Energi Norge

Innhold

Byggeforskrifter er viktig for energisystemet

Et bygg med lys i vinduene. Foto

Foto: Camilla M. Granheim

Det er betydelige potensialer for energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse og ny teknologi fører til kraftig reduksjon i energibehov i nye bygg.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge er i hovedsak positive til de reviderte energikravene i byggeforskriftene som ble satt i verk fra 1.1.2016. Både valg av systemgrense, endring av regulering for bruk av strøm og krav til energifleksible bygg over en viss størrelse, gir et overordnet rammeverk som gir riktige føringer i forhold til hva bygningsregelverket bør regulere.
Energi Norge er opptatt av at energikravene i bygningsregelverket vurderer byggene som en del av et større energisystem. Stort sett alle bygg vil være avhengig av en kollektiv energiforsyning som elektrisitet fra nettet og fjernvarme også i fremtiden.
Energi Norge mener derfor det er riktig å beholde netto energi som systemgrense i byggeforskriftene. Dette sikrer en robust bygningskropp som bruker lite energi. Med netto energi vil det være opp til hver enkelt byggherre å velge energiforsyning til bygget basert i sin helhet på kollektive energiforsyningssystemer (strøm og fjernvarme) eller velge noe lokalt produsert energi
Det er viktig og riktig å stille krav til effektiv bruk av energi. Kravene i byggeforskrifter og merkeordninger må utformes slik at kostnadene ved effektivisering er i samme størrelsesorden som kostnadene ved å fremføre ny energi levert fra de kollektive energisystemene – elektrisitet og fjernvarme.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Siden byggebransjen er kraftbransjens største kunde er rammebetingelsene og teknologiutviklingen i byggesektoren viktig for bransjen. Kravene som stilles må ta hensyn til effektene det har på kraftsystemet.. Økt isolasjon i bygget vil gi lavere energibehov, også på den kaldeste dagen i året, og dette vil bidra til å avlaste kraftsystemet. Energi produsert fra sol (strøm og varme) gir lite eller null bidrag på de dagene i året da behovet er størst – kalde vinterdager. Strømnettet (og fjernvarmenettet) må derfor dimensjoneres på samme måte – uansett om byggeier velger å installere produksjon av strøm og varme fra sol på bygget eller ikke. Derfor har det vært viktig for energibransjen at også reviderte energikrav i byggeforskriftene stiller krav til en effektiv bygningskropp og ikke tillater reduksjon i krav til isolasjon mot at man kan produsere noe energi på bygget.
Energimerkeordningen for bygg som administreres av NVE premierer energiproduksjon på bygget. Dette må endres slik at byggeforskrifter og energimerkeordning bygger på samme prinsipper.

Hva har skjedd i saken så langt?

 

Eksempel: 

Figuren viser behovet for energi i et bygg. Her er dagene i året sortert slik at de dagene som har størst behov for energi ligger til venstre og så med fallende behov til de dagene i året, om sommeren, med minst behov for energi.

Det gule feltet representerer energibehovet i bygget. Dersom man øker isolasjonen i bygget vil energibehovet over året blir som i den øverste stiplede linjen, altså redusert behov på de kaldeste dagene, de dagene som energibransjen har plikt til å levere nødvendig energi. Dersom man i stedet velger å installere solenergi på bygget, vil den produksjonen gi størst bidrag om sommeren når behovet er minst,  illustrert ved den nederste stiplede linjen.

Men behovet på kaldeste vinterdag blir som før og hele det omliggende energisystemet på dimensjoneres som om det ikke var produksjon av solenergi på bygget. Derfor blir det helt feil å foreslå at man skal kunne redusere kravet til isolasjon dersom man velger å installere produksjon av solenergi på bygget.

Produksjon av solenergi på bygget er energiproduksjon og lønnsomheten i det må veies mot kostnadene ved å kjøpe energi fra strømnettet og fjernvarmenettet (der det er tilgjengelig).

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.