Energi Norge

Innhold

Konsesjonssystemet for fornybar energi

Bygning med bøyd tak med natur rundt. foto

Røldal-Suldal Kraftverk. Foto: Norsk Hydro ASA

Vi trenger mer fornybar energi, og dagens konsesjonssystem sikrer at den fornybare energien produseres på en god og miljøvennlig måte.

Hva er saken?

Et viktig klimapolitisk tiltak er å øke forbruket av fornybar elektrisitet på bekostning av fossile energikilder. Dette vil på sikt kreve mer produksjon av fornybar energi, og dermed også flere kraftverk. Et kraftverk vil alltid påvirke sine omgivelser, både miljøet og lokalsamfunnet. Det er derfor, gjennom mer enn hundre år, etablert et konsesjonssystem for å sikre at kun kraftverk der den totale nytten for samfunnet er større enn de negative virkningene blir bygget. Et kraftselskap som vil bygge et produksjonsanlegg for elektrisitet derfor må ha en konsesjon (tillatelse) fra staten.

Hva mener Energi Norge?

  • Energi Norge mener at fornybar energi må produseres miljøvennlig og uten unødige belastninger for lokalmiljøet, og mener dagens konsesjonssystem sikrer dette. Energi Norge støtter hoved­innretningen på hvordan prosessene er innrettet med bred demokratisk involvering slik at alle berørte blir hørt, men mener likevel det er rom for forbedringer.
  • I dag er det flere hundre gyldige konsesjoner som ikke benyttes. Det er flere forklaringer på dette, men en viktig faktor er at det ofte tar svært mange år fra konsesjonsprosessen starter til utbygger har en rettskraftig konsesjon. Dette gjør at mye kan endre seg mens man venter på konsesjonen, slik at det gode prosjektet man søkte om ikke lenger er bedriftsøkonomisk forsvarlig. Prosjekter som får konsesjoner i dag kan ha startet søkeprosessen for mer enn fem år siden, da kraftprisene var betydelig høyere og vannkraftskatten betydelig lavere.
  • Energi Norge mener at både Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) og Olje- og Energidepartementet (OED) må bli mer effektive i sine behandlinger av konsesjoner og klager. Det skal sies at NVE har blitt mer effektive de siste årene, men det er fortsatt rom for forbedringer.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Grundige konsesjonsprosesser, der alle interessenter får mulighet til å legge frem sitt syn, og et strengt regelverk er nødvendig for å sikre fornybarnæringens legitimitet og aksept i befolkningen.

Samtidig er samfunnet avhengig av at systemet er effektivt og rasjonelt nok til at fornybar­utbyggingen kan holde følge med forbruksøkningen som vil følge av den kommende utfasingen av fossil energibruk.

Konsesjonsprosessene er i øyeblikket den alvorligste flaskehalsen for fornybarutbygging. Økonomiske forhold som kraftpriser og skatter er likevel en mye mer betydelig brems på utbyggingen, og næringen har derfor mindre fokus på konsesjonsprosessene enn tidligere. Likevel er det fortsatt slik at viktige enkeltprosjekter kan blir forsinket så mye at det ikke blir bygget som følge av ineffektivitet i konsesjonsprosessene.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • De første konsesjonslovene for vannkraft vedtas i 1906, "panikkloven". Denne la begrensinger på kjøp av vassdrag.
  • Hjemfall kom inn i konsesjonsloven av 1909.
  • Energiloven av 1990 regulerer konsesjonsreglene for vindkraft.
  • Vannressursloven av 2000 regulerer konsesjonsreglene for småkraft.
  • I 2007 endres industrikonsesjonsloven slik at hjemfall i nye konsesjoner avskaffes og bare offentlig eide selskap kan erverve vannfall (unntak for de minste som kun egner seg til småkraftverk som også private kan erverve).
  • I tillegg er vassdragsreguleringsloven sentral:

Konsesjoner og pågående konsesjonsprosesser per 1.1.2016

 

Ordbok

Hjemfall

En mye omtalt ordning som, etter at den ble avskaffet i 2007, kun finnes i gamle konsesjoner. Den innebar at når en privat aktør fikk tillatelse til å erverve et vannfall fra en grunneier, så var det en betingelse i konsesjonen at eierskap til fall og kraftverk skulle overføres vederlagsfritt, ikke til opprinnelig eier, men til staten, etter 50 eller 60 år.

Konsekvensutredning

Skal belyse konsekvensene av kraftverket og er det viktigste elementet i konsesjonssøknaden. Lages av fagkyndige på miljø og andre aktuelle temaer på oppdrag fra utbygger og i henhold til program utstedt av NVE.

Konsesjon

I denne sammenheng; tillatelse fra staten til å bygge et kraftverk.

Melding

Første skritt i konsesjonsprosessen. Utbygger beskriver hva han vil gjøre og foreslår tema for konsekvensutredning. NVE sender denne på åpen høring og arrangerer folkemøte lokalt før de bestemmer hva som skal konsekvensutredes i et program for konsekvensutredning. Småkraftverk er unntatt fra krav om melding.

NVE

Norges Vassdrags og Energidirektorat behandler konsesjonssøknader og gir konsesjoner for vindkraftverk og småkraftverk. Før større vannkraftverk avgis innstilling til Olje- og Energidepartementet.

OED

Olje- og Energidepartementet gir konsesjoner til større vannkraftverk og behandler klager på NVEs avgjørelser når det gjelder småkraft og vindkraft.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: