Energi Norge

Innhold

EUs regelverk for ikke-kvotepliktig sektor

Politisk sak, Energibruk og klima

Publisert

Bilde av en ferge med åpen baug og en lastebil som kjører inn

Foto: Jørgen Syversen / Firmabilder

Utslipp fra transport og bygg har et regelverk med en innsatsfordeling mellom medlemslandene basert på BNP (effort sharing decision (ESD)). Fra 2020 tar Norge sikte på å delta i dette regelverket

Hva er saken?

EU har et mål om redusere klimagassutslippene med 40 prosent fra 1990 – 2030. For å få til dette har de etablert et kvotesystem (ETS) for punktkilder slik som industri og kraftproduksjon. Dette regelverket er en del av EØS-avtalen. For utslipp fra diffuse kilder slik som transport og bygg har de etablert et regelverk med en innsatsfordeling mellom medlemslandene basert på BNP (effort sharing decision (ESD)). Dette har hittil ikke vært en del av EØS-avtalen og derfor ikke bindende for Norge. Fra 2020 tar imidlertid Norge sikte på å delta også i dette regelverket, og det skal forhandles om en bilateral avtale. Saken gjelder hvordan dette regelverket skal se ut og på hvilke vilkår Norge skal delta. Etter dagens tilnærming vil Norge måtte kutte 40 prosent fra 2005-2030, men med bruk av forskjellige fleksibilitetsmekanismer for å bedre kostnadseffektiviteten.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge er positiv til at Norge slutter seg til ESD fordi det gir forutsigelighet og like konkurransebetingelser i EØS-området. Klimamålene for EU for 2030 er i tråd med en bane mot 80-95 prosent kutt i 2050 som igjen er i tråd med 2-graders målet, noe Energi Norge støtter. Energi Norge mener at hovedtilnærmingen for utslippskutt må være nasjonale tiltak, og at fleksibilitet vil være et viktig supplement.

Hvorfor er dette viktig for kraftnæringen?

  • ESD vil avgjøre hastigheten i omstillingen fra fossil energibruk til utslippsfri energibruk i Norge
  • ESD vil påvirke etterspørselen etter elektrisitet som energibærer i bygg og transportsektoren i Europa
  • ESD vil påvirke verdien av vannkraften som fornybar regulerbar energikilde
  • Hva har skjedd i saken så langt?
  • Gjennom Stortingets behandling av klimameldingen våren 2015 ble det besluttet at Norge skal slutte seg ESD basert på en bilateral avtale
  • Høringen om det nye regelverket ble gjennomført våren 2015
  • EU ønsket Norge velkommen gjennom en intensjonserklæring høsten 2015

Eksempel

Gjennom dagens ESD kan medlemslandene kjøpe utslippsrettigheter fra andre land for å oppfylle sine mål. Dette er ikke brukt i praksis hittil, men vil bli videreført og styrket i neste periode fra 2020-2030. Det er i tillegg foreslått ny fleksibilitet ved at landene kan gi avkall på deler av kvoteinntektene i ETS mot å få tilsvarende utslippsrettigheter under ESD. Energi Norge forventer at Norge vil benytte fleksibilitet i oppfyllelsen siden norske tiltakskostnader ligger langt høyere enn i de fleste medlemslandene. Vi har tatt til orde for å utvide fleksibiliteten slik at Norge kan velge å gjennomføre tilleggskutt i ETS, for eksempel gjennom elektrifisering av offshore-installasjoner, mot å få utslippsrettigheter.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.