Energi Norge

Innhold

Elektrifisering av transportsektoren vil gi bedre klima

Politisk sak, Energibruk og klima

Publisert

elferge på vannet

Foto: Siemens

Utslipp fra transportsektoren i Norge utgjør rundt 30 prosent av landets klimautslipp, og elektrifisering av transportsektoren er et viktig grep for bedre klima.

Hva er saken?

Norge skal innen 2030 redusere utslipp av klimagasser med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå innenfor sektorene som ikke er omfattet av EUs kvotehandelsystem (ETS). Dette er i tråd med EUs innsatsfordelingsbeslutning (ESD) og omfatter sektorene transport, bygg og landbruk. Utslipp fra transportsektoren i Norge utgjør rundt 17 millioner tonn eller nærmere 30 prosent av Norges samlede utslipp. En overgang fra fossil energi til elektrisitet innen transport til lands og til vanns vil dermed medføre en kraftig reduksjon i klimagassutslippene.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge mener elektrifisering av transportsektoren er det viktigste tiltaket for å redusere utslipp av klimagasser, også fordi det samtidig øker energieffektiviteten i samfunnet og bidrar til økt fornybarandel. Selv om nærmere 100 prosent av norsk kraftproduksjon kommer fra fornybare, utslippsfrie energikilder – i all hovedsak vannkraft – er fortsatt rundt 50 prosent av energibruken i Norge basert på fossile kilder. Norges overskudd av strøm fra fornybare kilder må brukes til å erstatte fossil energi i transport, både på land og til sjøs, samt til ny virksomhet – eksempelvis ny industri. I denne sammenheng mener Energi Norge at Enovas virkemiddelapparat må bidra til finansiering av den infrastrukturen som skal til for at offentlig og privat næringsliv, samt forbrukere, velger slike nullutslippsløsninger.

Energi Norge har også ved flere anledninger etterlyst sterkere bruk av elektrifisering som klimavirkemiddel for å nå Europas klimamål.

Hvorfor er dette viktig for kraftnæringen?

Elektrifisering er en viktig del av løsningen på klimautfordringen som både fører til reduserte utslipp og bedre forsyningssikkerhet. Fornybarnæringen har derfor en særs viktig rolle i det grønne skiftet.

Økt bruk av strøm til å fase ut fossil energi i transportsektoren (og som grunnlag for ny virksomhet) vil bidra til å øke verdien av våre medlemmers kraftproduksjon. Elektrifisering øker fornybarnæringens andel av det samlede energimarkedet. Elektrifisering av transportsektoren øker kravet til leveringssikkerhet ytterligere og krever investeringer i nett og et godt samarbeid mellom aktører som elektrifiserer sin virksomhet (eks maritim næring) og kraftbransjen Enova fikk i 2015 overført ansvaret for transportsektoren fra Transnova og har utarbeidet et opplegg for delfinansiering av infrastruktur for hurtigladestasjoner for el-biler og landstrøm. Enova har også etablert en ordning for delfinansiering av landstrømsanlegg for skip i havn
Regjeringen har i statsbudsjettet for 2016 åpnet for redusert elavgift for levering av landstrøm til skip, og viderefører inntil videre avgiftsfordelene for elbiler.

Eksempel

Elektrifisering av bilferger innebærer betydelig energieffektivisering og reduserte klimagassutslipp. Som eksempel vil en typisk bilferge med plass til 200 biler og med overfartsdistanse på 2,1 kilometer innebære en reduksjon i energibruk med 60 prosent og kutt i CO2-utslipp per år nær 3.000 tonn.

Hva har skjedd i saken så langt?

Stortinget har vedtatt at nye anbudsrunder for statlige og fylkeskommunale fergestrekninger skal baseres på nullutslippsteknologi såfremt det er teknisk mulig.


Maritim næring har etablert "Grønt kystfartsprogram", blant annet med sikte på elektrifisering av skipsfarten der det er mulig. Det er også etablert et maritimt batteriforum.

Energi Norge har fått uarbeidet rapporten "Elektrifisering av bilferger i Norge – kartlegging av investeringsbehov i strømnettet" (denne må vi legge ved!!!) for å vise hvor store investeringer som kreves i strømnettet for å at man skal kunne elektrifisere et stort antall bilfergestrekninger i Norge.

Ordbok

EUs innsatsfordelingsbeslutning (ESD)

Sektorene utenfor EUs kvotehandelssystem – for eksempel transport, avfall og landbruk – reguleres gjennom EUs innsatsfordelingsbeslutning (Effort Sharing Decision). Denne setter utslippsmål for hvert land og fordeler utslippsrettigheter som kalles "Annual Emission Allocations" (AEAs) mellom EU-landene i tråd med dette.

EUS kvotehandelssystem (ETS)

EUs kvotehandelssystem ble innført i EU og EØS-landene i 2005. Det setter en pris på utslipp av klimagasser ved å bestemme hvor mange tonn CO2 industri, kraftproduksjon og intern flytrafikk i Europa – som omfatter om lag halvparten av de totale europeiske utslippene – kan slippe ut. Kvoter fordeles i et marked enten gjennom gratistildeling eller auksjon, og tillatte utslipp reduseres hvert år. Dermed tvinges bedrifter til å kjøpe seg rett til å forurense.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.

Faglige spørsmål