Energi Norge

Innhold

Oslo

Foto: Camilla M. Granheim

Energi Norges kvartalsrapport nr. 2.-2019

Selskapsmessig og funksjonelt skille, Sanderudutvalget og opprinnelsesgarantiordningen er noen av sakene Energi Norge har jobbet med i andre kvartal 2019. I kvartalsrapporten, som nå er oppgradert i nytt format, kan du lese mer om vårt arbeid.

Medlemskap

Energi Norge fikk i andre kvartal tre nye medlemmer:

MedIemsbesøk

 

I andre kvartal har vi blant annet vært på besøk hos Glitre Energi, Eidefoss, Gudbrandsdal Energi, Fjordkraft og BKK. Det har også blitt gjennomført en rekke møter med medlemmer og eksterne:

Innhold

  1. Fornybar energi
  2. Nett
  3. Marked og kunder
  4. Forskning
  5. Arbeidsliv, HMS og rekruttering
  6. Arrangement
  7. Kommunikasjon, samfunn og myndighetskontakt

Fornybar energi

Hitra2 vindpark 21. November 2018.

Foto: Ole Martin Wold 
Roan vindpark

Foto: Ole Martin Wold

Siste innspill til ekspertutvalget for vannkraftskatt 

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg ledet av Per Sanderud har fått i oppdrag å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak i vannkraftsektoren blir gjennomført. Utvalget skal foreslå endringer og levere sin innstilling ved utløpet av tredje kvartal. Andre kvart var siste mulighet for å levere faglige innspill som kunne bli tatt med i denne vurderingen.

Energi Norge kompletterte og oppsummerte i mai sine innspill til utvalget i et sluttnotat med fem vedlagte konsulentrapporter. De faglige innspillene i sluttnotatet har blitt til i nært samarbeid med medlemmene, særlig har Energi Norges skyggeutvalg til Sanderudutvalget, utvalg for produksjon, energi- og klimapolitikk og Energi Norges styre vært sentrale. Den viktigste endringen Energi Norge tar til orde for er at grunnrenteskatten må reformeres slik at den kun blir beregnet på faktisk realisert grunnrente, dette kan oppnås ved at skjermingsrenten settes lik avkastningskravet i vannkraftinvesteringer.

Les mer om våre innspill til utvalget her.

  

Myndighetene bør revurdere nasjonal ramme for vindkraft på land

Forslag til nasjonal ramme for vindkraft på land har høringsfrist 1. oktober. Energi Norge har en omfattende prosess med medlemmer og andre aktører om høringssvaret. Siden NVE 1. april overleverte sitt forslag til nasjonal ramme til Olje- og energidepartementet (OED), har konfliktnivået rundt vindkraft eksplodert. Departementets hensikt var å legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft. Nasjonal ramme skal definere større områder der det kan ligge til rette for utbygging av vindkraft. Den gjelder altså fremtidige, ikke eksisterende, konsesjoner.

Energi Norge tror ikke nasjonal ramme vil bidra til å realisere de beste prosjektene, eller at konfliktnivået vil endres ved vedtak av en nasjonal ramme med utpekte områder. Nasjonal ramme inneholder også et omfattende kunnskapsgrunnlag. Det er positivt at det nå er en omforent forståelse på tvers av forvaltningsorganene av miljø- og samfunnsvirkninger av vindkraft: Hvert vindkraftprosjekt må vurderes i lys av gjeldende kunnskap i en mer effektiv konsesjonsprosess.

Les mer om saken her:

Andre saker avdeling for fornybar energi og miljø har arbeidet med:
  • Endring av konsesjonsvilkår – revisjoner og omgjøring/innkalling
  • Ny planrunde 2016-2021 under vanndirektivet, høring av plandokumenter
  • Menon-rapport om verdiskapingspotensialet i eksport av elektrifiseringsteknologi
  • IKT-sikkerhet

Nett

Sentral høring om selskapsmessig og funksjonelt skille

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har sendt på høring endringer i energilovforskriften som innebærer nye krav til selskapsmessig og funksjonelt skille i flere nettselskaper enn i dag. Det foreslås også nye bestemmelser om differensiert merkevare. Høringen er sentral og vil påvirke utviklingen av fornybarnæringen fremover. Formålet er å sikre nettselskapenes nøytralitet, men samtidig stilles det helt nye krav til eierstyring som går mye lengre enn dagens krav og som det kan stilles spørsmål ved.

Noen endringsforslag fra NVE:

  • Presisering og utfylling av plikten til nøytral og ikke-diskriminerende opptreden
  • Det stilles vilkår for hvordan samarbeidet om felles driftssentral mellom nettselskap og foretak som driver produksjon av elektrisk energi eller fjernvarmevirksomhet
  • Begrense adgangen nettselskapene har til å drive annen virksomhet utover nettvirksomhet
  • Regulere i hvilken grad man kan ha ledende stilling i både nettselskap og morselskap
  • Bestemmelse om at markedsføring til nettselskap skal separeres fra andre virksomheter, deriblant skal merkevaren differensieres.
  • Hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr for brudd på bestemmelsene
  •  Selskapsmessig og funksjonelt skille, samt krav til markedsføring av nettselskap, skal kun gjelder for nettselskap med inntektsramme.

Høringen inneholder flere utfordrende punkter, men det er særlig endring av eierstyring av nettselskapet som er vanskelig. Det foreslås blant annet at administrativ ledelse i konsern ikke kan sitte i styret for nettselskapet. Etter Energi Norges syn må det være mulig å drive eierstyring også av nettdatter uten at det går på bekostning av nøytralitet.

Energi Norge har lagt opp til en omfattende prosess med medlemmene, blant annet med behandling i alle utvalg og høringsnotat som vil bli sendt på høring. Det arrangeres også næringspolitiske verksteder og temadag.

Les mer om saken her.

Color Line

Nettselskapene langs kystruta garanterer at de vil levere effekt slik at båtene får strøm fra land til hotelldrift og batterier. Foto: Firmabilder AS


Et fornybart og fullelektrisk kraftsystem

Elektrifisering er som kjent et viktig satsingsområde i Energi Norge, hvor særlig maritim sektor har ligget i tet. På dette området har Norge kommet langt både når det gjelder utskiftning til elektriske ferger, beslutning om at Kystruten skal ha landstrøm og batterier for delvis drift, og elektrifisering av oppdrettsnæringen.

Energi Norge har tatt en lederrolle særlig knyttet til å få på plass landstrøm til Kystruten. Her har vi sammen med medlemmene foreslått en løsning tilpasset både Havila og Hurtigruten. En av utfordringene er manglende standardisering for plugg/tilkopling. Denne problemstillingen har Energi Norge, sammen med flere medlemmer og Zero, arbeider aktivt med i NEKs landstrømforum.

Energi Norge har også lagt vekt på at medlemmene bør tilby utkoblbar tariff, noe som gir en langt bedre samfunnsøkonomi enn vanlig uttakstariff for fergene (alle båtene er per i dag hybride).

Den neste store utlysning på ferger kommer i 2020, og vi planlegger møter for å forberede medlemmene på dette.

Les mer om saken her.

Andre saker avdeling for nett, kraftsystem og entreprenør har arbeidet med:
  • Bemanning av bransjens digitaliseringsinitiativ DIGIN
  • Forslag til utjevnende tiltak for likere nettleie
  • Endringer i reguleringsmodellen for nettselskaper
  • Dialogmøter og informasjonsarbeid om effekttariffer
  • Startet prosjekt med Norsk Industri om Statnetts kostnadsutvikling og effektivitet
  • Nye utkast til fellesføringsavtale med ekom – reforhandling og nye priser
  • Etablering av DSO Entity med de fire DSO-organisasjonene i Europa

Marked og kunder

Familie spiser frokost

Foto: Hafslund

Opprinnelsesgarantiordningen må styrkes og forbedres

Olje- og energidepartementet (OED) gjennomførte en høring i 2018 som vurderte forbedringer av opprinnelsesgarantiordningen. Høringen ligger fortsatt til behandling hos OED. Arbeiderpartiet leverte i juni et dokument 8-forslag til Stortinget som utfordrer EUs nye fornybardirektiv (2021-2030). AP ønsker å melde Statnett ut av AIB, gjøre endringer i varedeklarasjonen og sørge for at garantiene ikke har noen innvirkning på energiforbrukers klimarapportering.

Forslaget har blåst nytt liv i debatten og både DN, Nationen og flere andre medier kommenterte saken. Energi Norge hadde utstrakt kontakt med diverse interessenter, medier, sluttkunder, politikere og andre foreninger knyttet til saken i juni, og jobbet både med egne saker og mediesaker knyttet til opprinnelsesgarantier. Ordningen brer om seg både i EU og initiativ som RE100, men det er ønskelig fra Energi Norges side å ha dialog med industrien for å søke kompromiss om gode forbedringer.

Les mer om saken her:


Vedtak om implementering av tredje energimarkedspakke

I en liten, åpen økonomi med kraftoverskudd i de fleste år er vi tjent med handel og kraftutveksling. For å optimalisere verdiskapingen kreves uhindret tilgang for alle våre tjenester i EUs marked, og dermed tilslutning felles regler for energimarkedet. Ro rundt EØS-avtalen er avgjørende også for fornybarnæringen. Arbeidet med implementering av EUs tredje energimarked har derfor hatt høy prioritet.

Tredje energimarkedspakke ble vedtatt i Norge våren 2018, men også Islands Allting måtte gjøre vedtak før prosessen kunne gå videre. Også der har debatten vært lang og opprivende.

Energi Norge har derfor arbeidet med å spre kunnskap og bidra til en faktabasert diskusjon om ACER og energimarkedspakken. Et viktig redskap var en selvstendig juridisk vurdering fra det juridiske fakultet i Oslo, som ble vidt distribuert og brukt. Siden har vi hatt en rekke møter og tett dialog med islandske myndigheter og industri.

Les mer om saken her.

Andre saker avdeling for marked, elektrifisering og kunder har jobbet med:
  • Markedsmodell for sluttbrukermarked
  • Gjennomfaktureringsordningen
  • Elhub
  • Omdømmet til strømbransjen
  • Elsertifikatordningen
  • Finansregulering av kraftmarkedet
  • Oppfølgingen av Einar As-saken
  • EU-høring om revideringen av EUs statsstøtteregelverk
  • E-Invest
  • Høringer under den europeiske balanseringskoden
  • Koordinering av høringsprosess systemansvarsforskriften
  • Nasjonal og nordisk høringsuttalelse til nordiske TSO-ers diskusjonsnotat om de kortsiktige kraftmarkedene
  • Sikret norsk representasjon i Vice Chair i WG RES storage, som er en viktig EU-arbeidsgruppe

Forskning

prosjektarbeid

Foto: Unsplash.com

Kompetente prosjekteiere vil gi økt lønnsomhet

Energi Norge har blitt partner i Prosjekt Norge, som jobber med forskning og utvikling innenfor prosjektlederfaget. Senteret er tilknyttet NTNU.

Målet med samarbeidet er å bringe ulike aktører sammen for å dele erfaringer og kunnskap om prosjektutvikling, -ledelse og -gjennomføring.

Som et første tiltak i samarbeidet med Prosjekt Norge, inviterte Energi Norge til en åpen workshop for å komme med innspill til utviklingsprosjekter fremover. Over 20 personer fra bransjen deltok, og det var stor interesse for et videre samarbeid. Det planlegges en ny workshop i september, og det vil bli foretatt en modenhetskartlegging av bransjen.

Les mer om saken her.

Utvikling av nye forsknings- og utviklingsprosjekter

Nettforetakene som utgjør ressursgruppen for koordinert utvikling av nye fellesfinansierte forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU) gjennomførte en ressurskrevende vurdering av 35 prosjektforslag, som flere institutter hadde levert inn til Energi Norge.

Etter en konsolidering ble syv prosjektforslag utpekt som mulig å utvikle videre som søknader til Forskningsrådet. Ett forslag ble vedtatt videreført fra et eksisterende prosjekt, med tilleggsfinansiering fra deltakerne. Ideen og målsettingen til alle forslagene er gjennom bruk av sensor- og informasjonsteknologi å bidra til mer kostnadseffektiv drift og forvaltning av i hovedsak distribusjonsnettet. Samtidig vil prosjektene bidra til å videreutvikle nasjonal kompetanse på sentrale komponenter i kraftnettet.

I juni hadde vi oppstartmøte i et nytt fellesfinansiert innovasjonsprosjekt med støtte fra Forskningsrådet. Prosjektet heter "Optimal håndtering av utfordringer i svake lavspenningsnett – Optinett", og har som mål å utvikle nye og langt billigere metoder for å oppnå sikker utkobling av feilstrømmer i de svake lavspenningsnettene.

 

Arbeidsliv, HMS og rekruttering

Folk i arbeid med utbyggingen av Lysebotn 2 kraftverket

Foto: Kristofer Ryde

Utvalgsarbeid om påkallingsordninger

Energi Norge og EL og IT Forbundet har forsøkt å finne frem til en omforent tekst vedrørende tilkallingsordninger i bransjen. Dette fordi det i Energioverenskomsten ikke er bestemmelser om dette, kun ordinære beredskapsordninger.

Arbeidet ble initiert i det samordnede Hovedoppgjøret mellom LO/NHO 2018, gjennom de forbundsvise tilpasningsforhandlingene. Det ble gjennomført ulike kartlegginger blant deler av Energi Norges og EL og IT Forbundets medlemmer som har slike ordninger i dag, og partene fikk et bra omforent bilde av situasjonen.

Det har likevel ikke vært mulig på nåværende tidspunkt å konkludere i en felles tekst.

Andre saker avdeling for arbeidsliv har jobbet med:
  • Lokale forhandlinger etter mellomoppgjøret 2019
  • Individuell rådgivning til medlemsbedriftene
  • Mulig HR-undersøkelse hos medlemmene
HMS-nøkkeltall for 2018

Arbeidet med å presentere skadetallene i bransjen for 2018 har vært høyt prioritert i kvartalet. Resultatene av undersøkelsen, som er gjennomført av KANTAR, ble lagt frem av Knut Kroepelien på HMS-konferansen 2019.

Statistikken for 2018 viser en liten nedgang i skadetallene, men vi er fremdeles langt unna målene som Energi Norges styre vedtok i 2014. Videre ser vi en tendens til økning i antallet alvorlige skader som innrapporteres til arbeidstilsynet eller DSB. Vi tror dette skyldes at vi har blitt flinkere til å rapportere, snarere enn at det er en reell øking i denne type skader. Lærlingene skader seg fortsatt mer enn de øvrig ansatte. Vi registrerer en nedgang i skadetallene for denne gruppen, men det må understrekes at lærlingetallene kun er estimater. Trenden stemmer imidlertid godt med tilbakemeldinger vi får fra selskapene.

Vi jobber med måleparameterne våre for å gi de en mer proaktiv form i tråd med tankene bak nullvisjonen. Bransjen har fortsatt en positiv trend når det gjelder innrapportering av uønskede hendelser, med en økning på 17 prosent fra 2017 er vi nå oppe i 2,03 per ansatt. Målet om tre rapporter per ansatt er innenfor rekkevidde frem mot 2020. Økt innrapportering av uønskede hendelser, ulykker og farlige forhold skaper mulighet for økt læring.

Les mer om saken her.

Andre HMS-saker vi har jobbet med:
  • Fasilitert LikeHel ute hos medlemmer
  • Bransjeveileder for å ivareta HMS ved innkjøp av tjenester
  • HMS-konferansen 2019
  • Informasjon om innhold i ny IA-avtale
Fremtidens fagarbeider i kraftnæringen

Endrede verdikjeder, ny teknologi, digitalisering og behovet for etter- og videreutdanning er et viktig område for Energi Norges medlemmer. Tariffavtalen paragraf 6 mellom Energi Norge og EL og IT Forbundet legger vekt på et tett samarbeid mellom de tillitsvalgte og ledelsen om kompetanseheving, og anbefaler å opprette et opplæringsutvalg, som er for lite anvendt hos de lokale parter.

Energi Norge og EL og IT Forbundet har derfor samarbeidet om å lage en veileder, som viser hvordan ledelse og tillitsvalgte best kan samarbeide om kompetanse i bedriften. Veilederen inneholder også konkrete eksempler fra medlemsbedrifter på hvordan man kan lykkes med kompetansekartlegging og kompetanseheving i bedriften.

Et godt samarbeid handler om å bygge opp tillit over tid. Både ledelsen og de tillitsvalgte må se verdien av et godt samarbeid, og at de gir en merverdi i å se utfordringene fra ulike sider. Med de raske teknologiske endringene som skjer fremover vil det være avgjørende at teknologi tas raskt i bruk, og at alle nivåer er involvert i teknologiutprøving.

Les veilederen her.

Arrangement

HMS-konferansen: Inspirere, dele og lære – kultur i fokus

I 2014 vedtok styret i Energi Norge en visjon om null skader i kraftnæringen og et mål om 15 prosent årlig reduksjon i skadetallene. Næringen preges fortsatt av høye skadetall og arbeidsulykker som fører til dødsfall.

Inspirere, dele og lære – kultur i fokus var derfor hovedtema for årets HMS-konferanse i Stavanger, 14.-15. mai. Rundt 130 deltakere var samlet for å snakke om hvordan vi etablerer en god sikkerhetskultur og hvordan vi kan lære av hendelser. "Lessons learned" – en god læringskultur - må til for å forebygge at hendelser, skader og ulykker ikke skjer igjen.

RDS-Hydro Power

Digitaliseringen av vannkraften trenger et felles språk. Et språk som er fleksibelt, presist og standardisert. RDS-Hydro Power ble utviklet etter ønske fra, og i samarbeid med, 12 av Energi Norges største medlemmer innen vannkraftproduksjon. Prosjektet resulterte i standarden RDS-Hydro Power. Denne er basert på IEC/ISO81346 - for at standarden skal kunne tas videre og bli en internasjonalt anerkjent ISO-standard etter bransjens ønske.

RDS-Hydro Power ble lansert 9. april med et større seminar og har siden blitt fulgt opp med to runder med introduksjonskurs og workshop for bransjen. RDS-Hydro Power ble så godt mottatt at den nå danner grunnlaget for den internasjonale ISO TC 10 komiteens arbeid for den neste internasjonale standarden for objekt-designasjon for alle Power-systemer generelt. Prosjektet er dermed på vei til å nå sitt endelige mål om en god internasjonal standard for bruk innen kraftproduksjon.

Les mer om saken her:

Kommunikasjon, samfunn og myndighetskontakt

Reposisjonering av fornybarnæringen

Energi Norge har fortsatt arbeidet med en reposisjoneringsstrategi i dialog med medlemmene. Strategien skal bygge på Energi Norges visjon og oppdrag, samtidig som den skal peke på noen muligheter for næringen og foreningen. Disse mulighetene bør kunne oppnås på bakgrunn av hva næringen representerer i dag, men også hva næringen kan komme til å representere i fremtiden.
Energi Norge har i perioden sentrert arbeidet rundt utviklingen av et førsteutkast til strategi, basert på tidligere prosesser med medlemmer, analyser og hovedgrep, men også innspill fra andre organisasjoners liknende prosesser.

Prosessen med å lande en reposisjoneringsstrategi vil fortsette ut året.

Mindre utslipp og nye arbeidsplasser med elektrifisering

I midten av mai samlet Energi Norge medlemmer, samarbeidspartnere, politikere og media til seminar og sommerfest på Oslos tak, Stratos. Det var god deltakelse på arrangementet, som ble avholdt i etterkant av Energi Norges generalforsamling.

Temaet for årets seminar var Hvordan elektrifiseringen av Norge kutter klimagassutslipp og skaper nye arbeidsplasser. Her lanserte Energi Norge en ny rapport om verdiskapingsvirkninger av forskning, utvikling og innovasjon knyttet til elektrifisering. Rapporten viser at eksport av elektrifiseringsteknologi kan gi en netto verdiskaping på 210 milliarder kroner frem mot 2040, og at satsing på forskning og utvikling og proaktiv næringspolitikk blir avgjørende. Temaet ble også diskutert av et politikerpanel med Kårstein Eidem Løvaas (H), Hulda Holtvedt (MDG) og Terje Aasland (Ap).

Rapporten ble tatt godt imot under arrangementet, og ble dekket av blant andre Nettavisen, Nationen og TV2 Nyhetskanalen.