Energi Norge

Innhold

Klimalov på høring

Bilde av vindmøller og kraftmaster på snaufjellet

Smøla vindpark Foto: Anders Henriksen

Det er planer om å innføre en klimalov i Norge. Energi Norge er opptatt av at loven legger til rette for en god målstyringsprosess og ikke undergraver det europeiske kvotesystemet ETS.

Hva er saken?

Norge har per i dag ingen overordnet klimalov, men klimagassutslipp og klimatilpasning er regulert gjennom en rekke sektorlover, som forurensingsloven, klimakvoteloven og plan- og bygningsloven. Grunnlovens § 112 om retten til et rent miljø regulerer også klima på et overordnet nivå. På bakgrunn av erfaringene med en klimalov i Storbritannia fra 2008, som regulerer ansvaret for britiske klimamål og et målstyringssystem, er det planer om å innføre en slik lov også i Norge. Lovforslaget vil sendes på høring i 2016. Energi Norge er opptatt av at loven legger til rette for en god målstyringsprosess og at loven ikke undergraver det europeiske kvotesystemet ETS.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge mener det ikke er behov for en egen klimalov, men bedre styring av styringsprosesser mellom Storting og regjering i forbindelse med budsjettene. En klimalov kan tilrettelegge for bedre målstyring i klimapolitikken slik at det skapes bedre forutsigelighet for næringslivet.

Det er viktig med en mer systematisk oppfølging av troverdige og ambisiøse norske klimamål, men dette kan best håndteres gjennom politiske prosesser mellom Stortinget og regjeringen og mellom Norge og EU basert på en bilateral avtale. Stortingets forretningsorden og interne instrukser kan endres for å legge til rette for bedre klimabudsjettering.

Når en lov nå uansett skal vedtas mener Energi Norge det er viktig at loven ikke endrer de vedtatte klimamålene og legger til rette for en god oppfølging. En klimalov bør også inneholde bestemmelser som sikrer at klimaverdien av regulerbar fornybar energi verdsettes høyt i avveininger etter annet regelverk.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

  • Reguleringen av klimagassutslipp i Norge vil påvirke overgangen fra fossil energiproduksjon til fornybar energiproduksjon og fra fossil energibruk til utslippsfri energibruk.
  • Reguleringen av klimagassutslipp i Norge vil påvirke hastigheten i elektrifisering av transportsektoren og offshore installasjoner, og dette er svært viktig for å nyttiggjøre seg av den fornybare energien som allerede produseres i dag.
  • Reguleringen av klimagassutslipp i Norge vil påvirke adgangen til å etablere ny industri i Norge basert på ren vannkraft.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • Klima- og miljødepartementet hadde en høring om klimalov i 2014 hvor Energi Norge ga innspill om at det ikke var behov for en egen lov, men bedre styring av styringsprosesser mellom Storting og regjering i forbindelse med budsjettene.
  • I forbindelse med Stortingets behandling av nye klimamål våren 2015 ba Stortinget regjeringen om å fremme forslag til en ny klimalov i denne stortingsperioden med lovfesting av klimamål for 2030 og 2050. Forslaget er forventet våren 2016.
  • Energi Norge deltok på et seminar om klimalovforberedelsene høsten 2015 hvor vi presiserte hvordan en klimalov kan tilrettelegge for bedre målstyring i klimapolitikken slik at det skapes bedre forutsigbarhet for næringslivet.
 

Eksempel

Hva er en klimalov?

En klimalov kan ha en bestemmelse om at regjeringen ved klimaministeren skal ha et ansvar for å nå målet om å redusere utslippene av klimagasser med 40 prosent innen 2030 regnet fra 1990 og 80 prosent i 2050. Loven kan spesifisere hvordan beregningen av måloppnåelse skal skje i et samarbeid med EU. Videre kan loven ha bestemmelser om at klimaministeren hvert år i forbindelse med budsjettet skal legge frem en statusrapport for måloppnåelsen, konsekvenser av nye politikk og budsjettprioriteringer samt behovet for nye tiltak. Loven kan også inneholde bestemmelser som skal sikre at klima hensyntas i praktiseringen av annet regelverk slik som ved avveining av naturmiljø og klimahensyn under vannforskriften.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: