktober arrangerte Energi Norge et næringspolitisk verksted hvor temaet var "Fremføringsrettigheter og fellesføring av strømnett og fibernett", hvor Thommesen var faglig ansvarlig. Det ble særlig satt lys på en kabelavtale som Bondelaget har utarbeidet uten å innhente bidrag og innspill fra bransjen. Energi Norge fraråder alle sine medlemmer å gå inn på denne avtalen – noe vi informerte alle medlemmene om tidligere i 2018.

Elektrifisering av maritim sektor

Elektrifisering er et viktig fokusområde i Energi Norge. Vi deltar i Grønt kystfartsprogram og har også deltatt på diverse samlinger i regi av Zero. Fokuset her har vært elektrifisering av maritim sektor, med særlig vekt på Kystrutene.

Vårt viktigste bidrag er å skape forståelse for hvilke rammebetingelser nettselskapene har og hvilken regulering som påvirker utbyggingen, samt å være et bindeledd mellom maritim sektor og kraftbransjen. Vi sitter også i referansegruppen til NEK/Enovas landstrømforum – hvor flere medlemsbedrifter deltar i ulike arbeidsgrupper.

Ett viktig tema i 2019 vil være Hurtigruta/Kystruta som skal ha strøm både til lading av batterier og til hotelldrift (landstrøm) ved mange av de 31 havnene som båtene anløper (berører 21 nettselskap). Båtene skal være i drift 1. januar 2021. Energi Norge vil samle flest mulig av selskapene som berøres av Kystrutene i første kvartal 2019.

Eiendomsskatt på nettanlegg

Eiendomsskatt på elektriske nettanlegg er beheftet med betydelig innslag av skjønn. Dette har vært behandlet ulikt i kommunene når det gjelder avskrivningsprinsippene som benyttes ved verdifastsettelse for eiendomsskatteformål. Den såkalte Statnett-II dommen i Høyesterett (juni 2017) konkluderte med at det skal benyttes lineære avskrivninger. Saken gjaldt transmisjonsnettet, men avskrivningsprinsippet gjelder tilsvarende for takster også på regional- og distribusjonsnettet.

Nå opplever mange nettselskaper at kommunene justerer andre parametere i takstene for å opprettholde nivå på eiendomsskatt. Nytt har vært at det skrives ut eiendomsskatt på netteiers begrensede rettigheter i grunnen knyttet til fremføring av jordkabler og nettlinjer.

Energi Norge har fått en utredning av Thommessen, som konkluderer med at det er grunnen i seg selv som er eiendomsskatteobjekt eller en del av eiendomsskatteobjekt, og ikke de begrensede grunnrettighetene.

Energi Norge rettet i desember en henvendelse til Finansdepartementet med anmodning om departementets vurdering og en tolkningsuttalelse som kan bidra til avklaring på dette spørsmålet.
Vi har god dialog med KS sitt Eiendomsskatteforum (KSE) om prinsippene for fastsetting av eiendomsskatt på nettanlegg. Her har vi spilt inn forslag til retningslinjer i en veileder til kommunene som KSE har under arbeid, og som planlegges publisert i løpet av første kvartal 2019.

 

Marked og kunder

Fortum

Foto: Fortum

Engrosmarked og kraftsystem


En hovedaktivitet knyttet til DSO-prosjektet (se tekst om DSO-rollen) har vært bidrag til nettmedlemmenes pilotforslag og oppfølging av regelverk under den europeiske systemdriftskoden (SOGL) knyttet til informasjonstilgang for DSOer.

Vi har også fulgt opp TSOenes aktiviteter i implementering av det såkalte Nordic Balancing Concept (NBC), blant annet ved å avgi høringssvar om forslag knyttet til et nordisk kapasitetsmarked for automatiske reserver. Her støttet vi TSOenes forslag om å reservere overføringskapasitet for å opprette et slikt marked, i motsetning til øvrige nordiske bransjeforeninger.

Når det gjelder systemutvikling har vi gitt høringsinnspill til ENTSO-Es "Ten Year Development Plan" (TYNDP). Hovedbudskapet var at prosjekter for energilagring bør betraktes på markedsmessige vilkår og ikke infrastrukturprosjekter. Dette betyr at disse ikke bør analyseres og anbefales som del av TYNDP.

Innenfor engrosmarked har det ellers vært forberedelser til simuleringer av flytbasert markedskobling. Dette arbeidet blir forsinket, blant annet fordi det er tidkrevende for TSOene å etablere en "Common Grid model".

Det var i kvartalet en del aktivitet rundt foreslåtte endringer i Vinterpakken. Blant annet av metoder for fastsettelse av handelskapasitet i engrosmarkedet og revisjon av budområder slik de er beskrevet i markedskoden CACM. Det ble i slutten av 2018 politisk vedtatt endringer i form av minimum handelskapasitet på 70 prosent og en mer kompleks prosess for revisjon av budområder.

I løpet av kvartalet har Energi Norge også i samarbeid med enkeltmedlemmer igangsatt en studie om effekten av alternative mellomlandsforbindelser. Formålet er å belyse virkningen av ulike forbindelser fra Norden i to ulike scenarier for kraftproduksjon og forbruk, hvor det ene inneholder en offensiv fornybarutvikling. Studien ventes ferdigstilt i løpet av første kvartal 2019.

Tredje energimarkedspakke

OED sendte ut et høringsbrev i september, med forslag til ny forskrift om nettregulering og energimarkedet. Brevet inneholdt også endringer i flere av forskriftene til energiloven, som ledd i gjennomføringen av EUs tredje energimarkedspakke. Kjernen i høringen gjaldt omfanget av kompetansen til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) og organiseringen av RME som en "egen, uavhengig enhet innen Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)".

Energi Norge foretok en omfattende konsultasjon med sine medlemmer, og høringssvaret ble sendt 18. desember. Vi sikret at en rekke andre aktører i sine høringssvar pekte på de samme svakhetene i forslaget, blant disse KS Bedrift. Det ble også avholdt møte med politisk ledelse i OED. Vi har tatt opp temaet i nyhetssaker, og på seminarer og konferanser med vekt på viktigheten av en kompetent reguleringsmyndighet og en god styringsdialog med Statnett.

Finansiell regulering av kraftbransjen

Energi Norge har fortsatt vært aktiv i diskusjonen om den finansielle reguleringen av kraftmarkedet. I lys av Einar Aas-saken har vi vært i dialog med Nasdaq både i bilaterale møter og møter med den interne arbeidsgruppen for finans.

I desember organiserte Energi Norge et åpent seminar hvor Nasdaq var til stede for å legge frem saken og for å delta i en debatt. Debatten fokuserte på mulige virkemidler for et fremtidig likvid marked, samt en mer sikker risikostyring.

Energi Norge er også av den oppfatning at vi i Brussel står sterkere sammen med partnere med felles interesser for å få gjennomslag på dette området. Energi Norge har derfor revitalisert et nordisk nettverk. Dette nordiske nettverket hadde sitt første møte i København i november. Energi Norge inviterte også Vattenfall, Ørsted, Fortum og Statkraft til en nordisk debatt på seminaret i desember.

2050 Klimastrategi

Basert på behandling i vårt interne klimaforum, og Eurelectric-dialog på alle nivåer, sendte Energi Norge i oktober et svar til Kommisjonens høring om "Consultation on the European Commission 2050 Strategy for long-term EU GHG emissions reductions". Videre har Energi Norge arbeidet aktivt med å fremme en Nordenergi-posisjon som ble publisert i oktober.

Vannkraft på plakaten for klima

I opptakten til EUs klimastrategi, som ble lansert i november, har Eurelectric utarbeidet en elektrifiserings- og avkarboniseringsstudie. Energi Norge har vært tydelig representert i arbeidet og koordinert innspill sammen med nordiske kolleger og andre allierte.

I desember arrangerte Energi Norge et arrangement i Brussel om vannkraftens rolle i Europa, hvor det særlig ble satt lys på vannkraftens fleksible kapasitet og dens rolle i et klimaperspektiv.

Europeisk klima- og energipolitikk

 

Frokostmøte om EUs energipolitikk sammen med Fridtjof Nansens Institutt. Ketil Kjenseth, Venstre. Else-May Botten, Arbeiderpartiet. Anders Bjartnes, Norsk Klimastiftelse. Ingrid Velken, BKK.

Frokostmøte om EUs energipolitikk sammen med Fridtjof Nansens Institutt. Ketil Kjenseth, Venstre. Else-May Botten, Arbeiderpartiet. Anders Bjartnes, Norsk Klimastiftelse. Ingrid Velken, BKK. Foto: Petra Gjemmestad


EØS, handel med strøm og ACER

Energi Norge arrangerte i november et frokostmøte om EØS og EUs vinterpakke. Møtet ble avholdt med politisk deltakelse, og var fulltegnet. Vi deltok også på Zerokonferansen for å debattere med LO om forholdet mellom EUs energiunion og Norge. I tillegg arrangerte Energi Norge et uformelt rundebordsmøte om europeisk energipolitikk i desember, hvor både medlemmer og nære samarbeidspartnere deltok. Foreleser var Jean-Arnold Vinois, som er tidligere direktør i EU-kommisjonen (DG Energi) med ansvar for det indre energimarked. Energi Norge arrangerte 2-dagers kurs for EL&IT-forbundet om EØS-avtalen og energi.

E-Invest

Eurelectric har tatt på seg oppgaven å utarbeide et notat om hvilke investeringer som vil være nødvendige i energisektoren i Europa for å nå målene i Vinterpakken. Notatet beskriver også de politiske virkemidlene man bruker for å fremme slike interesser. Energi Norge sammen med enkelte medlemmer deltok aktivt i dette arbeidet i perioden, med vekt på markedstilnærming, CO2-prising og elektrifisering. Vi har bidratt til samordnede nordiske innspill, og dokumentet er som følge av våre innspill blitt betydelig mer markedsvennlig og offensivt.

Nordic Electricity Market Forum

I 2017 ble det av nordiske energiministre bestemt at dialogen med aktører i det nordiske kraftmarkedet skulle styrkes gjennom et årlig forum. Det første forumet ble arrangert i november av Nordisk ministerråd. Formålet var å diskutere en felles fremtidig visjon og veikart for det nordiske kraftmarkedet. Forumet fokuserte på å videreutvikle et kraftmarked basert på utslippsfri produksjon, konkurranse og sikker forsyning av kraft til sluttbruker. Norden ønsker å ta en lederrolle i elektrifiseringen, og dette forutsetter et velfungerende, mer integrert kraftmarked. Arbeidet videre vil foregå i fem ulike arbeidsgrupper. Energi Norge har lagt en strategi for deltakelse i arbeidet fremover.

Vinterpakken ferdigforhandlet

I desember ble Rådet, Parlamentet og Kommisjonen enige om ny el-markedsforordning og nytt el-markedsdirektiv. Dette markerte slutten på forhandlingene rundt EUs fjerde energimarkedspakke, som består av totalt åtte lovforslag.

Målet med el-markedsforordningen er å revidere reglene og prinsippene for EUs indre energimarked. Dette for å sikre et velfungerende, effektivt og uforstyrret marked. Forordningen etterstreber også å legge til rette for integrering av mer fornybar energi, samt fjerne handelsbarrierer for kraft på tvers av landegrenser.

Energi Norge har påvirket utfallet gjennom Eurelectric, Nordenergi og egne initiativer.

Utvalg for sluttbrukermarked (USB) har møttes én gang i fjerde kvartal i forbindelse med Markedskonferansen i november. Dette var Arild Markussen fra Helgeland Kraft første møte som utvalgsleder. På møtet var også representanter fra NVE tilstede under deler av møtetiden.

Opprinnelsesgarantier

I september sendte Olje- og energidepartementet Oslo Economics' rapport om opprinnelsesgarantier på høring, for å få et best mulig grunnlag for videre vurdering av ordningen. I desember ga Energi Norge sin høringssvar til departementet.

Ordningen er viktig for medlemmene våre i dag og blir viktig fremover. Vi har hatt en solid prosess rundt høringssvaret med egne medlemmer som sitter på mye kompetanse om ordningen og da spesielt Energi Norges referansegruppe for opprinnelsesgarantier. Vi har hatt to møter i denne referansegruppen i løpet av høringsperioden fra oktober til desember. I tillegg har vi hatt samtaler med eierkommuner, forbrukerorganisasjoner, miljøorganisasjoner, sluttkunder og andre aktører i fornybarnæringen for å skape en felles forståelse av ordningen. Formålet har også vært å få flere aktører på banen for å skrive egne høringssvar. Vi er godt fornøyd med resultatet av dette alliansearbeidet.

Det har også blitt gjort to utredninger i forbindelse med høringsarbeidet. THEMA Consulting Group har laget en rapport om opprinnelsesgarantiordningens betydning for norske kommuner og fylker, og Advokatkontoret Thommesen har gjort en juridisk vurdering på en del av endringsforslagene i Oslo Economics' rapport.

I forbindelse med høringsprosessen har Energi Norge hatt flere møter med politisk ledelse i OED og egne møter med Arbeiderpartiet i løpet av fjerde kvartal.

Vi har også skrevet flere nyhetssaker om høringssvaret og høringsprosessen og om tilstøtende tema som Fjordkrafts FN-klimapris og RESource2018-erklæringen.

Énfakturamodellen

Arbeidet med å få på plass en énfakturamodell er tidkrevende og prioritert av Energi Norge. I fjerde kvartal har vi hatt flere møter og prosesser sammen med NVE, og de ønsker Energi Norges trinnvise innføring av fremtidens markedsmodell velkommen. Den trinnvise innføringen består i:

1. Forbedre dagens versjon av gjennomfakturering.
2. Vurderinger knyttet til obligatorisk fellesfakturering.
3. Leveringsplikt og stengerett.

NVE la videre frem en liste, både på Markedskonferansen og i USB-møtet i november, over elementer i trinn 1:

1. Krav til sikkerhetsstillelse.
2. Behov for avtaleforhold med mange nettselskap.
3. Betalingsfrister som gir unødvendig høy kapitalbinding.
Energi Norge påpeker også at mva.-problematikken rundt tap av fordringer på nettleie er en meget sentral utfordring.

Energi Norge vil på nyåret gå i gang med å etablere to prosjekter med ekstern bistand for å forbedre gjennomfaktureringsordningen og komme med konkrete innspill til NVE rundt punktene ovenfor.

Markedsmodeller for elektrisk transport

Rapporten Markedsmodeller for elektrisk transport ble ferdigstilt i midten av oktober og ble lansert på Markedskonferansen i starten av november. Prosjektet har hatt et spesielt fokus på sluttbrukermarkedet og hvorvidt dagens markedsmodeller og rollefordeling er samfunnsøkonomisk effektiv og velfungerende. Markedet for hurtiglading av personbiler og landsstrøm ved havner har vært sentralt. Rapporten konkluderer med p.t. er det ikke noen tegn til at markedsmodellene for elektrisk transport er til hinder for elektrifiseringen av transportsektoren.

Rapporten anbefaler en del oppfølgingspunkter:

  • Etablere en beste praksis for koordinering av ladepunkter.
  • Følge med på konkurransebarrierer på ladeinfrastruktur.
  • Ladeoperatørene og Energi Norge bør bidra til at det utvikles gode kundegrensesnitt.

Videre trekkes ENOVA, effekttariffer og konkurranse i landstrøm frem som mulige elementer som bør evalueres og følges opp ytterligere.

Elhubs fremtidige funksjonalitet

Rapporten Fremtidens funksjonalitet i Elhub ble ferdigstilt i august, basert på intervjuer av en rekke sentrale medlemmer blant nettselskaper og kraftleverandører. Rapporten har videre vært til gjennomgang i Utvalg for sluttbrukermarked, Utvalg for nett og Utvalg for små og mellomstore bedrifter. I desember var Energi Norge i møte med NVE og la frem bransjens hovedbudskap på Elhubs fremtidige rolle og funksjonalitet:

  1. Elhubs fremtidige funksjonalitet må avgrenses tydeligere enn i dag.
  2. Det må stilles strengere krav til drifts- og kostnadseffektivitet.
  3. Bransjen må involveres i større grad og gis flere påvirkningsmuligheter gjennom direkte eierskap, en plass i styret og/eller via et styrket bransjeråd for Elhub.

I desember ble det avholdt et viktig bransjerådsmøte i Elhub, hvor temaet blant annet var mulig utsettelse av oppstart med en måned. Bransjerådet anbefalte å holde seg til vedtatt plan, det vil si oppstart 19. februar 2019.

Arbeidsliv

Røldal-Suldal kraftverk

Foto: Lise Bjelland / Norsk Hydro ASA

Arbeidsgiverpolitikk

Revisjon av NITO-overenskomsten

Sammen med NHO og tre andre landsforeninger er NITO-overenskomsten revidert. Riktignok ble man ikke ferdige i november, men forhandlingen ble avsluttet i begynnelsen av januar 2019 uten bruk av meklingsinsituttet. NHO ledet forhandlingene. Avtalen har varighet til 31. mai 2020.

Undersøkelse om påkallingsordninger

Undersøkelsen om påkallingsordingen mot ti nettselskaper, som man har avtalt med EL og IT Forbundet om å gjennomføre, ble utført av Kantar TNS AS. Det er blitt laget en foreløpig rapport, men den offisielle rapporten vil bli lagt fram ovenfor EL og IT Forbundet og Energi Norge i januar 2019.

Beredskap og force majeure i Arbeidsgivernettverket

I november ble det i regi av Arbeidsgivernettverket gjennomført et godt møte, hvor temaet var erfaringer med beredskap og force majeure. Både nett og entreprenør var representert. Det ble diskutert nærmere hvordan arbeidet i beredskapssituasjoner ytterligere kan forbedres. Å bemerke er også at Arbeidsgivernettverket har fortsatt sin satsning på avholdelse av møter via Skype, samt mulighet for fysisk deltagelse for dem som foretrekker det. Nettverket er i vekst og ledes av Dag Bjørnar Granbakken fra Eidsiva Energi AS, med Energi Norge som støtte. Det er mulig å registrere seg i Arbeidsgivernettverket nederst på denne siden.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

 

Fagforum HMS

Møtet i fagforumet dette kvartalet ble forsterket med spesielt inviterte deltakere, for å sette fokus på innrapportering av hendelser med stort potensiale. Det ble et svært konstruktivt møte som resulterte i oppstart av et arbeid med å innføre nye måleparametere for dette.

Likehel.no

I løpet av høsten har Energi Norge deltatt på HMS-dager og vært på bedriftsbesøk for å informere og oppmuntre medlemmene til å bruke verktøyet på likehel.no. Vi har også vært på seminarer i andre bransjer som er nysgjerrige på det vi har gjort i kraftbransjen.

Låseprosjektet

Energi Norge har sammen med flere selskaper i bransjen samarbeidet om en innovativ anskaffelse av løsninger for lås og sikring av forsyningsanlegg og andre driftsobjekter. Tradisjonelt har vår bransje vært konservativ og valgt kjente og «trygge» løsninger. Innovasjon og ny teknologi har med stor fart gjort sitt inntok i bransjen, parallelt med krav til informasjon, økte krav til personsikkerhet, effektivitet og «oppetid». Dette prosjektet skal søke å finne nye innovative og fremtidsrettede løsninger for lås og sikring av forsyningsanlegg og andre driftsobjekter.

Sykefravær

Sykefraværet for kraftnæringen er fortsatt lavt, lavere enn landsgjennomsnittet og blant de laveste av NHO-foreningene.

 

Kompetanse og rekruttering

Fornybarnæringen møtte "digitalgenerasjonen"

Energikontakten arrangerte Energidagen i oktober. Dette er en årlig og viktig møteplass mellom studenter og fornybarnæringen. Studentene fikk møte bedriftene gjennom foredrag, stands og speedintervjuer. Dette ga et godt innblikk i karrieremulighetene i fornybarnæringen. Dagens studenter startet på barneskolen rundt år 2000, som betyr at de er den første generasjonen som er født inn i den digitale tidsalderen. Bransjen oppfordres til i større grad å engasjere studentene - gjennom sommerjobber, prosjekter og masteroppgaver.

Fagutdanning

Faglig råd for elektrofag Forum for fagutdanning arbeider nå med ny tilbudsstruktur for elektroutdanningen, med mål om nye læreplaner. Energi Norge har deltatt i en arbeidsgruppe i FREL, som har som oppgave å vurdere fagprøveinstituttet og fremme forslag til eventuelle forbedringer. Sluttrapport ble oversendt UDIR i november 2018.

Energi Norge har utarbeidet et opplegg for utligningstiltak for utenlandske elektrofagarbeidere på oppdrag fra DSB. Utligningstiltak med avsluttende test er ferdig og klar for igangsetting ved årsskiftet

Fremtidens fagarbeider

Endrede verdikjeder, ny teknologi og digitalisering setter nye krav til fagarbeideren. Energi Norge og EL og IT Forbundet ble i årets tariffoppgjør enige om å se på kompetansebehovet for fagarbeidere i energibransjen frem mot 2025. Partene skal i fellesskap sørge for å få et bilde av situasjonen og behovene sett i sammenheng med hvor bransjen er i dag, og hva dette medfører av faktiske behov for kompetanse i fremtiden. Prosjektet er kommet godt i gang og det vil bli laget en veileder for hvordan partene kan samarbeid om kompetansetiltak. Energi Norges og El og IT sitt felles kompetanseprosjekt skal være ferdig i mai 2019.

Energi Norge inviterte til fagopplæringskonferanse i november med temaet fremtidens kompetansebehov for fagarbeidere. Her fikk vi innblikk i endrede kompetansekrav som følge av teknologiske endringer, og det ble tid til gode dialoger og erfaringsdeling mellom deltakerne.

2000 barn og unge møttes til teknologikonkurranse i Oslo
Arbeidsliv

FIRST LEGO League

Energi Norge samarbeider med FIRST Scandinavia, med hovedmål å øke barn og ungdoms interesse for naturvitenskap og teknologi. Hvert år blir det arrangert FIRST LEGO League der barn og unge fra 6-16 år deltar. Lagene forsker på et egenvalgt problem og finner innovative løsninger på problemer. Lagene programmerer også en robot til å løse oppdrag på en robotbane med LEGO-installasjoner. Prosjektperioden varer i åtte uker hver høst, og ender opp i spennende teknologi-turneringer og en skandinavisk finale.

Mer enn 2000 deltakere deltok på den skandinaviske finalen i Oslo i desember. Her var det 49 lag fra Norge, Sverige, Danmark, Island og Færøyene, og fem juniorlag fra Norge, som hadde gått videre. Dette i konkurranse med henholdsvis 906 og 269 lag i lokale konkurranser. På verdensbasis deltar 80 land.

Arrangement

Markedskonferansen 2018 på Quality hotel Gardermoen. Hans Petter Kildal.

CEO i Becour Hans Petter Kildal holdet et innlegget "Strøm er et kjedelig produkt, men fornybar energi er et spennende produkt" på Makredskonferansen 2018.  Foto: Petra Gjemmestad

Fjerde kvartal har vært en periode med høy aktivitet på arrangementssiden. Vi har avholdt 31 arrangement i regi av kurs- og konferansevirksomheten Energi Norge AS – med over 1300 ordinære deltakere, i tillegg til foredragsholdere og øvrige samarbeidspartnere. I tillegg til dette har foreningen avholdt flere frokostmøter, og en rekke fagforums- og utvalgsmøter, blant annet HMS-fagforumsmøte og Nettsjefmøte i forbindelse med Nettkonferansen i desember.

Det kommersielle tilbudet spenner over alle fagretninger i fornybarnæringen. Under kan du lese litt om et utvalg av periodens arrangement og aktiviteter:

Digitalisering i vannkraften

I slutten av oktober ble det avholdt en ny temadag om Digitalisering i vannkraften - tilstandsovervåking og prediktivt vedlikehold. Temadagen ble godt besøkt og samlet en rekke selskaper som jobber med digitaliseringsprosjekter for å utveksle erfaringer.

Markedskonferansen

Hva er verdien av strøm? Hvordan kan strømleverandørene havne i førersetet i en fremtid med elektrifisering og økt verdi av strøm? Dette var noen av hovedspørsmålene som samlet 140 deltakere og foredragsholdere på Markedskonferansen i november. En rekke dyktige foredragsholdere bidro til å belyse blant annet hvordan det blir å være strømkunde fremover, tenke merkevarebygging og hvordan nå ut til de unge med det som i utgangspunktet kan oppfattes som en grå og kjedelig infrastrukturtjeneste.

Kraftverkshydrologi og miljøforhold

I november deltok nærmere 80 personer på seminaret Kraftverkshydrologi og miljøforhold for å lære mer om temaer som flomberegninger, hydrologiske og hydrauliske modeller, værprognoser i fremtiden, miljøforhold og endring av konsesjonsvilkår og vanndirektiv. Seminaret ble arrangert i samarbeid med Norsk Hydrologiråd.

Vannkraftgeneratorer, drift og vedlikehold

Kurset ble avholdt i Oslo over to dager i november. En lang rekke dyktige foredragsholdere fra blant annet ABB, GE Renewable Energy, Norconsult og Statkraft dannet rammen for et omfattende grunnleggende kurs om vannkraftgeneratorer.

Feil- og avbruddsrapportering og FASIT-dagene

Nettselskapene skal i 2019 ta i bruk et helt nytt FASIT-program, et program utviklet og godkjent i samsvar med en kravspesifikasjon fra det fellesfinansierte utviklingsprosjektet Neste generasjon FASIT. For å forberede nettselskapene best mulig på de nye registreringsprinsippene i FASIT, ble det arrangert kurs i tilknytning til den årlige temadagen FASIT-dagene. 100 personer fra de fleste nettselskapene deltok på både kurs og FASIT-dagene. Kursdeltakerne fikk også med seg en veileder med eksempelsamling som forhåpentligvis vil være til støtte i arbeidet med registrering av hendelser i nettet. FASIT-versjon 2019 er forventet å bidra til vesentlig mer effektivitet i selskapenes FASIT-arbeid, vesentlig bedre datakvalitet og gjennom dette økt anvendelse av FASIT-data i selskapenes forbedringsarbeid.

Mekaniske konstruksjoner i vannveien

Kurset ble igjen avholdt over tre dager på Klækken hotell i Hønefoss, med totalt 30 deltakere og foredragsholdere. NVE, konsulenter, kraftselskap og leverandører stod for et bredt faglig innhold. Kurset inneholdt både befaring på verksted for å inspisere de relevante komponentene kurset omhandlet, og besøk til to kraftverk hos Ringerikskraft.

Elhub-kurs

Det har vært stor etterspørsel etter Elhub-kursene som Energi Norge har arrangert tidligere i år, og utviklet i samarbeid med Elhub, KS Bedrift og Defo. I november ble det derfor satt opp tre ekstra kurs; Elhub for kraftleverandører, Elhub for nettselskap og Avanserte Elhub-oppgaver. Alle tre kursene ble fullbooket og det vil trolig arrangeres nye Elhub-kurs i 2019.

Nettkonferansen

Totalt 200 deltakere, foredragsholdere og utstillere var samlet til den årlige Nettkonferansen i desember. Konferansen satt søkelys på verdien av strømnettet med formål å øke forståelsen for hvilke utfordringer som kommer, hvor også kundenes forventninger hadde en sentral rolle. Det ble drøftet og diskutert hvilke teknologiske, organisatoriske, markedsmessige og økonomiske faktorer som vil styre utviklingen fremover. Tradisjonen tro bød kvelden på nettbransjens julebord, med god anledning til nettverksbygging og hyggelig sosialt samvær.

Regelverket for krafthandel

I desember ble det arrangert et seminar om regelverket for krafthandel, hvor Einar Aas-saken preget programmet. Det var stor interesse for arrangementet, som hadde med innledere fra blant annet NVE, Finanstilsynet, Skagerak Kraft og flere advokatfirmaer. Nasdaq-sjef Georg Aasen stilte som innleder og i debatt, hvor det ble diskutert hvordan tillitten til kraftbørsen kan styrkes. Det vil arrangeres et nytt seminar om regelverket for krafthandel i 2019.

Brukermøte Kontrollanlegg

I desember ble Brukermøte Kontrollanlegg avholdt, et arrangement vi har i samarbeid med Tekna. Møtet gikk over to dager på Gardermoen, og nær 80 personer deltok. Det var et bredt og fyldig program, med blant annet dokumentasjon, digitalisering, beredskapsforskrift, og vern som overskrifter.

Plusskunder

Det ble i oktober gjennomført to påfølgende fagdager med plusskunde som tema. Første dag tok for seg effekt, tilknytnings- og rammevilkår. Her ble særlig innholdet i ny håndbok for tilknytning av plusskunder gjennomgått. Håndboken kan bestilles i Nettbutikken. Dag to satte plusskunden i sentrum, som felles kunde for nettselskap og utstyrsleverandør. Det var god deltakelse fra både nettselskaper, kunder og solcelleleverandører. Dagen ble arrangert i godt samarbeid mellom Energi Norge, Solenergiforeningen og Solenergiklyngen, og tok særlig for seg problemstillinger knyttet til regulering og tilknytning, og søkte å legge til rette for bedre forståelse og kommunikasjon mellom nett og solcelleleverandører fremover.

Grunnsikring

Ny revidert beredskapsforskrift fra NVE trådte i kraft 1. januar 2019. Forskriften stiller krav om grunnsikring av alle digitale informasjonssystemer og viser til Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) sine Grunnprinsipper for IKT-sikkerhet. I desember ble det i samarbeid med NSM og NTNU avholdt et kurs som tok for seg de nye kravene i beredskapsforskriften. Kurset var godt besøkt og settes grunnet venteliste opp igjen allerede 13. mars 2019.

Bedriftsinterne kurs i styrearbeid for styrer og internstyrer

Det har i perioden vært gjennomført oppdrag med skreddersydd samling om styrearbeid for styrer og internstyrer, med gode tilbakemeldinger.

Elektroinstallatørprøven

Elektroinstallatørprøven ble arrangert 17. oktober på 12 ulike prøvesteder rundt om i landet. 123 kandidater framstilte seg for prøven. Andelen som besto synes å ligge tett opp under 50 prosent, men resultatet var ikke helt klart ved utgangen av året. Resultatet er vesentlig forbedring i forhold til de siste prøvene.

Publikasjoner

 

I fjerde kvartal kom revidert utgave av NEK EN 60204-1 – Maskinsikkerhet – Elektrisk utstyr på maskiner. Normen ble distribuert gjennom abonnementsordningen. Også Elsikkerhet nr 90 (informasjonsblad fra DSB) ble distribuert i månedsskiftet november/desember. 7.000 eksemplarer ble distribuert via Energi Norge.

Nye Håndbøker

Antall plusskunder i Norge er nå over 2000, en økning på 100% i løpet av 2018. Nettselskapene har meldt behov for veiledning og standardisering for bedre håndtering av tilknytning av plusskunder. Håndbok Plusskunder er ferdigstilt i desember og forventes å svare på nettselskapenes behov. De nettselskapene som har de aller fleste plusskundene i Norge har vært med på utforming av håndboken.

Håndbok Spenningskvalitet versjon 4 er også blitt ferdigstilt. Håndbok Spenningskvalitet med sine 140 sider er utvidet betydelig og inkluderer nå også et beregningsprogram for spenningskvalitet. Begge håndbøkene vil bli tilgjengelig i Nettbutikk i starten av 2019.

Forskning


Det fellesfinansierte prosjektet Transformatorforvaltning ble startet opp i fjerde kvartal. Prosjektet skal blant annet utvide datagrunnlaget for å kunne utnytte en papiraldringsmodell som allerede er utviklet. Prosjektet er slik sett meget viktig for å få økt kontroll med krafttransformatorers forventede restlevetid. Prosjekter for kunnskapsutvikling om plusskunder og nye nettariffer er avsluttet.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Energi Norges innspill til regjeringens ekspertutvalg som skal vurdere beskatning av vannkraftverk.

Energi Norge overleverte mandag sitt innspill til regjeringens ekspertutvalg som skal vurdere beskatning av vannkraftverk. Administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge og leder for utvalget Per Sanderud.

Medier og omdømme

Medieomtale

Energi Norge var omtalt i 280 mediesaker i fjerde kvartal, med 15,4 millioner potensielle eksponeringer (lesere/seere/lyttere). Dette var nærmere en dobling av eksponeringen fra samme periode året før (200/8,1). Økningen kan i stor grad tilskrives høyere strømpriser. Dekningen i trykt presse fordelte seg med 82 prosent på lokal- og regionalmedier, 13 prosent på riksmedier og fem prosent tidsskrift.

  • Her er noen av sakene vi uttalte oss om på vegne av kraftnæringen:
  • Lavere elavgift et lite skritt i riktig retning (kommentar til statsbudsjettet)
  • Norge har alt å vinne på krafthandel med Europa (innlegg i Dagens Næringsliv)
  • Krav om ulike navn for nett- og strømselskaper
  • Økt tilgang på pensjonskapital kan styrke strømnettet (NTB Info)
  • Konsesjonskraft verdt 2,5 milliarder kroner til kommunene (NTB Info)
  • Derfor er strømprisen uvanlig høy i år (NTB m.fl.)
  • Dette skjedde i Einar Aas/Nasdaq-saken (seminar med flere medier)
  • Ni av ti husstander har fått installert smartmåler – majoriteten er godt fornøyd
Omdømme

Kraftnæringens omdømme ble i fjerde kvartal målt til 52 av 100 poeng – opp ett poeng fra forrige kvartal. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 30. november til 12. desember. Omdømmet falt merkbart gjennom 2018. Uvanlig høye strømpriser i andre halvår antas å være den viktigste forklaringen. I tillegg merkes fortsatt Acer-debatten og støy rundt innføring av smarte målere.

Energi Norge har utarbeidet nettsaker som forklarer økningen i strømpris, som også er delt i redaksjonelle og sosiale medier. Det er også igangsatt et arbeid for å styrke næringens felles budskap på andre viktige områder. Det jobbes også mer langsiktig for å ta en tydeligere samfunnsrolle.

Websiden energinorge.no

Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, beslutningstakere, media og andre. Nettstedet hadde i underkant av 128.000 sidevisninger i fjerde kvartal. Av nyhetsartikler var saken Derfor er strømprisen uvanlig høy i år mest besøkt i perioden. Nettstedet er også svært godt besøkt på kurs og konferanse.

Nyheter fra Energi Norge

Nyhet fra Energi Norge er et nyhetsbrev som sendes ut via e-post hver fredag og dermed generer trafikk til websiden. Nyhetsbrevet reflekterer siste ukes nyhetssaker og kommende arrangementer. Hvis du ikke mottar nyhetsbrevet så kan du melde deg på her.

Sosiale medier

Facebook brukes aktivt for å få ut saker, bilder, video og relevant informasjon til medlemmer, opinion og politikere. Siden følges etter andre kvartal av 2.227 brukere. Innlegg med god spredning og klikk i fjerde kvartal er Energi Norges julefilm 2018, stillingsannonsen som ny administrerende direktør og videointervjuer med henholdsvis Kristin Lian (Hafslund Nett) og Per Espen Stoknes (BI).

Energi Norges Instagramkonto har etter tredje kvartal vokst til 1.103 følgere. Denne kanalen brukes hyppig til å dele bilder og video fra arrangementer. Videre blir LinkedIn brukt til å poste næringspolitiske nyhetssaker og informasjon om konferanser, antall følgere der er nå 1.789 personer. Energi Norge har også god aktivitet på Twitter og 6.271 brukere følger organisasjonen i denne kanalen.

Myndighetskontakt


Myndighetskontaktarbeidet har i fjerde kvartal vært preget av statsbudsjettet, skatteutvalget og opprinnelsesgarantier, med egne høringer og separate møter med enkeltpolitikere om alle tre temaer. Regjeringens budsjettforslag som ble fremlagt 8. oktober innebar nok en netto skatteskjerpelse for vannkraften. Mens selskapsskatten ble justert ned 1 prosentpoeng til 22, ble grunnrenteskattesatsen økt med 1,3 prosentpoeng til 37. Skjermingsrenten i grunnrenteskatten forble uendret. Budsjettforliket mellom regjeringen og KrF innebar ingen endring i dette. Imidlertid var det et positivt signal til fornybarnæringen at elavgiften ble satt ned for første gang etter mange år med økning langt utover prisveksten. Energi Norge deltok på budsjetthøringene i finanskomiteen, energi- og miljøkomiteen, og transport- og kommunikasjonskomiteen. I tillegg var det høring med kraftskatteutvalget den 26. november, der Energi Norge og flere allierte organisasjoner fremmet samstemte budskap om at skattesystemet må tilrettelegge bedre for investeringer i vannkraft.