Energi Norge

Innhold

Grunnrenteskatt på vannkraft

Politisk sak, Skatt og økonomi

Publisert

Et oppdemmet vannmagasin i fjellandskap

Foto: Østfold Energi

Vannkraft skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge – også olje og gass. I statsbudsjett for 2017 ble grunnrenteskattesatsen for vannkraft nok en gang økt for å kompensere for en reduksjon i selskapsskatten.

Sigrid Hjørnegård i Energi Norge om skattlegging av vannkraft

Siste nytt i saken

  1. Nyhet, Fornybar produksjon, Skatt og økonomi grunnrenteskatt

    Røde tall gir ikke grønn omstilling

    Vannkraft skattlegges hardere enn noen annen næring i Norge. I tider med lave kraftpriser gir dette uønskede virkninger for tiltrengte investeringer i norske vannkraftverk, skriver styreleder Harald Espedal i Lyse i dette innlegget.

  2. Nyhet, Fornybar produksjon, Energibruk og klima , Skatt og økonomi grunnrenteskatt

    Vannkraft utelatt fra grønnere statsbudsjett

    Hard kamp fra Venstre og KrF bidro til å gjøre statsbudsjettet for 2017 en nyanse grønnere, men retter ikke opp et av de største feilgrepene i regjeringens opprinnelige forslag: Økt beskatning av vannkraften.

Hva er saken?

Vannkraft beskattes svært strengt i Norge i dag og har vært gjenstand for flere skatteskjerpelser de siste årene. Mens annet norsk næringsliv har fått betydelige skattelettelser gjennom skattereformen, har vannkraftbeskatningen økt i takt med reduksjonene i selskapsskatten. I statsbudsjett for 2016 ble grunnrenteskattesatsen for vannkraft økt med to prosentpoeng til 33 prosent for å kompensere for en reduksjon i selskapsskattesatsen fra 27 til 25 prosent. Og da selskapsskattesatsen ble ytterligere redusert med én prosentenhet til 24 prosent for 2017, ble grunnrenteskattesatsen økt med 1,3 prosentenhet til 34,3 prosent.

I tillegg til høy skattesats er det et problem at friinntektsrenten, som skal skjerme deler av avkastningen fra grunnrenteskatt, er svært lav. Den fastsettes på grunnlag av kortsiktige statsrenter, statskasseveksler med 12 måneders løpetid. For inntektsåret 2016 er renten fastsatt til 0,5 prosent, vesentlig lavere enn renten selskapene må betale på sine lån.
Grunnrenteskatten kommer på toppen av selskapsskatt, eiendomsskatt, naturressursskatt, avståelse av konsesjonskraft og konsesjonsavgifter som kraftprodusentene må betale.

Hva mener Energi Norge?

Vannkraft må omfattes av samme skattelettelser som øvrig norsk næringsliv for å unngå å tape ytterligere i konkurransen med andre fremtidsrettede næringer. I tillegg må prinsippene for fastsettelse av friinntektsrenten endres fra å bli fastsatt på grunnlag av kortsiktige statskasseveksler, til en langsiktig fast realrente på 2,5 prosent, justert for årlig inflasjon. Det er det samme prinsipp som det risikofrie elementet i NVE renten for regulering av monopolvirksomheten fastsettes etter. Energi Norge mener at det i tillegg må legges på 3 prosentpoeng som risikopåslag for regulatorisk risiko.

Vannet er en ren og fornybar energikilde som allerede har gjort norsk kraftproduksjon utslippsfri. I tillegg kan vi lagre vann i magasiner og tilpasse produksjonen til etterspørselen – i motsetning til andre fornybarkilder som vind- og solkraft. Denne særegenheten gjør at en symbiose mellom vannkraft og andre fornybare energikilder vil være sentral i omstillingen til en mer klimavennlig og mindre oljeavhengig økonomi.

Vannkraften er Norges viktigste fornybare energikilde, og grunnleggende for å innfri norske utslippsmål og skape nye grønne arbeidsplasser.

Hvorfor er dette viktig for kraftnæringen?

  • Fornybar energi spiller en avgjørende rolle i det grønne skiftet til en mer klimavennlig og mindre oljeavhengig økonomi. Nettopp Norges rike tilgang på vannkraft gir oss et unikt utgangspunkt. Ettersom regjeringen har besluttet å kutte 80-95 prosent av alle utslipp av klimagasser innen 2050, blir økt skatt på vannkraft et stort paradoks.

  • Norske vannkraftverk står overfor store reinvesteringer i de kommende årene. Myndighetene anslår at det trengs over 100 mrd kroner frem mot 2050 bare for å opprettholde dagens produksjonsnivå.

  • Mens resten av næringslivet får drahjelp gjennom redusert selskapsskatt, vil økt grunnrenteskatt ramme investeringer i vannkraft. Konsekvensen er at gamle vannkraftverk ikke blir modernisert, og at nye prosjekter blir lagt på is.

  • Regjeringen har tidligere varslet en grønn skatteomlegging og "...en helhetlig strategi for hvordan potensialet for opprusting og utvidelse av vannkraftverk kan realiseres". Realiteten er at vannkraftprosjekter i dag skattlegges betydelig hardere enn olje- og gassprosjekter.

  • I Skattemeldingen legger regjeringen til grunn at en ytterligere reduksjon i selskapsskattesatsen skal kombineres med tilsvarende økning i grunnrenteskattesatsen slik at endringen samlet sett blir provenynøytral. Dette er imidlertid en netto skatteskjerpelse for kraftselskapene.

    Det er et stort og økende behov for reinvesteringer i norske vannkraftverk, men skattetrykket på vannkraft hindrer samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer. 

Våre høringssvar

  1. Høringssvar: Vannkraften må med i det grønne skatteskiftet

    Les Energi Norges innspill til statsbudsjettet 2017 der det understrekes at vannkraften må få skattelette på lik linke med næringslivet generelt (oktober 2016).

  2. Høringssvar: Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi

    Les Energi Norges høringssvar til Finansdepartementets høring "Kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi" (april 2015).

  3. Høringssvar: Skattereform for omstilling og vekst

    Les Energi Norges høringssvar til høringen "Bedre skatt - en skattereform for omstilling og vekst" til Stortingets finanskomité (desember 2015).

– Dette vil ramme investeringer i fornybar energi, sier Oluf Ulseth om økt skattetrykk på vannkraft.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.