Energi Norge

Innhold

EUs klima- og energipolitikk 2030

Politisk sak, Energibruk og klima

Publisert

Bilde av EU flagget som vaier i vinden

Foto: Håkan Dahlström

Klimagassutslippene i EU skal være redusert med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå i 2030.

Hva er saken?

EUs langsiktige mål er et karbonnøytralt samfunn i 2050. Tidligere har EU-landene blitt enige om tre bindende klima- og energimål for år 2020, lovfestet i ulike direktiver for hvert av områdene. Disse omtales som 20-20-20-målene og innebærer en 20 prosent reduksjon i klimagassutslippene, at fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av sluttforbruket av energi, samt en 20 prosent reduksjon i energibruk.

I 2014 ble det politisk enighet i EU om nye klima- og energimål for år 2030 som bygger på 20-20-20-målene. Forskjellen mellom 20-20-20-målene og de nye 2030 målene er hvor bindende målene skal være.

I 2030 skal:

  • Klimagassutslippene i EU være redusert med 40 prosent sammenlignet med 1990-nivå. Dette gjelder for EU som helhet og bygger på bindende nasjonale utslippsmål.
  • Fornybar energi utgjøre 27 prosent av energibruken i EU. Dette er kun bindende for EU som helhet.
  • Energibruken i EU reduseres med minst 27 prosent. Målet er veiledende, ikke bindende.

Det er også foreslått å innføre et omfattende og helhetlig rapporteringssystem som gir oversikt over hvordan alle medlemsland ligger an. Hvert enkelt land må utarbeide en nasjonal plan som omfatter utslipp, fornybar energi og energieffektivisering.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge støtter EU-kommisjonens forslag om at utslippsmålet på 40 prosent er det bærende for å redusere klimagassutslipp, samt at kvotehandelssystemet ETS er EUs viktigste verktøy for å nå dette målet. En pris på utslipp er en drivkraft for utvikling av mer fornybar energi i Europa – under forutsigbare investeringsvilkår og like rammebetingelser for hele EU. Den norske regjeringen har også stilt seg bak EU når det gjelder klimapolitikken, og vedtatt et nasjonalt utslippsmål på 40 prosent.

Samtidig mener Energi Norge at EUs rammeverk for energi og klima etter 2020 må tilrettelegge for utslippsfri energibruk for at målet om et tilnærmet utslippsfritt Europa i 2050 skal nås.

Prosessen med endringer i kvotehandelssystemet er allerede i gang. Energi Norge har avgitt høringsuttalelser til den prosessen. Når forslag til nye direktiver for fornybar energi og energieffektivitet kommer, vil Energi Norge også være aktive i prosessen. Arbeidet med en Energiunion er også viktig for Rammeverk 2030. Det samme gjelder EUs arbeid med et nytt marked design.

Hvorfor er dette viktig for kraftnæringen?

  • Norsk kraftproduksjon er nesten utelukkende basert på fornybar vannkraft og dermed tilnærmet utslippsfri. Norge er altså allerede der mange europeiske land ønsker å være når det gjelder fornybar kraftproduksjon, men fortsatt kommer rundt halvparten av energibruken i Norge fra fossile energikilder – særlig gjennom transport og olje- og gassproduksjon i Nordsjøen. Med utgangspunkt i denne situasjonen, vil et europeisk lovverk som regulerer både utslipp, fornybar energi og energieffektivitet få konsekvenser. Nye EU- krav for utbygging av ny fornybar produksjon, kan for eksempel være problematisk hvis utsikten til et kraftoverskudd i Norden i 2020 blir en realitet.
  • Norges fornybare, rene og utslippsfrie kraftproduksjon, samt utsiktene til et nordisk kraftoverskudd, gir muligheter for å erstatte fossil energibruk med strøm. Dette gjelder elektrifisering av sektorer som transport, offshore og ny industri som datasentre, samt investeringer i nye mellomlandskabler. For å få til dette, må EUs regelverk legge til rette for utslippsfri energibruk. Krav til energieffektivisering vil virke begrensende på energiforbruket. Energieffektivisering vil i praksis si at en skal bruke mindre energi. Samtidig vil en endring i hvordan vi bruker energi by på nye muligheter for bruk av elektrisitet. Eksempelvis vil et bytte fra en bensindrevet bil til elektrisk drevet bil både føre til mindre energibruk, men mer bruk av elektrisitet fordi elmotor er mer energieffektiv enn forbrenningsmotor.
  • I hovedsak omfattes Norge, på grunn av EØS-avtalen, av 20-20-20 målene. I utgangspunktet må det antas at dette også gjelder Rammeverk 2030. Norsk kraftproduksjon er i hovedsak basert på vannkraft som er definert som fornybar energi. Et europeisk lovverk som vi er en del av regulerer utslipp, fornybar energi og energieffektivitet, vil dermed få konsekvenser for vår produksjon. At vår vannkraftproduksjon ikke medfører farlige utslipp, i motsetning til store deler av Europas produksjon, innebærer nye muligheter for næringen. Nye nasjonale mål for andel fornybar produksjon, kan være problematisk hvis Norden får et kraftoverskudd i 2020. Dette gjør elektrifisering av nye sektorer og investeringer i nye kabler til andre land, til viktige saker. Krav til energieffektivisering vil virke begrensende på energiforbruket, men kan by på nye muligheter for elektrisitet.

Hva er skjedd i saken så langt?

Det ble i oktober 2014 politisk enighet i EU om klima- og energimålene for 2030, men arbeidet med å få alle lover på plass, både i EU og de respektive medlemslandene, tar flere år.

Det pågår nå en høring i forbindelse med et nytt direktiv for fornybar energi. Forslag til lovtekst vil komme på slutten av 2016. I andre halvdel av 2016 er det også ventet et forslag til lovgivning for energieffektivisering og nytt markedsdesign for både engros- og sluttbrukermarkedet.

Ordbok

EUs innsatsfordelingsbeslutning (ESD)

Sektorene utenfor EUs kvotehandelssystem – for eksempel transport, avfall og landbruk – reguleres gjennom EUs innsatsfordelingsbeslutning (Effort Sharing Decision). Denne setter utslippsmål for hvert land og fordeler utslippsrettigheter som kalles "Annual Emission Allocations" (AEAs) mellom EU-landene i tråd med dette.

EUS kvotehandelssystem (ETS)

EUs kvotehandelssystem ble innført i EU og EØS-landene i 2005. Det setter en pris på utslipp av klimagasser ved å bestemme hvor mange tonn CO2 industri, kraftproduksjon og intern flytrafikk i Europa – som omfatter om lag halvparten av de totale europeiske utslippene – kan slippe ut. Kvoter fordeles i et marked enten gjennom gratistildeling eller auksjon, og tillatte utslipp reduseres hvert år. Dermed tvinges bedrifter til å kjøpe seg rett til å forurense.

 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.