Energi Norge

Innhold

Relevans og struktur for fagutdanning

nærbilde av to mannlige energioperatører i arbeidsklær og med hjelm

Foto: Ann Iren Jamtøy

Tilbudsstrukturen i videregående opplæring bør tilpasses arbeidslivets behov for kompetanse, mener Energi Norge.

Hva er saken?

Kunnskapsdepartementet ønsker en gjennomgang av tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Energi Norge mener det er viktig at dette skjer i nær forståelse med bransjene og arbeidslivets parter, for å sikre at tilbudsstrukturen gir best mulig relevans i forhold til arbeidslivets behov for kompetanse. Det er derfor svært viktig at partsorganene, Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY), de faglige rådene og fylkenes yrkesopplæringsnemnder, sikres sterk grad av innflytelse på fag- og yrkesopplæringen.

Faglig råd for elektro har levert en utviklingsredegjørelse til utdanningsdirektoratet, der Norsk Industri og Energi Norge i tillegg har levert inn et felles innspill, men kommentarer og dissenser på noen av punktene. På bakgrunn av utviklingsredegjørelsen vil utdanningsdirektoratet komme med innspill til endringer av tilbudsstrukturen for yrkesfagene i løpet av høsten 2016.

Hva mener Energi Norge?

  • Ønsker mer relevant teori i læreplanen for elektro

Energi Norge mener dagens læreplan i elektro i for stor grad rettet mot bygningsinstallasjoner og lite spesifikt rettet mot arbeid i energibransjen. I tillegg viser en undersøkelse blant skoler som har elektrofag, at 79 prosent av lærerne ikke har erfaring fra energibransjen. Energi Norge vil jobbe for at elektrofaget skal ha flere kompetansemål som er relevant for kraftnæringen.

  • Ny læreplan for energioperatørere fra 1. august 2016

Energi Norge ba i juli 2015 om at fagplanen for energioperatørfaget oppdateres. Utdanningsdirektoratet nedsatte en læreplangruppe, ledet av Energi Norge, og ny læreplan i faget er utarbeidet, og blir gjort gjeldene fra 1. august 2016. Ny læreplan presisere tydelig at energioperatøren er en selvstendig fagarbeider på lik linje med andre elektrofagarbeidere, og følgelig kan jobbe selvstendig på produksjonsanleggenes elektroanlegg.
Energi Norge vil på bakgrunn av ny læreplan, oppdatere bransjeveilederen for opplæring av energioperatører, slik at den samsvarer med ny læreplan.

  • Bedriftene må opprettholde og øke inntak av lærlinger

Antall lærlinger innen energimontørfaget ligger på 250 nye kontrakter i året. Bransjen må opprettholde dette nivået, og heller øke det ytterligere. Selv om mange nettselskaper kjøper inn tjenester fra entreprenører, er det viktig at nettselskapene opprettholder lærekontrakter, for at det skal utdannes nok fagarbeidere til bransjen som helhet.

Energioperatørutdanningen er skreddersydd for bransjen, og det er viktig at bransjen verdsetter denne utdanningen, ved å ta den i bruk i større grad enn i dag. Antallet lærlinger innen energioperatører må dobles for å dekke etterspørselen etter driftskompetanse ved vann- og vindkraftanlegg. Rundt 600 av energioperatørene i kraftnæringen, altså halvparten, er over 50 år, og disse må gradvis erstattes. I dag utdannes ca. 15 energioperatører årlig. Energi Norge håper den nye læreplanen for energioperatørfaget, vil motivere flere virksomheter til å ta inn lærlinger.

  • Virksomhetene må ta eierskap til opplæringskontorene

Energi Norge mener det er viktig at virksomhetene tar et bevist eierskap over opplæringskontorene. Lærlingtilskuddet bør gå direkte til virksomhetene, slik at virksomhetene og styret for de ulike opplæringskontorene kan avgjøre hvor mye av tilskuddet som skal gå til opplæringskontoret, ut fra hvilke tjenester de tilbyr.

  • Y-veien er en viktig karrierevei fra fagbrev til ingeniørutdanning

Energi Norge støtter ordningen med y-veien, der de som har fagbrev kan starte på en ingeniørutdanning. Det er viktig at det finnes gode karriereveier for fagarbeidere, både i faget, og til å utdanne seg videre gjennom fagskolen eller til ingeniør.

  • Anbefaler ikke praksisbrev i elektrofagene

Kunnskapsdepartementet har sendt ut en høring om praksisbrev, der elever som er skolelei kan starte opplæring direkte i bedrift, og få et praksisbrevbevis etter to år i opplæring. Praksisbrevet vil være på et lavere nivå enn fagbrevet, men målet er at elevene skal ta fagbrev på sikt. Energi Norge støtter ikke forslaget om praksisbrev i elektrofagene, fordi elevene ikke har tilstrekkelig kunnskap innen elsikkerhet og grunnleggende kompetanse, som virksomhetene trenger, og det vil bli for krevende for virksomhetene å gi denne opplæringen.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Parallelt med store planlagte investeringer i både nett og produksjon, står fornybarnæringen overfor et generasjonsskifte der mange kunnskapsrike fagarbeidere nærmer seg pensjonsalder. Dette innebærer at det er dagens unge som skal bidra til å løse klimautfordringene og lose verdenssamfunnet over fra fossil til fornybar energi. Derfor må kraftnæringen ta ansvar slik at det utdannes flere fagarbeidere – både energimontører- og operatører – enn det vi ser i dag.
Regjeringen har lansert yrkesfagløftet. Bransjen har nå den beste muligheten siden 2006 til å påvirke fagutdanningen, slik at den blir best mulig tilpasset bransjens behov.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.