Energi Norge

Innhold

Kapasitetsmarkeder

Politisk sak, Strømmarked

Publisert

Flere land i Europa har innført kapasitetsmarkeder innenfor krafthandel. Dette er Energi Norge negativ til og mener dette har konsekvenser for krafthandelen også i Norge.

Hva er saken?

Flere land i Europa, blant annet Storbritannia og Frankrike, har introdusert såkalte kapasitetsmarkeder innenfor krafthandel. Kapasitetsmarkeder betaler produsenter for tilgjengelig produksjonskapasitet. Tyskland bestemte seg, etter en lang diskusjon, for ikke å introdusere kapasitetsmarkeder, og endte i stedet med å bruke strategiske reserver, hvor subsidiert produksjonskapasitet ikke får by inn i strømmarkedet. I Sverige har diskusjonen om å innføre kapasitetsmarkeder startet som følge av diskusjonen om å avvikle kjernekraft. Sverige har allerede strategiske reserver. Siden flere ukoordinerte nasjonale løsninger kan forstyrre kraftmarkedsintegrasjonen, og siden kapasitetsmarkeder kan bli en form for statsstøtte, har EU-kommisjonen engasjert seg i saken. Kapasitetsmarkeder er nå del av de europeiske statsstøtteretningslinjene.Det betyr at EU-kommisjonen må gi tillatelse hvis et land vil introdusere et kapasitetsmarkedet. I tillegg planlegger EU-kommisjonen å forslå noen felles prinsipper eller en referansemodell for kapasitetsmarkeder i løpet av 2016.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge er i utgangspunktet svært kritisk til kapasitetsmarkeder. Siden mer kapasitet blir holdt i markedet faller kraftprisene i land som har introdusert dette. Dette har konsekvens for krafthandelen og markedsintegrasjonen mellom landene. Det har også konsekvenser for insentiver til å investere i grensekryssende nettforbindelser og også for investeringer i ny produksjonskapasitet. I tillegg reduserer lavere priser og mindre prisforskjeller gjennom timene/døgnene forbrukerens insentiver til å faktisk bruke forbruksfleksibilitet (selv om denne kan delta i kapasitetsmarkedet). Sist, men ikke minst, er det en stor risiko for at det bygges opp en varig overkapasitet gjennom kapasitetsmarkeder som en følge av at kapasiteten som ønskes innenfor disse markedene blir bestemt politisk. Norge, som skal investere i kabler til Storbritannia og Tyskland, ser derfor kritisk på kapasitetsmarkeder. Energi Norge mener at alle andre virkemidler for å forbedre forsyningssikkerhet skal bli brukt før et land introduserer kapasitetsmarkeder.

Hvis et kapasitetsmarked blir introdusert, må det følge noen minimumskrav for å minimere negative konsekvenser på markedsintegrasjon og investeringsbeslutninger. Disse minimumskravene er listet i EUs statsstøtteregler. Spesielt viktig for Norges del er det at en kapasitetsmekanisme må være åpen for deltakelse fra tredjelands produsenter gjennom mellomlandsforbindelser.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Kapasitetsmarkeder i våre naboland, eller i land vi er tilknyttet til gjennom kabler, reduserer gevinsten av krafthandelen mellom Norge og andre land. I tillegg reduserer kapasitetsmarkeder insentiv for å investere i kabler eller mellomlandsforbindelser. Energi Norge legger stor vekt på mellomslandforbindelsenes betydning fordi disse gir økt mulighet til krafthandel og øke forsyningssikkerhet.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • Statnett, som eier av den kommende mellomlandskabelen mellom Norge og Storbritannia, har fått lov å delta i den britiske kapasitetsmekanismen. Dette blir en del av kabelinntektene for Statnett, i tillegg til flaskehalsinntekter som er inntekter fra krafthandel mellom Norge og Storbritannia.
  • Tyskland har etter en lang intern debatt bestemt seg å satse for på strategiske reserver istedenfor kapasitetsmarkeder. Dette har redusert presset for å introdusere kapasitetsmarkeder i andre europeiske land.
  • EU-kommisjonen (DG Energy) skal utarbeide en felles modell, eller i det minste noen minimumprinsipper, som nasjonale kapasitetsmarkeder må følge. Dette vil sikre grensekryssende deltakelse i et annet lands kapasitetsmarked.

Ordbok

Grensekryssende nettforbindelser

Strømlinjer som går over landegrensene.

Kapasitetsmarkeder

En markedsbasert støttemekanisme som støtter produsenter for tilegnelig produksjonskapasitet og eventuelle konsumenter for å tilegnelig kapasitet og redusere forbruk. Felles for de forskjellige mekanismene er at etterspørselen etter kapasitet er ikke basert på frivillig innkjøp men på en størrelse som er fastsatt fra myndighetene.

Kraftmarkedsintegrasjon

Istedenfor et lukket nasjonalt markedet blir flere markeder integrert til et felles marked som tillater handel over landegrensene.

Strategiske reserver

Produksjonskapasitet som TSOen kjøper inn, og som er ute av markedet. Strategiske reserver blir bare brukt i ekstremsituasjoner hvis produksjon og forbruk ikke kommer i balanse på markedet.

Energi Norge har engasjert seg i spørsmålet om kapasitetsmarkeder i Europa. Les våre høringsuttalelser her:

 

For mer informasjon om reglementet i utlandet, se lenkene under:

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.