Energi Norge

Innhold

Næringslivssamarbeid gir økt kvalitet på høyere utdanning

Realfagbygget på NTNU

Realfagbygget på NTNU Foto: Stig Sund / NTNU

Fornybarnæringen trenger ingeniører og teknologer med den rette kompetansen for å møte fremtidens utfordringer. Godt samarbeid mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner er derfor avgjørende for å utdanne gode kandidater.

Hva mener Energi Norge?

Finansiering av ingeniørutdanningene

Energi Norge har lenge vært klar på at institusjonene må tilby en kvalitativt god ingeniør- og teknologutdanning, som både er arbeidsrelevant og tilbyr god oppfølging og veiledning for studentene. For å få til dette, må finansieringen av de ulike utdanningene gjenspeile reelle investeringer og kostnader som er nødvendig for å kunne tilby denne kvaliteten. Ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) er ingeniørutdanningen den nestdyreste utdanningen etter medisinstudier. Dette gjelder både ved universiteter og høyskoler. Til tross for dette er ingeniørutdanning plassert på nest laveste nivå (kategori E) i dagens finansieringssystem som deler alle utdanninger inn i ulike finansieringsklasser. Dette betyr at disse utdanningene er underfinansiert, og konsekvensen kan i verste fall bli studier med lavere kvalitet.

Etter vårt syn er ingeniørutdanningen underfinansiert og må rykke opp én til to kostnadsklasser i finansieringskategorien.

Behov for oppdatert teknisk utstyr 

Energi Norge mener at en satsing på utstyr er viktig for å heve kvaliteten på utdanningen. En forutsetning for høy kvalitet på studieopplegget er at studentene har tilgang til det samme utstyret som de vil møte i arbeidslivet.

Tilbakemeldinger fra sektoren avslører at etterslepet på utstyr er stort. Investeringstakten i nytt utstyr har flatet ut, noe som vil bety at studentene vil få undervisning på utdatert utstyr i enda større grad enn de gjør i dag. Konsekvensen på sikt kan være at det utdannes ingeniører for fortidas teknologiske løsninger.

I statsbudsjettet de siste årene har det vært en ekstraordinær post til utstyr – blant annet til ingeniørutdanningene – på 30 millioner kroner. Dette falt bort i budsjettet for 2016, noe vi mener var veldig uheldig. Ingeniørutdanningen er avhengig av gode laboratorier, og vi mener relevant oppdatert utstyr er avgjørende for god utdanning.

Tett samarbeid med næringslivet og mer praksis under utdanning

Energi Norge er opptatt av at studenter skal ha studiepoenggivende praksis. I tillegg ønsker vi å bidra til at bedriftene skal ta inn studenter som har behov for relevant praksis som del av sitt studieløp. Universitets- og høyskolesektoren melder om at det er vanskelig for sivilingeniørstudenter å skaffe seg den relevante praksisen på 12 uker som er obligatorisk for å få fullført en sivilingeniørgrad. Studentene – som må finne praksisplasser selv – opplever det som vanskeligere enn tidligere å få praksis hos NHOs medlemsbedrifter. NTNU mener at dette kan skyldes at det er færre sommerjobber tilgjengelig eller at bedriftene som før var tilstede på karrieredager, reklamerte for ledige stillinger og opprettet kontakt med studentene, ikke lenger prioriterer dette.

Energi Norge vil  i samarbeid med universitetene og høyskolene jobbe for at virksomheter i fornybarnæringen tilbyr sommerjobber, prosjektoppgaver og masteroppgaver til studenter. Samtidig vil vi legge til rette for bedre løsninger for å koble studenter og bedrifter sammen.

Flere "praksisprofessorer" med næringslivsbakgrunn

Energi Norge støtter NHOs forslag om å opprette en stillingkategori som gjør at personer som primært har sin erfaring fra næringslivet eller offentlig sektor, kan ansettes som en såkalt praksisprofessorer. "Professors of Practice" er allerede utbredt i land som USA og Singapore, blant annet ved amerikanske eliteuniversiteter. En praksisprofessor vil ha en fulltids- eller deltidsstilling med ansvar for undervisning og veiledning ved siden av dagens professor og dosent.

Energi Norge tenker at forskriften for tilsetting utvides, slik at vi får en tredje stillingskategori, ved siden av dagens professor og dosent. Praksisprofessorene må ha tilsvarende lang og solid erfaring fra arbeidslivet, som tradisjonelle professorer har innen akademia. Det må være kvalifikasjoner på et høyt nivå. Det er naturlig at praksisprofessor er en åremålsstilling, for eksempel for fire til seks år. Kvalitetsmeldingen som kom i 2016, åpner opp for å se på muligheten for å opprette praksisprofessor som en egen stillingskategori.

Hva har skjedd i saken så langt?

I januar 2015 kom det en ekspertrapport om finansiering og struktur i høyere utdanning der det blant annet ble foreslått å bedre finansieringen av ingeniørutdanningen. I mars samme år kom det en stortingsmelding om strukturendringer i universitets- og høyskolesektoren, med forslag om flere fusjoner mellom høyskoler og universiteter. Da statsbudsjettet for 2016 ble det lagt frem, inneholdt det en ny finansieringsmodell for universitet- og høyskolesektoren, men bedringen av finansieringen av ingeniørutdanningen ble ikke tatt til følge.

Det kom en ny stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren 2016 som sier at studieprogram må lages i samarbeid med arbeidslivet, og den åpner for å se på muligheten for å opprette praksisprofessorstillinger.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.

Faglige spørsmål