Energi Norge

Innhold

Damsikkerhetsprosjekt  øker kunnskapen

mennesker med verneutstyr går opp fra en dam

Foto: Emile Ashley / Lyse

Et felles damsikkerhetsprosjekt skal sørge for deling av kunnskap og kartlegge behov for ny kompetanse rundt rehabilitering av dammer.

Hva er saken?

NVE og Energi Norge har sammen med en rekke selskaper i kraftnæringen etablert et felles damsikkerhetsprosjekt som skal sørge for deling av eksisterende kunnskap og kartlegging av behov for ny kompetanse innen rehabilitering av dammer i et helthetlig perspektiv.

Prosjektet ledes av næringspolitisk rådgiver Hans Erik Horn i Energi Norge og involverer 31 dameiere. Prosjektet skal også se nærmere på risikoanalyser og økonomiske rammebetingelser innen dette viktige vannkraftfeltet.

Det er mange aktører i kraftnæringen og forskningsmiljøer, hos NVE og konsulentselskaper, som sitter på verdifull kunnskap og erfaringer fra rehabilitering og bygging av dammer. Det er ønskelig å samle denne kunnskapen og skape en arena for faglig erfaringsutveksling. I fellesskap kan vi danne oss et bilde av hvor det er behov for ny kunnskap, hvordan regelverket praktiseres og konsekvenser av aktørenes praksis. Hele gruppens mål er å sørge for hensiktsmessig forvaltning av norske dammer.

Det har katastrofale konsekvenser dersom sikkerheten ved dammene ikke er tilstrekkelig. Samtidig skal ikke sikkerhetskravene være unødig strenge. Det er derfor et håp om at et samspill mellom aktørene vil føre til et hensiktsmessig regime i denne sektoren.

Det er Olje- og energidepartementet (OED) som avgjør om en regelverksendringsprosess skal igangsettes, mens NVE forbereder et slikt arbeid. Det er ikke planlagt noen regelverksendringer nå, men OED har oppfordret NVE til økt dialog med kraftnæringen spesielt i forbindelse med rehabilitering av eksiterende dammer, i tråd med det som ble anbefalt i den eksterne evalueringen av NVEs damsikkerhetsarbeid som Norconsult har utført på vegne av OED.

Hva mener Energi Norge?

Dammer må vedlikeholdes løpende og med mellomrom fornyes. Gjenanskaffelsesverdi av norske dammer er anslått til 200-250 milliarder kroner. Dameiere bruker anslagsvis 1.4 milliarder kroner per år til damvedlikehold og oppgraderinger. Dette er store summer i både samfunnsmessig og selskapsmessig sammenheng. For alle parter er det viktig å ha best mulig beslutningsgrunnlag når regelverk og investeringer skal besluttes. Myndigheter, dameiere og teknologimiljøer samarbeider derfor i utvikling av ny kunnskap som skal lede til tilstrekkelig damsikkerhet og forsvarlig ressursbruk innen sektoren. Prosjektene som gjennomføres fokuserer på de temaene der partene ser størst behov og der det antas at betydelige forbedringer kan oppnås.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Norge produserer 129 TWh (104-147) ren fornybar elkraft per år. Dette gir oss en fornybarandel på 60 prosent, høyest i Europa. 86 TWh av dette kan lagres i dammer. Dette gir betydelig fleksibilitet til å tilpasse tilsig til forbruk og stabiliserer elprisen, samtidig som det gir en betydelig verdiskaping for samfunnet og for kraftprodusenter. Dammene er sentrale i det norske energisystemet.I Norge er det 1150 større og mellomstore dammer. 110 dammer er i øverste risikoklasse. Den største delen av de større dammene er bygget mellom 1955 og 1985, underlagt sikkerhetsforskrifter og offentlig kontroll og gjennomgår jevnlig oppgraderinger for å tilfredsstille dagens krav.

Hva har skjedd i saken så langt?

Prosjektet hadde et oppstartsmøte høsten 2014 og 32 kraftselskaper har sluttet opp om prosjektet enten med økonomisk støtte og/eller data over historiske og budsjetterte damrehabiliteringskostnader. Prosjekt har en styringsgruppe som møtes halvårlig og som har et årlig budsjett på to millioner til utredninger og forskningsprosjekter som er rettet mot prosjektets mandat.

Som underlag for en videre prosess hvor oppgaver skal prioriteres av styringsgruppen er det utarbeidet en Forskning- og utdanningsrapport som gir status over pågående FoU-aktiviteter relatert til damsikkerhet i Norge (Link til NVKS rapport). Det er videre utarbeidet en rapport som gir en oversikt over forventede og historiske damrehabiliteringskostnader.

Pågående oppgaver er bruk av risikoanalyser hvor utvikling innen området siden 1990 sammenstilles og en dam som ble analysert på 90 tallet vil bli analysert igjen med en oppdatert risikoanalyse. Formålet er å vurdere om vi kan bruke denne metoden når oppgaver innen rehabiliteringer av dammer skal prioriteres.

Basert på FoU status rapporten og rapport som gir en oversikt over damrehabiliteringskostnader, er det utarbeidet tre forslag til forprosjekt:

  • Bruk av dammers historikk når sikkerhet skal dokumenteres.
  • Klassifisering hvordan dokumentere og utarbeide underlag.
  • Bransjeveileder revurdering av eksiterende betongdammer.

 Les rapportene her:

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.