Energi Norge

Innhold

EUs kvotehandelssystem

bølge

Energi Norge mener kvotehandelssystemet er det viktigste virkemiddelet for å redusere klimagassutslippene på en kostnadseffektiv måte på tvers av landegrenser.

Hva er saken?

EU har et mål om 43 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra 2005 til 2030. EU har siden 2005 hatt et kvotehandelssystem for å begrense utslippene av klimagasser fra store enkeltkilder i industri og kraftproduksjon. Ved å sette et tak for utslipp, er dette EUs viktigste verktøy for å kutte klimagassutslipp og dermed begrense global oppvarming. Norge er en del av systemet gjennom EØS-avtalen. Systemet er revidert flere ganger og nåværende kvotehandelsperiode går fra 2013 til 2020.

Reglene for perioden 2020-2030 er fortsatt i støpeskjeen, men et mål om 43 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra installasjoner omfattet av kvotehandelssystemet fra 2005 til 2030 er bestemt. Systemet fungerer på en slik måte at det settes et utslippstak tilsvarende målet, før det så fordeles kvoter til bedrifter i markedet – enten gjennom gratistildeling eller auksjon. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel, der bedrifter enten kjøper eller selger kvoter i markedet ut ifra behov om å dekke opp for egne utslipp. Enkelte konkurranseutsatte næringer, deriblant Hydros aluminiumsproduksjon, får tildelt en viss mengde gratiskvoter årlig for å unngå å tape i konkurranse med internasjonale aktører.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge mener at kvotehandelssystemet er det viktigste virkemiddelet for å redusere klimagassutslippene på en kostnadseffektiv måte på tvers av landegrenser. Vi støtter EU-målet for 2030 og det tilhørende utslippstaket. For Energi Norge er det viktig at ETS ikke undergraves av andre mål og virkemidler på EU-nivå eller nasjonalt. For perioden fra 2020 til 2030 er det etter Energi Norges vurdering fremdeles behov for å gi gratiskvoter til konkurranseutsatt industri, siden vi ikke har noen global CO2-pris og derfor ellers vil kunne oppleve karbonlekkasje ved at virksomheter flytter til andre land. Energi Norge støtter også at det gis kompensasjon for indirekte CO2-pris i strømprisene for å forebygge karbonlekkasje, samt den vedtatte markedsstabiliseringsmekanismen (MSR) som skal sikre bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel i markedet.

Hvorfor er dette viktig for kraftnæringen?

  • Kvotehandelssystemet setter en pris på utslipp av klimagasser som er lik i hele EØS-området. Ettersom denne inngår i kraftprisen for produksjon med utslipp, gir systemet den rene og utslippsfrie vannkraften et konkurransefortrinn i forhold til fossile energikilder. Dersom aktører har større utslipp enn antall opprinnelig innkjøpte kvoter, kan de kjøpe ekstrakvoter i markedet eller redusere utslippene sine, enten gjennom overgang til fornybar energi, energieffektivisering eller karbonfangst- og lagring (CCS).
  • For norsk og europeisk fornybarnæring er et sterkt ETS avgjørende for bærekraftig konkurranse og fornybar vekst under harmoniserte forutsigbare rammebetingelser på europeisk nivå.
  • Dersom konkurranseutsatt industri blir pålagt å kjøpe klimakvoter, vil aktører kunne tvinges til å flytte industriprosesser til land som ikke er omfattet av kvotehandelssystemer – såkalt karbonlekkasje – og en viktig kundegruppe for fornybarnæringen vil kunne forsvinne. Et mål om 43 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra 2005 til 2030 innenfor EUs kvotehandelssystem ble vedtatt politisk av medlemslandene i oktober 2014. EU-kommisjonen la frem forslag til et nytt direktiv med rettslig regulering av ETS i juli 2015. Eurelectric ga innspill til direktivforslaget i november 2015, etter dialog med blant annet Energi Norge.

Eksempel

EUs kvotehandelssystem

Gjennom en tilstramming av utslippstaket i ETS fra 2020 til 2030, vil det være færre tilgjengelige kvoter i markedet. Dermed vil karbonprisen øke hvis etterspørselen ikke går ned. Norsk vannkraft har ikke kvoteplikt siden den er utslippsfri, og dermed bedres konkurransesituasjonen vis-a-vis fossil energiproduksjon, som må kjøpe kvoter i et stramt marked. Fra 2015 til 2030 er det forventet at kvoteprisen vil øke fra rundt EUR 10 til EUR 30 per tonn CO2.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • Et mål om 43 prosent reduksjon i klimagassutslipp fra 2005 til 2030 innenfor EUs kvotehandelssystem ble vedtatt politisk av medlemslandene i oktober 2014.
  • EU-kommisjonen la frem forslag til et nytt direktiv med rettslig regulering av ETS i juli 2015.
  • Eurelectric gav, etter dialog med blant annet Energi Norge, innspill til direktivforslaget i november 2015.

Ordbok

Karbonlekkasje

En betegnelse på en situasjon hvor en virksomhet flytter til et annet land som følge av forskjeller i klimaregulering. Utslippene «lekker» derved fra et land med strenge regler til et land med mindre strenge regler.

Markedsstabiliseringsmekanismen

En betegnelse på en mekanisme i EUs kvotehandelssystem for å holde tilbake kvoter fra markedet i tider med lav etterspørsel og slippe dem ut på markedet når etterspørselen tar seg opp.

Les mer om klimakvotesystemet

  1. Nyhet, Energibruk og klima

    EU-ministre vil styrke klimakvotesystemet

    EUs klimaministre vedtok tirsdag at klimakvotesystemet (ETS) i Europa skal styrkes. Dette kommer bare en uke etter at EU-parlamentet stemte for lignende innstramminger. Saken skal til endelig behandling før sommeren.

  2. Nyhet, Energibruk og klima

    Sammen for innstramming av klimakvotesystemet

    Den nordiske fornybarnæringen – gjennom bransjeorganisasjonen Nordenergi – har i dag i et felles brev til Europaparlamentet etterlyst økte ambisjoner for EUs kvotehandelssystem (ETS). Det skjer bare få uker før parlamentet skal stemme over forslaget til endringer i EUs klimakvotedirektiv.

  3. Nyhet, Energibruk og klima

    Klimakvotesystemet må spille førstefiolin

    Under et frokostmøte om EUs nye energi- og klimapolitikk denne uken, gjentok Energi Norge viktigheten av at EUs klimakvotesystem (ETS) leder an i samspill med andre fornybare virkemidler og energieffektiviseringstiltak.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: