Energi Norge

Innhold

Kvartalsrapport for første kvartal 2019

Medlemskap og fordeler

I Energi Norges kvartalsrapport kan du lese om hva vi har arbeidet med det første kvartalet i 2019.

Fornybar energi

vannkraft

Foto: Ringeriks-Kraft

Vannkraft


Fornybar og fullelektrisk

Prosjektet Fornybar og fullelektrisk ble satt i gang i mars 2018, og har som mål å fremme Energi Norges visjon om å gjøre Norge til verdens første fornybare og fullelektriske samfunn. Prosjektet skal også fremme fornybarnæringens konkurranseevne og grønn norsk verdiskaping.

I løpet av første kvartal lanserte prosjektet i samarbeid med DNV GL rapporten "1,5° - hvordan Norge kan gjøre sin del av jobben". Den offisielle lanseringen var på Vinterkonferansen i Malmø, men rapporten var også en sentral del av opplegget på regionmøtene til Energi Norge.

Rapporten tar utgangspunkt i IPCC-rapporten "Global Warming of 1,5°C" (2018) og viser hvordan Norge kan gjøre en økt innsats for å redusere klimagassutslipp ved hjelp av blant annet elektrifisering. Rapporten har også dannet grunnlag for omtale i medier, blant annet i VG, TV 2 Nyhetskanalen og regionaviser.

Skattesystemet for vannkraft

Arbeidet med inn mot regjeringens ekspertutvalg, som skal gjøre en helhetlig vurdering av skattesystemet for vannkraft, har vært prioritert høyt i kvartalet. Utvalget skal avgi sin innstilling innen 1. oktober 2019.

Det har vært god medlemsinvolvering gjennom styret, PEK og skyggeutvalget som er opprettet for anledningen. I februar sendte Energi Norge syv faglige utredninger til utvalget, og flere utredninger er under utarbeidelse ved kvartelets slutt.

Mot slutten av kvartalet hadde næringen to kontaktpunktet med utvalget. Utvalgsleder Per Sanderud holdt innlegg på Vinterkonferansen og et samlet utvalg besøkte Lyse i Lysebotn. Det vi fikk med oss fra disse kontaktpunktene ga ikke grunnlag for økt optimisme med hensyn til utvalgets kommende innstilling. Tvert imot er det grunn til å tro at utvalget vil sette søkelys på de kommunale skattene og ordningene i stedet for på grunnrenteskatten.

Vanndirektivet og revisjoner

EU gjør nå en evaluering av regelverket for vannforvaltning, der vanndirektivet er et sentralt element. Samtidig evalueres datterdirektivene på prioriterte stoffer og grunnvann, og flomdirektivet etter gjennomføringen av to planrunder (en planrunde i Norge). Alle direktiver skal måles mot resultater etter en erfaringsperiode, og evalueringen kan munne ut i en revisjon av selve direktivet, virkemidler under direktivet og i tilpasninger i gjennomføringen.

Energi Norge har gjennom Eurelectric, direkte til kommisjonen og gjennom norske myndigheter gitt flere innspill i evalueringen. I starten av kvartalet ga Energi Norge også en presentasjon og skriftlig innspill på nasjonal innspillskonferanse og senere besvarte vi tre spørreundersøkelser i regi av kommisjonen, direkte og gjennom Eurelectric.

En viktig posisjon har vært å understreke betydningen av den fornybare og fleksible vannkraften i det grønne skiftet i Europa. Det har også vært viktig å få frem balanseringen av ulike samfunnshensyn innenfor direktivets virkeområde som må ivaretas. Samtidig har vi fremmet at gjennomføringen av direktivet bør forenkles og effektiviseres, og tilpasses nasjonale hensyn der de er tungtveiende. Generelt har Energi Norge talt for mindre rigide systemer og regler, og mer erfaringsutveksling og tilpasset gjennomføring.

Under nasjonal vannmiljøkonferanse sto vanndirektivet sentralt på programmet og nasjonal gjennomføring ved endring av vilkår i revisjoner. På konferansen ble nasjonale føringer for neste planperiode 2015-2021 presentert, men også nasjonal godkjenning av vannforvaltningsplanene i 2016 er sterkt retningsgivende. Energi Norge mener ny planrunde har riktig fokus, med særlig grundig behandling av vannkraften i første planrunde. Flere andre sektorer har fått nye og klarere føringer og det kan antas at det blir mer oppmerksomhet på andre tiltaksområder enn i regulerte vassdrag.
Ny planrunde 2015-2021 startet i praksis 1. april, med høring av planprogram og vesentlige vannforvaltningsspørsmål. Oppfølgingen av planrunden 2009-2015 har stor betydning ved de mange revisjonssakene som er avgjort og er i prosess. Energi Norge og medlemmene er tett på disse sakene og er særlig opptatt av at vannkraftens fremtidige plass i kraftsystemet verdsettes i dagens avgjørelser. Også FoU, og særlig HydroCen, er viktig for stadig å forbedre miljøprestasjonen.

Klimarisikoutvalget

Energi Norge leverte i mars høringssvar til Finansdepartementets rapport fra Klimarisikoutvalget. Hovedposisjonen var at vannkraft gir et naturlig fortrinn til Norge for å dempe både økonomisk risiko og fysiske effekter ved klimaendringer. Regjeringen må ta hensyn til dette ved å vektlegge vannkraftens rolle der nye vilkår skal fastsettes, og gjennom tilrettelegging for økt kraftutveksling og en balansert skattepolitikk.

Det ble også levert inn et høringssvar til den bærekraftig investeringslovgivning som foregår i EU.

Strømnett

Nettsak - Tynning av skog skal gi færre strømbrudd

Foto: Lars Sandved Dalen / NIBIO

Effekttariffer, inntektsrammeregulering og AMS

NVE hadde planlagt høring om effekttariffer i første kvartal, men denne er nå utsatt til over sommeren. Energi Norge har gjennom kvartalet gitt flere innspill til direktoratet, hatt møter med Huseiernes Landsforbund og Nelfo, og det er planlagt møte med Forbrukerrådet.
NVE har i perioden startet en større revisjon av reguleringsmodellen for nettselskapenes inntektsramme, hvor de fleste elementene skal gjennomgås. Energi Norge har hatt møter med direktoratet og har gitt flere innspill på det som forventes å komme på høring i år.

Installasjon av AMS-målere nærmer seg slutten. Per januar var det installert AMS-målere i cirka 2,9 millioner målepunkt, tilsvarende 97 prosent av alle målepunkt i Norge. Av de resterende har 7.200 kunder (0,2 prosent) fått fritak med legeattest, mens 23.861 kunder (0,8 prosent) ikke har gitt nettselskapene tilgang til målepunktet. De resterende 2 prosentene skyldes til dels forsinkelse, tekniske utfordringer med bytte, samt at noen har fått innvilget fritak/utsettelse til 1. januar 2021.

Elektrifisering av kystruten

Kystruten, bestående av Hurtigruten og Havila, skal delvis elektrifiseres ved hjelp av landstrøm og ladestrøm fra 1. januar 2021. Prosjektet berører i utgangspunktet 32 havner og over 20 nettselskap, hvor det særlig er 12 havner som er aktuelle på grunn av lengere liggetid enn i de øvrige. Tilgjengelighet til strøm og nett blir viktig, og Energi Norge har derfor samarbeidet med Zero for å innhente data/status for nettilgang i de ulike havnene. I tillegg har Energi Norge arrangert et arbeidsmøte i Trondheim for å samordne hva nettselskapene bør tilby av tekniske løsninger. De fleste av de berørte nettselskap deltok på møtet.

Tilsyn med bransjen og standardavtale mot grunneiere

Nettselskapene har uttrykt misnøye med hvordan DSB fører tilsyn med bransjen, både når det gjelder hvordan gebyrer beregnes og valg av tilsynsobjekt. Energi Norge har tatt dette opp med DSB og Justisdepartementet, og avventer nå en tilbakemelding fra departementet.
REN har tatt initiativ til å utarbeide en ny standardavtale mot grunneiere med tanke på rettigheter og plikter for fremføring over annen manns eiendom. Avtalen skal blant annet erstatte Energi Norges avtale med Bondelaget og Skogeierforbundet. Det gjenstår en del arbeid før avtalen kan tas i bruk. Energi Norge deltar i dette arbeidet.

Digitaliseringsinitiativet DIGIN

En arbeidsgruppe nedsatt av 17 nettselskaper og Statnett har arbeidet frem policy, mandat og prosjektbeskrivelse for digitaliseringsinitiativet DIGIN. Fase én av prosjektet skal etablere en felles informasjonsmodell som beskriver komponentene i nettet og jobbe for at det både blir en nasjonal og en internasjonal standard. Dette vil gi selskapene kontroll på egne data og gjøre dem uavhengige av systemspesifikke datamodeller. Prosjektet skal også bidra til kunnskapsutvikling og læring innad i bransjen, med erfaringsoverføring fra andre bransjer.

De styrende dokumentene er vedtatt av de deltagende selskapene, bransjestyret er konstituert og en styringsgruppe for prosjektet er oppnevnt. Energi Norge har gått inn i rollen som prosjekteier og sammen med DigitalNorway har vi jobbet for å bemanne opp prosjektet med deltagere fra bransjen.

Nordenergi tok i første kvartal et initiativ til en felles digitaliseringsstrategi for de nordiske landene på et overordnet nivå, med fokus på mest mulig standardisering. Vårt innspill var blant annet en felles informasjonsmodell ala DIGIN basert på CIM-standard.

Marked og kunder

Digital Illustration of a Bulb Head digitalisering

Foto: Knut Niehus

Tredje energimarkedspakke Marked

Tredje energimarkedspakke er innlemmet i EØS-avtalen, men har enda ikke trådt i kraft i påvente av islandsk samtykke. På Island har det pågått en debatten som har vært preget av feilinformasjon og myter, blant annet om eierskapet til nasjonale naturressurser og kabelutbygging. Energi Norge fikk derfor professor Henrik Bjørnebye ved det juridiske fakultet i Oslo til å lage en juridisk vurdering som har vært mye brukt på Island. Energi Norge har også hatt møte med en rekke islandske bedrifter og politikere for å forhindre at feilinformasjon og myter får rotfeste.

I januar sendte OED ut implementering av EU-direktivene fornybar energi, energieffektivisering og styringssystem på høring. på at CO2-prising gjennom kvotehandelssystemet ETS er det sentrale virkemiddelet for reduksjonen av klimagassutslipp i Europa. Videre ble det fremhevet at det ikke er behov for et eget nytt fornybarmål for modne teknologier, men at et styrket klimamål og et effektivt klimakvotemarked i dag driver en markedsbasert utvikling av lønnsom ny fornybarproduksjon. Energi Norge mener også at det bør gis tilstrekkelig nasjonal fleksibilitet i implementeringen av energieffektiviseringsdirektivet.

Energi Norge har også svart på OEDs høring om fastsettelse av retningslinjer for kapasitetstildeling og flaskehalshåndtering. Vi pekte på at det er viktig med reelle muligheter for å påvirke i konsultasjoner. Energi Norge foreslo at praksis for høringer blir endret slik at næringen kan være med å gi sine innspill før nye nettkoder og retningslinjer er ferdigforhandlet i 

Engrosmarked og kraftsystem

En hovedaktivitet også dette kvartalet har vært oppfølging av flytbasert markedskobling og implementering av ny balanseringsløsning i Norden (NBM). De nordiske TSO-ene planlegger å innføre flytbasert markedskobling i 2021/22, mens kravet til balansering (EBGL) om å iverksette 15 min ubalanseavregning innen utgangen av 2020 er utsatt. Det er også risiko for at flytbasert markedskobling tidsmessig ikke innføres som planlagt. Grunnen til dette er blant annet at nordiske regulatorer, unntatt NVE, krever at eksisterende metode skal suppleres med krav om såkalte dynamiske simuleringer. I Energi Norges høringsuttalelse om dette ble det poengtert at det er viktig å fokusere på implementering av eksisterende metode, noe som synes krevende nok.

Energi Norge har sammen med søsterorganisasjonene i Nordenergi jobbet for at TSO-ene skal involvere næringslivet mer i NBM-prosessen, og dette har resultert i at TSO-ene nå har etablert en nordisk stakeholdergruppe.

Gjennom årets første kvartal har Energi Norge også fulgt opp flere nasjonale regelverksprosser. Statnett har hatt retningslinjer til flere av bestemmelsene under FoS på høring. Energi Norge er positiv til at Statnett, i rollen som systemansvarlig, må utarbeide retningslinjer for bestemte funksjoner, men påpekte i høringssvaret at norsk regulering for systemansvaret må videreutvikles raskere. Det er særlig viktig at retningslinjene fremmer hva som er samfunnsøkonomisk effektiv atferd på områder hvor Statnetts bedriftsøkonomiske insentiver avviker fra dette. Det er også viktig å beskrive samarbeidet med DSO-er ved håndtering av flaskehalser og etablering av systemvern i regionalt og lokalt distribusjonsnett.

I første kvartal sendte NVE et høringsforslag om endringer i systemansvarsforskriften, som blant annet inneholder økte rapporteringskrav for nettselskapene. Energi Norge er kritisk til dette, fordi kravene ikke er i tråd med systemdriftsnettkoden om informasjonsutveksling mellom operatører.
Energi Norge har i perioden gjennomført analyser av handelsgevinster ved ulike alternative mellomlandsforbindelser, blant annet som grunnlag for vurderinger av ny nordisk nettutviklingsplan som lanseres i løpet av 2019. Energi Norge har vært aktiv i diskusjonene om NorthConnect og har pekt på samfunnsøkonomisk lønnsomhet, god nettilknytning og klimanytte.

Finansiell regulering av kraftbransjen

I lys av Einar Aas-saken har Energi Norge vært i konstant dialog med Nasdaq både i bilaterale møter og møter med den interne arbeidsgruppen for finans. I tillegg er Energi Norge av den oppfatning at vi i Brussel står sterkere sammen med partnere med felles interesser for å få gjennomslag om finansiell regulering av kraftbransjen. I første kvartal har Energi Norge derfor revitalisert et nordisk nettverk.

E-Invest

Eurelectric har utarbeidet en rapport om investeringer som vil være nødvendige i energisektoren i Europa for å nå målene i tredje energimarkedspakke. Rapporten beskriver også de politiske virkemidlene man bruker for å fremme slike interesser. Energi Norge har sammen med enkelte medlemmer deltatt aktivt i dette arbeidet, med vekt på markedstilnærming, CO2-prising og elektrifisering. Vi har bidratt til samordnede nordiske innspill, og dokumentet er som følge av dette blitt betydelig mer markedsvennlig og offensivt. Rapporten skal publiseres i slutten av september i år.

Klimanøytralitet i Europa og Brexit

Energi Norge er pådriver for at EU beslutter målet om klimanøytralitet i 2050 og øker sin ambisjon for 2030 mellom 45 og 55 prosent. Ved Eurelectric sitt styremøte i mars ble det besluttet å støtte klimamålet for 2050. Energi Norge jobber videre alene og sammen med de nordiske foreningene for at Eurelectric også øker målet for 2030.

I første kvartal inviterte Energi Norge, sammen med Frontier Economics, medlemmer til en intern workshop for å se på konsekvensene av at Storbritannia går ut av EU. Et annet seminar vil finne sted i Brussel i tredje kvartal.

Opprinnelsesgarantiordningen

OED behandler fortsatt svarene fra høringen om opprinnelsesgarantiordningen og en del foreslåtte forbedringer fra desember 2018. Energi Norge har ved flere anledninger hatt dialog med departementet, men foreløpig er ikke den videre prosessen avklart. Energi Norge ga også et høringssvar da ordningen ble behandlet i høringen om Fornybardirektivet.

Det har også blitt avholdt møte i referansegruppen for opprinnelsesgarantiordningen i første kvartal. Nettverk for norske produsenter ble også inkludert i referansegruppen. Energi Norge er fornøyd med å utvide gruppen, samle ytterligere kompetanse og redusere kostnader for medlemmene våre gjennom å samle disse to gruppene.

Energi Norge har også presentert og kommunisert arbeidet rundt ordningen ved flere anledninger, blant annet på en konferanse i regi av Montel. Advokatkontoret Thommesen har også på vegne av Energi Norge utarbeidet et kort notat om mulighetsrommet for endringer i ordningen i lys av EU/EØS-rett. Vi har også formidlet kunnskap om inntektene av ordningen fordelt geografisk i hele landet.

Ny markedsmodell og Elhub

Arbeidet med ny markedsmodell og énfakturamodellen er av høy prioritet for medlemmene våre og er av utvalget for sluttbrukermarked løftet frem som en av de viktigste sakene fremover. Energi Norge har i samråd med våre utvalg utarbeidet en handlingsplan for dette arbeidet som har blitt oppdatert i perioden. Energi Norge har også jobbet for å få flere avklaringer fra NVE knyttet til dette arbeidet for å øke forutsigbarheten for medlemmene våre.

Parallelt med dette arbeidet jobber Energi Norge med flere av utfordringene knyttet til gjennomfaktureringsordningen. Herunder blant annet utfordringen knyttet til manglende mva.-refusjon og manglende mulighet for å tapsføre, skattemessig, når kundene ikke betaler nettleien. Advokatkontoret Thommesen har i samarbeid med Energi Norge utarbeidet tre forslag som kan bidra med å løse disse utfordringene.

Energi Norge er svært positive til at Elhub omsider er operativ og tror dette kan bidra til å gjøre markedet enda mer effektivt. I etterkant av oppstarten i februar har det dog oppstått en del mindre eller større utfordringer knyttet til driften, prosessen og utvekslingen av meldinger mellom Elhub og aktørene. Det er som forventet at det oppstår en del "barnesykdommer" knyttet til en slik systemendring, men en del av utfordringene påvirker medlemmenes daglig drift og lønnsomhet og må forbedres raskt. Energi Norge har vært i tett dialog med NVE om disse utfordringene og vil ha videre kommunikasjon mot Elhub og NVE.

Energi Norge stiller fra første kvartal med to representanter i Bransjerådet for Elhub for å representere både nettselskaper og kraftomsettere.

Elsertifikatordningen

NVE og tilsvarende regulator i Sverige, Energimyndigheten, la i desember 2018 frem en høring om den tredje kontrollstasjonen under elsertifikatordningen. Her ble det blant annet foreslått en stoppregel for Sverige. Flere av de større produsentmedlemmene våre involverte seg i høringsprosessen. Høringssvaret til Energi Norge pekte blant annet på at en datostopp i 2030 ikke er en reell stoppregel, svekket investortillit og at prosessen og avklaringene rundt ordningen kunne vært kommunisert tydeligere fra myndighetenes side.

Spotprisen for elsertifikater falt fra 170 SEK/MWh til 70 SEK/MWh gjennom første kvartal. Fremtidskontraktene hadde også den samme fallende trenden.

Markedsføring og etikk i strømbransjen

Energi Norge har gjennom vinteren hatt flere møter med Forbrukertilsynet og Forbrukerrådet hvor vi har diskutert mulige endringer i prisportalen strompris.no, klagestatistikk for bransjen og andre forbrukerrelaterte saker. Det er svært viktig for Energi Norge at strømbransjen jobber for et forbedret omdømme og er seriøse og løsningsorienterte overfor kunder. Dette blir et viktig arbeid fremover for bransjen.

Arbeidsliv

Folk i arbeid med utbyggingen av kraftverket Lysebotn 2.

Foto: Kristofer Ryde

Arbeidsgiverpolitikk

Tarifforhandlingene i år var et mellomoppgjør, noe som betyr at det er NHO og LO som leder forhandlingsdelegasjonene og at temaet i utgangspunktet kun er lønn. Dette følger av 2. års klausulene i de ulike tariffavtalene som er omfattet av dette oppgjøret. Med i disse forhandlingene er alle tariffavtalene innen LO/NHO-området som har avtaleutløp på våren. Energioverenskomsten er dermed omfattet.

Forhandlingene var i mars, men gikk til brudd, og meklingen ble gjennomført i slutten av mars og fortsatte på overtid inn i første dag i april. Partene kom til enighet om en årslønnsvekstramme på 3,2 prosent. Det generelle tillegget for Energioverenskomsten ble NOK 2,50 per time.

HMS

Kantar TNS sendte i midten av januar ut den årlige Benchmarkingundersøkelsen for innsamling av HMS-statistikk for 2018. Rapporten representerer Energi Norges medlemsbedrifter, samt fjernvarme. Hensikten med undersøkelsen er å følge med på HMS-trender i kraftnæringen. I tillegg vil resultatene bli vurdert opp mot vedtatt bransjemål om årlig 15 prosent reduksjon av arbeidsrelaterte skadetall i næringen. HMS-fagforum og Benchmarkinggruppen vil følge opp arbeidet, og det rapporteres til styret i Energi Norge. Rapporten fra undersøkelsen ferdigstilles i midten av april, og blir presentert på den årlige HMS-konferansen.

Arbeidet med å lage en bransjeveileder for hvilke HMS-krav som bør stilles ved innkjøp av tjenester er godt i gang. Vi har med oss en arbeidsgruppe med representanter fra entreprenørselskaper og nettselskaper. Veilederen planlegges å ferdigstilles før sommeren.

I løpet av perioden har arbeidslivet fått en ny IA-avtale. I denne avtalen er det lagt stor vekt på lokalt eierskap, hvor både tillitsvalgte og verneombud er gitt sentrale roller. Vi har hatt møter med EL og IT Forbundet og diskutert hvordan vi kan samarbeide om å få til god oppslutning rundt IA-arbeid ute i bedriftene.

Kompetanse og rekruttering

Energi Norge har sammen med EL og IT Forbundet gitt NIFU i oppdrag å lage en rapport om digitalisering og framtidens kompetansebehov. Rapporten er en tilleggsstudie av de kvantitative data som foreligger fra NHOs Kompetansebarometer.

NIFU oppsummerer rapporten med å peke på hvilke teknologi-trender som er forventet å få størst konsekvenser for kraftnæringen i fremtiden, og som derfor kan påvirke behov for ny kompetanse. Følgende trender fremheves: Automatisering og overvåking, datasikkerhet, kundeforståelse, smart grid, tingens internett, maskinlæring og kunstig intelligens.

Energi Norge har gjennom sitt arbeid i faglig råd for elektro, fått plass i fagplangrupper som skal lage nye fagplaner på Vg2 elenergi og ekom, og for Vg3 energioperatør. Energi Norge vil også følge tett opp arbeidet med Vg3 energimontørfaget. Energi Norge har lenge jobbet for at elektrofagene skal ha flere kompetansemål som er relevant for kraftbransjen. Faggruppene er godt i gang med sitt arbeid, og skal levere fagplaner til høring i løpet av våren.

Forskning

Reduce greenhouse gas emission for climate change and sustainable development

Foto: Nicolas Herrbach

Energi Norge jobber for gode rammebetingelser for energiforskning. I første kvartal svarte Energi Norge på en høring for langtidsplan for forskning og høyere utdanning. I høringssvaret ble det lagt vekt på at det bør settes av mer midler til EnergiX, FME og Pilot E, i tråd med anbefalingene fra Energi21.

I Energi21 blir det anbefalt at EnergiX-programmet styrkes med 90 millioner kroner per år frem til 2022, men i statsbudsjettet for 2018 fikk programmet bare en økning på 20 millioner kroner. Energi Norge mener at det bør settes av betydelig mer midler i de neste budsjettene, slik at EnergiX kan økes i henhold til anbefalingene i Energi21.

Energi Norge har også jobbet for at energibransjen skal kunne håndtere utfordringene knyttet til at energibruk skal endres fra fossile til fornybare kilder og samtidig kunne nyttiggjøre seg av mulighetene IKT gir. Vi mener derfor at det bør gis midler til forskning og innovasjon innen IKT knyttes til relevante bransjer. Det er i skjæringspunktet mellom bransjekunnskap og spisskompetanse innen IKT at innovasjonspotensialet ligger.

Arrangement og publikasjoner

Produksjonsteknisk konferanse 2019 på nyåpnede Clarion Hotel The Hub i Oslo.

Foto: Petra Gjemmestad

Arrangementer

To av Energi Norges største konferanser ble avholdt i årets første kvartal – Produksjonsteknisk konferanse og Vinterkonferansen. Totalt ble det avholdt 18 arrangement i regi av kurs- og konferansevirksomheten, med rundt 1000 ordinære deltakere. I tillegg til dette kommer foredragsholdere, utstillere og øvrige gjester og samarbeidspartnere.

Energi Norge har også avholdt en rekke fagforums- og utvalgsmøter. I årets første kvartal ble det også gjennomført tre regionmøter i Bergen, Oslo og Porsgrunn. Dette er et tilbud fra Energi Norge og Distriktsenergi til medlemmer og andre.

Det kommersielle tilbudet spenner over alle fagretninger i fornybarnæringen, og nedenfor kan du lese om noen utvalgte arrangement i perioden.

Kurset Turbinregulator og damluker, praktisk drift og vedlikehold ble avholdt i samarbeid med KRM på Geilo, med stor suksess i år også. Her fikk deltakere et fire dagers spesialtilpasset kurs innen hydraulikk med hovedvekt på drift og vedlikehold av turbinregulatorer og damluker med tilhørende akkumulatorsystem. Kurset er en kombinasjon av klasseromsundervisning og praktisk workshop i laboratoriet.

Det var stor interesse for kurset Forbrukerjus for nettselskap – Stenging og innfordring. Kurset retter seg mot ledere og saksbehandlere med ansvar for selskapets stengerutiner og praktisering og håndheving av stengesanksjonen, samt medarbeidere som jobber med inndriving av gjeld fra kundene.

I slutten av januar var det duket for flere arrangementer rettet mot dem som jobber med vannkraftspørsmål. Temadagen Revurderinger – utførelse, utfordringer og løsninger ble arrangert i forbindelse med Årsforum VTF og Vassdragsteknisk forum, Vintermøtet. Godt over 100 deltakere fikk her anledning til å utveksle driftserfaringer og høre presentasjoner om nyvinninger og andre viktige spørsmål som teknologi, miljø og sikkerhet.

I første kvartal ble det avholdt et helt nytt kurs med tittelen Fra marked til turbin. Kurset ble satt opp i samarbeid med mange sentrale bransjeaktører, og fikk god påmelding og gode tilbakemeldinger. Kurset søkte å gi ansatte involvert i vannkraftproduksjon en bedre forståelse av balansemarkedene, samt innsikt i krav fra Statnett og hvilke markedsmessige muligheter dette kan gi.

Mennesker og maskiner for en fullelektrisk framtid var tittelen på årets Produksjonstekniske konferanse (PTK), som ble arrangerte i Oslo i samarbeid med hovedsponsor E-CO Energi. Interessen for konferansen var rekordhøy. Totalt deltok nærmere 500 personer på konferansen, og de kunne velge i et fyldig faglig program. I tillegg fikk de anledning til å besøke 46 ulike utstillere/leverandører som er aktuelle for denne delen av bransjen. PTK2020 arrangeres i Trondheim.

Ny revidert Kraftberedskapsforskrift fra NVE trådte i kraft 1. januar i år, og denne stiller nye krav om grunnsikring av alle digitale informasjonssystemer. Grunnet stor pågang ble kurset Grunnsikring og Kraftberedskapsforskriften satt opp igjen i midten av mars. Kurset vil også settes opp på nytt i juni. NVE varsler tilsyn fra høsten 2019.

Fra 1. januar 2019 gjelder nye regler for beregning av anleggsbidrag som medfører økt bruk av anleggsbidrag både i lokalt og regionalt distribusjonsnett. Dette ga grunnlag for temadagen Nye regler for anleggsbidrag - hva nå? De nye reglene stiller strenge krav til gode rutiner hos nettselskapene og temadagen ga deltakerne en systematisk gjennomgang av de nye reglene og hvilke forpliktelser nettselskapene har overfor kundene.

Inn i krafthandel er et av fordypningkursene i kursserien "Inn i" som retter seg mot nyansatte, eller andre i eller utenfor bransjen som ønsker å lære mer om spesifikke fagområder. I slutten av mars fikk deltakere på Inn i krafthandel blant annet kunnskap om kraftmarkedets utvikling, hva som bestemmer kraftprisen, og fysisk og finansiell krafthandel gjennom innlegg fra Nord Pool, Nasdaq og Energi Norge.

Vinterkonferansen er Energi Norges viktigste næringspolitiske konferanse som hvert år samler toppledere fra kraftnæringen, energipolitikere og energimyndigheter. Konferansen ble i år avholdt i slutten av mars i Malmø. Temaet for konferansen var "Det grønne kappløpet" og tok utgangspunkt i den norske fornybarnæringens visjon om at Norge skal ta en global lederposisjon som det første fornybare og fullelektriske samfunn i verden. Rundt 300 deltakere gjestet konferansen, som i tillegg til interessant faglig program, er en viktig sosial møteplass for medlemmer og en rekke aktører i fornybarnæringen.

Elektroinstallatørprøven

Elektroinstallatørprøven ble arrangert på 12 forskjellige steder rundt om i landet i slutten av mars. Det var 101 kandidater som gikk opp til prøven, en lett blanding av nye kandidater og kandidater som har forsøkt seg en eller flere ganger tidligere. Vi er nå inne i en tid hvor det melder seg færre kandidater, men dette forventes å ta seg vesentlig opp i 2020. Da har mange kandidater rukket å opparbeide praksis som tilfredsstiller de skjerpede kravene i kvalifikasjonsforskriften.

Publikasjoner

NEK vil fremover distribuere elektrotekniske normer også i digitalt format. I den forbindelse har Energi Norge i første kvartal jobbet med å få på plass en digital plattform, slik at vi kan tilby våre medlemmer dette formatet i tillegg til trykte publikasjoner. Etter vurdering av ulike tilbydere har vi nå valgt en løsning som skal implementeres i løpet av kort tid. NEK400:18 vil være første store norm som publiseres i digitalt format fra NEK. Med den nye plattformen for digitale publikasjoner, vil også en større del av Energi Norges publikasjoner kunne tilbys i elektronisk format.

Nye håndbøker i vår nettbutikk

Håndbok plusskunder ble ferdigstilt mot slutten av fjoråret og ligger nå for salg i vår nettbutikk. Håndboken er systematisk bygget opp rundt tilknytningsprosessen av solcelleanlegg hos forbrukskunder. I tillegg følger det med et makroaktivert Excel-program for visualisering av lastprofiler fra timemålinger (kWh/h), med muligheter for simulering av endringer med installasjon av solcelleanlegg og elbillading.

Håndbok Spenningskvalitet v.4 er også nå tilgjengelig i nettbutikken. I tillegg til å beskrive myndighetskrav og standarder inneholder håndboken en eksempelsamling med spenningsmålinger i lavspenningsnettet, samt ulike skjemaer og et program for beregning av spenningskvalitet.

Kommunikasjon og samfunnskontakt

Strømmens dag på Vippetangen med Oslo Havn og Ruter. Aslak Øverås, Heidi Neilson i Oslo Havn og Gro Janborg i Ruter intervjues av Nitimen på NRK P1.

Strømmens dag på Vippetangen med Oslo Havn og Ruter. Aslak Øverås, Heidi Neilson i Oslo Havn og Gro Janborg i Ruter intervjues av Nitimen på NRK P1. Foto: Petra Gjemmestad

Medieomtale

Energi Norge var omtalt i 316 mediesaker i første kvartal, med et publikum på 23,9 millioner lesere, seere og lyttere. Det er på samme nivå som i første kvartal året før. Pågangen fra media var uvanlig stor i perioden, grunnet høye strømpriser. Dekningen vurderes som mer balansert enn tidligere år. Knut Kroepelien deltok blant annet i NRKs Debatten og i flere omganger på TV2. Nærmere 30 prosent av den trykte dekningen var i nasjonale medier, noe som er dobbelt så høyt som normalt.

Her er noen av sakene Energi Norge uttalte seg om:

  • Norge har Europas laveste strømpriser (TV2-nyhetene)
  • Flere strømselskaper tilbyr timesprising
  • Derfor er strømprisen uvanlig høy i år
  • Dagens strømmarked til beste for kundene
  • Strømavtaler på klagetoppen hos Forbrukertilsynet
  • Klimakabler til Europa (innlegg i Klassekampen)
  • Strømmens dag på Nitimen (direkte på NRK P1)
  • Elektrifisering som klimatiltak (TV2-nyhetene + VGTV)
  • Knut Kroepelien ny sjef i Energi Norge
Opplæring av journalister

Energi Norge hadde i januar syv journalister fra riksdekkende medier på heldagskurs i kraftmarked. I tillegg ble det gjennomført møter med flere journalister for å styrke kompetansen innen kraftproduksjon, marked og elektrifisering. Seks journalister dekket Vinterkonferansen i Malmø.

Energi Norge har i perioden jevnlig oppdatert informasjon om utviklingen i markedet og årsakene til de høye strømprisene, som er blitt tilbudt både medlemmer, journalister og offentligheten.


Strømmens dag

Fornybarnæringen markerte også i år Strømmens dag 23. januar, som et nordisk samarbeid for å øke bevisstheten og engasjementet for strømmens betydning i samfunnet. Energi Norge publiserte innlegg og materiale på Facebook og deltok i to direktesendte innslag om elektrifisering på NRK Nitimen.

Omdømme

Kantars energibarometer for første kvartal (gjennomført 21.-28. februar) ga kraftnæringen et omdømme på 45 av 100 poeng, ned fra 52 poeng i forrige kvartal. Det er største fall siden 2010/2011, som var forrige periode med høye strømpriser. Kun tilliten til leveringssikkerhet er noenlunde uberørt i målingen – med solide 70 poeng.

Websiden energinorge.no

Energinorge.no brukes aktivt for å nå ut med informasjon til medlemmer, beslutningstakere, media og andre. Nettstedet hadde i underkant av 170.000 sidevisninger i første kvartal.
Energi Norge nyhetsbrev "Nyheter fra Energi Norge" sendes ut via e-post hver fredag og genererer dermed trafikk til websiden. Nyhetsbrevet reflekterer siste ukes nyhetssaker og kommende arrangementer. Hvis du ikke mottar nyhetsbrevet så kan du melde deg på her.

Sosiale medier

Energi Norges sosiale medier brukes aktivt for å få ut saker, bilder, video og relevant informasjon til medlemmer, opinion og politikere. Innlegg med god spredning og klikk på Facebook i første kvartal er rekrutteringsvideo i forbindelse med søknadsfristen for høyre utdanning og video fra kraftverksbesøk sammen med Natur og Ungdom.

Myndighetskontakt

Energi Norge hadde i januar møte med Islands energiminister og en større delegasjon fra islandsk forvaltning og næringsliv. Tematikken for møtet var energisamarbeidet i EFTA og EØS, Norges tilknytning til det europeiske kraftmarkedet og fjorårets debatt om ACER og tredje energimarkedspakke. Sistnevnte var av særlig relevans for Island, som ennå ikke hadde behandlet pakken i sitt nasjonale parlament.

I løpet av første kvartal gjennomførte også Energi Norge møter med flere partier på Stortinget angående tiltak for å sikre jevnere nettleie. De tre viktigste tiltakene som ble presentert var 1) omfordeling av innmatingstariff, 2) unngå svekkelse av k-faktor og 3) mer balansert industritariff. Tiltakene er beskrevet i mer detalj her. Det ble også avholdt et introduksjonsmøte mellom ledergruppen i Energi Norge og Liv Lønnum (Frp), som er den nye statssekretæren i OED med ansvar for kraftsektoren.

På Vinterkonferansen i Malmø deltok statsråd Kjell-Børge Freiberg og flere av medlemmene i Stortingets energi- og miljøkomité, herunder komitéleder Ketil Kjenseth (V) og Hege Liadal (Ap) i paneldebatt. I tillegg avholdt Energi Norge i mars regionmøter for Vestlandet, Østlandet og Sørlandet. På disse møtene deltok følgende politikere fra Stortingets energi- og miljøkomité: Terje Halleland (Frp), Ole André Myhrvold (Sp) og Lene Westgaard-Halle (H).