Konsesjonssystemet for fornybar energi

Røldal-Suldal Kraftverk. Foto: Norsk Hydro ASA
Vi trenger mer fornybar energi, og dagens konsesjonssystem sikrer at den fornybare energien produseres på en god og miljøvennlig måte.
Røldal-Suldal Kraftverk. Foto: Norsk Hydro ASA
Vi trenger mer fornybar energi, og dagens konsesjonssystem sikrer at den fornybare energien produseres på en god og miljøvennlig måte.
Et viktig klimapolitisk tiltak er å øke forbruket av fornybar elektrisitet på bekostning av fossile energikilder. Dette vil på sikt kreve mer produksjon av fornybar energi, og dermed også flere kraftverk. Et kraftverk vil alltid påvirke sine omgivelser, både miljøet og lokalsamfunnet. Det er derfor, gjennom mer enn hundre år, etablert et konsesjonssystem for å sikre at kun kraftverk der den totale nytten for samfunnet er større enn de negative virkningene blir bygget. Et kraftselskap som vil bygge et produksjonsanlegg for elektrisitet derfor må ha en konsesjon (tillatelse) fra staten.
Grundige konsesjonsprosesser, der alle interessenter får mulighet til å legge frem sitt syn, og et strengt regelverk er nødvendig for å sikre fornybarnæringens legitimitet og aksept i befolkningen.
Samtidig er samfunnet avhengig av at systemet er effektivt og rasjonelt nok til at fornybarutbyggingen kan holde følge med forbruksøkningen som vil følge av den kommende utfasingen av fossil energibruk.
Konsesjonsprosessene er i øyeblikket den alvorligste flaskehalsen for fornybarutbygging. Økonomiske forhold som kraftpriser og skatter er likevel en mye mer betydelig brems på utbyggingen, og næringen har derfor mindre fokus på konsesjonsprosessene enn tidligere. Likevel er det fortsatt slik at viktige enkeltprosjekter kan blir forsinket så mye at det ikke blir bygget som følge av ineffektivitet i konsesjonsprosessene.
En mye omtalt ordning som, etter at den ble avskaffet i 2007, kun finnes i gamle konsesjoner. Den innebar at når en privat aktør fikk tillatelse til å erverve et vannfall fra en grunneier, så var det en betingelse i konsesjonen at eierskap til fall og kraftverk skulle overføres vederlagsfritt, ikke til opprinnelig eier, men til staten, etter 50 eller 60 år.
Skal belyse konsekvensene av kraftverket og er det viktigste elementet i konsesjonssøknaden. Lages av fagkyndige på miljø og andre aktuelle temaer på oppdrag fra utbygger og i henhold til program utstedt av NVE.
I denne sammenheng; tillatelse fra staten til å bygge et kraftverk.
Første skritt i konsesjonsprosessen. Utbygger beskriver hva han vil gjøre og foreslår tema for konsekvensutredning. NVE sender denne på åpen høring og arrangerer folkemøte lokalt før de bestemmer hva som skal konsekvensutredes i et program for konsekvensutredning. Småkraftverk er unntatt fra krav om melding.
Norges- vassdrags og energidirektorat behandler konsesjonssøknader og gir konsesjoner for vindkraftverk og småkraftverk. Før større vannkraftverk avgis innstilling til Olje- og energidepartementet.
Olje- og Energidepartementet gir konsesjoner til større vannkraftverk og behandler klager på NVEs avgjørelser når det gjelder småkraft og vindkraft.