Energi Norge

Innhold

Færre og sterkere institusjoner

Realfagbygget på NTNU

Realfagbygget på NTNU Foto: Stig Sund / NTNU

Energi Norge mener den viktigste faktoren for vellykkede strukturendringer i høyere utdanning er færre og sterkere institusjoner og at det opprettes gode samarbeidsarenaer for fagmiljøene.

Hva er saken?

Regjeringen la i 2015 fram stortingsmeldingen "Konsentrasjon for kvalitet: Strukturreform i universitets- og høgskolesektoren". Bakgrunnen for meldingsarbeidet var blant annet et ønske om å heve kvaliteten i høyere utdanning og forskning, samt å løse utfordringene knyttet til små, sårbare forskningsmiljøer og mange spredte, små utdanningstilbud med sviktende rekruttering. Strukturreformen skal styrke kvaliteten på utdanning og forskning. Regjeringen har også lagt fram ny finansieringsmodell for universitet- og høyskolesektoren.

Hva mener Energi Norge?

Sterke, robuste fagmiljøer er viktig for å skape gode utdanningsinstitusjoner, og Energi Norge mener disse kan skapes ved faglig samarbeid mellom lokasjoner og institusjoner. Slik vi ser det er den viktigste faktoren for vellykkede strukturendringer at det opprettes gode samarbeidsarenaer for fagmiljøene. Energi Norge har hatt ett tett samarbeid med NTNU, både gjennom opprettelse av Norsk Vannkraftsenter og direkte samarbeid med de ulike linjene. Ved sammenslåing av NTNU med Høyskolen i Trøndelag, Høyskolen på Gjøvik og Høyskolen i Ålesund, vil NTNU bli en stor leverandør av viktig kompetanse til fornybarnæringen også på bachelornivå.

Energi Norge har lenge vært klar på at institusjonene må tilby en kvalitativt god ingeniør- og teknologutdanning, som både er arbeidsrelevant og tilbyr god oppfølgning og veiledning av studentene. Finansieringen av de ulike utdanningene må gjenspeile reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne tilby dette. Alle utdanninger er inndelt i ulike finansieringsklasser, og ingeniørutdanningen ligger på nest nederste nivå. Etter vårt syn er ingeniørutdanningen underfinansiert og må rykke opp én til to kostnadsklasser i finansieringskategorien.

Vi mener at en satsing på utstyr utgjør en viktig del av en større satsing på kvalitet i utdanningen. En forutsetning for høy kvalitet på studieopplegget er at studentene har tilgang til det samme utstyret som man vil møte i arbeidslivet. Regjeringens bevilgning av utstyr for 30 millioner kroner til ingeniørutdanningene falt bort i statsbudsjettet for 2016, men Energi Norge mener at ekstrabevilgninger til utstyr bør gjeninnføres.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Fornybarnæringen trenger ingeniører og teknologer med den rette kompetansen for å møte framtidens utfordringer. Godt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner er derfor avgjørende for å utdanne gode kandidater.

Mer fornybar energi og dyktige problemløsere er nødvendig for å løse klimautfordringene. Mange av fornybarnæringens kunnskapsrike ingeniører nærmer seg pensjonsalder som må erstattes av nye ingeniører og sivilingeniører.

Hva har skjedd i saken så langt?

I januar 2015 kom det en ekspertrapport om finansiering og struktur i høyere utdanning. Her ble det blant annet foreslått å bedre finansieringen av ingeniørutdanningen.I mars 2015 kom det en stortingsmelding om strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren, her ble det foreslått flere fusjoner mellom høyskoler og universiteter.I statsbudsjettet for 2016 ble det lagt frem en ny finansieringsmodell for universitet- og høyskolesektoren, men bedringen av finansieringen av ingeniørutdanningen ble ikke tatt til følge. Det vil komme en ny stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren 2016. Energi Norge deltar med innspill gjennom egen deltakelse og et samarbeid i NHO-fellesskapet. 

Se innspillet fra Energi Norge, Norsk Industri og Norsk Olje og gass

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.