Energi Norge

Innhold

Norges klimamål i tråd med EU

bølge og lyspære med EUs logo

Foto: EC

I 2015 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent innen 2030 i samarbeid med EU-landene.

Hva er saken?

Norge har i løpet av de siste 25 årene vedtatt ulike typer mål om å redusere klimagassutslippene. I 2015 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om å redusere klimagassutslippene med 40 prosent fra 1990-nivå innen 2030, i samarbeid med EU-landene. Målet om karbonnøytralitet for 2050 ligger fast. Klimamålet legger politiske føringer for hvilke virkemidler som settes i verk for å oppnå reduksjoner, slik som avgifter, tekniske krav og støtteordninger. Omfanget av klimamålene og utformingen av dem skjer i lys av internasjonale avtaler Norge inngår på området, særlig under FNs klimakonvensjon og EØS-avtalen.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge mener at Norge må gå foran i det internasjonale klimaarbeidet og sette seg ambisiøse og troverdige utslippsreduksjonsmål som bidrar til å begrense global oppvarming til to grader, med innsats for å nå 1,5 grader, i henhold til målene i FNs klimakonvensjon og Paris-avtalen. I tillegg til tallfestede utslippsreduksjonsmål for 2030 og 2050, bør Norge påta seg kvalitative klimamål for teknologiutvikling på områder hvor vi har særlige forutsetninger. Dette gjelder blant annet elektrifisering av transport til lands og til havs. Energi Norge mener også at Norges klimamål må samordnes med EU siden vi konkurrerer i samme marked og må ha samme konkurransebetingelser. Derfor er klimamålet om 40 prosent reduksjon i klimagassutslipp innen 2030, i samarbeid med EU, riktig løsning.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

  • Klimamålene avgjør hvor raskt en omstilling fra fossil til utslippsfri energibruk må skje. Dermed sier målene noe om hvor raskt elektrifiseringen av transportsektoren og offshore installasjoner i Norge må finne sted.
  • Klimamålene og bruken av EUs kvotesystem gir også føringer for mulighetene for nye industrietableringer i Norge med prosessutslipp, basert på ren vannkraft.

Eksempel

Hvordan er klimamålet oppbygd?

Norges klimamål skal realiseres ved hjelp av delmål for to hovedsektorer.

  • På den ene siden omfattes utslipp fra industri og offshore av EUs kvotehandelssystem (ETS), mens såkalte diffuse utslipp fra transport, landbruk, bygg, avfall og produkter omfattes av EUs innsatsfordelingsmekanisme (ESD).
  • Delmålet som omfatter industri og offshoreinstallasjoner håndteres gjennom utslippstaket i EUs kvotehandelssystem, som gir pålegg om 43 prosent reduksjon i klimagassutslipp mellom referanseåret 2005 frem til 2030. (Referanseåret er 2005 og ikke 1990 av beregningstekniske årsaker.)
  • Dette betyr at Norge kan øke sine utslipp nasjonalt, uten at det fører til en økning i globale utslipp ettersom det samlede taket er satt på EU-nivå.
  • Etterspørselen etter kvoter øker, men tilbudet er det samme. Dette er fornuftig for å tillate renest mulig industri i EU, lokalisert der den er mest konkurransedyktig. Vi kan gjennom dette målet for eksempel få ny aluminiumsproduksjon på Karmøy som gir grønn vekst i Norge.
  • Målet for diffuse utslipp fordeles på landene i EØS-området gjennom EUs innsatsfordelingsløsning (ESD), i henhold til hvor rike landene er.
  • Norge vil som et svært rikt land etter alt å dømme få et nasjonalt mål på opp mot 40 prosent fra 1990 til 2030, hvorav hovedandelen av kuttene må skje i transportsektoren siden vi ikke har nevneverdige utslipp fra bygg.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • Inntil 2015 hadde Norge et uklart, urealistisk og uheldig nasjonalt utslippsmål for hele økonomien ved at to tredjedeler av reduksjonene på 15-17 millioner tonn CO2 fra 1990 til 2020, i forhold til referansebanen i Nasjonalbudsjettet for 2007, skulle tas i Norge.
  • Energi Norge foreslo i et felles innspill med NHO vinteren 2014-2015 å erstatte dette med et mål på linje med EU. I 2015 sluttet Stortinget seg til regjeringens forslag om et nytt mål for 2030 hvor Norge skal kutte 40 prosent fra 1990 til 2030, gjennom et samarbeid med EU. Det betyr at Norge vil bidra til å redusere klimagassutslippene gjennom deltakelse i henholdsvis EUs kvotehandelssystem (ETS) for punktutslipp fra industri og offshore-installasjoner, og EUs innsatsfordelingsmekanisme (ESD) for diffuse utslipp fra blant annet transport, landbruk og bygg.EU ønsket høsten 2015 Norge velkommen til å delta videre i ETS, og til bli en ny deltaker i ESD.
  • Forhandlinger om en bilateral avtale er så smått påbegynt i 2015, men avtalen vil sannsynligvis ikke blir klar før i 2017. Det norske klimamålet vil måtte vurderes opp mot to-graders målet og henvisningen til 1,5 grader i Paris-avtalen, men EUs klimakommissær har sagt at EUs mål er ambisiøse nok til å bidra til å nå det globale målet.

Ordbok

EUs innsatsfordelingsbeslutning (ESD)

Sektorene utenfor EUs kvotehandelssystem – for eksempel transport, avfall og landbruk – reguleres gjennom EUs innsatsfordelingsbeslutning (Effort Sharing Decision). Denne setter utslippsmål for hvert land og fordeler utslippsrettigheter som kalles "Annual Emission Allocations" (AEAs) mellom EU-landene i tråd med dette.

EUS kvotehandelssystem (ETS)

EUs kvotehandelssystem ble innført i EU og EØS-landene i 2005. Det setter en pris på utslipp av klimagasser ved å bestemme hvor mange tonn CO2 industri, kraftproduksjon og intern flytrafikk i Europa – som omfatter om lag halvparten av de totale europeiske utslippene – kan slippe ut. Kvoter fordeles i et marked enten gjennom gratistildeling eller auksjon, og tillatte utslipp reduseres hvert år. Dermed tvinges bedrifter til å kjøpe seg rett til å forurense.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: