Energi Norge

Innhold

Stortingsmelding om energipolitikk

Politisk sak, Energibruk og klima

Publisert

Det norske Storting med løven i forgrunnen

Stortinget Foto: Camilla M. Granheim / Energi Norge

Stortingsmeldingen om norsk energipolitikk ble lagt frem 15. april 2016. Energi Norge mener vi har fått en god analyse med realistiske fremtidsperspektiver, men at meldingen mangler politikk for omlegging av skatt på fornybar energi og en plan for omlegging fra fossil til utslippsfri energibruk – i tråd med Norges nye klimamål.

Hva er saken?

Olje- og energidepartementet (OED) la den 15. april frem en helhetlig melding om norsk energipolitikk for Stortinget. Meldingen ser klima, grønn vekst og forsyningssikkerhet i sammenheng. Viktige temaer er situasjonen i energimarkedet, endringer i kraftsystemet og verdiskaping gjennom vannkraften.
Energimeldingen inneholder såkalte "Regjeringen vil"-punkter, hvor de trekker opp ny politikk på energiområdet. Selv om meldingen ikke er rettslig bindende gjennom behandlingen i Stortinget, eller legger direkte føringer på budsjettet, vil en bredt forankret melding gi politiske føringer for virkemidlene på området. Energimeldingen tegner et fremtidsbilde der vannkraften spiller en avgjørende rolle. Økt bruk av fornybar energi gir bedre klima og næringsvekst. Det skal skje gjennom elektrifisering av blant annet transportsektoren og videreutvikling av norsk industri.

Blant de viktige punktene i meldingen er:
  • Avvikle elsertifikatordningen etter 2021.
  • Avvikle samlet plan for vassdrag og vurdere flomdempende vannkraft i vernede, men særlig utsatte områder.
  • Etablere en ekspertgruppe for vurdering av ordningene med konsesjonskraft og –avgift.
  • Oppheve vannressurslovens og vassdragsreguleringslovens særbestemmelser om 25 prosent tillegg på ekspropriasjonserstatninger.
  • Endringen av Enovas mandat for å fokusere på klima.
  • Nasjonalt mål om å redusere energiintensiteten (energibruk/BNP) med 30 prosent innen 2030

Hva mener Energi Norge?

Meldingen fastslår at lønnsomheten i vannkraftsektoren er vesentlig svekket de siste årene, samtidig som det er et økende behov for reinvesteringer i eldre kraftverk. Ifølge NVE bør det investeres over 50 milliarder kroner i eksisterende anlegg frem mot 2030. Dette er ikke fulgt opp av konkret politikk.Vi trenger en omlegging av skattesystemet for vannkraft, der skjermingsfradraget i grunnrenteskatten må økes. Stortinget må be om at denne endringen kommer allerede i høstens budsjett. Vi støtter en bred gjennomgang av kraftnæringens rammebetingelser, men viktige investeringer uteblir dersom dagens svært lave skjermingsfradrag ikke justeres nå. Energi Norge peker på at skjermingsfradraget (friinntekten) i grunnrenteskatten er svært lavt. For inntektsåret 2015 er fradraget fastsatt til 0,7 prosent og for 2016 ser det ut til å bli enda lavere. Fradraget er vesentlig mindre enn det selskapene må betale i renter på sine lån. Siden selskapene ikke får trekke rentekostnader fra i grunnrenteinntekten, blir skattebelastningen for vannkraft dermed svært høy – for enkelte selskaper over 100 prosent av resultatet.

Energi Norge støtter meldingens grunnleggende tilnærming til at videre utbygging av fornybar energi må være markedsbasert. Regjeringen går inn for å avvikle elsertifikatordningen etter 2021, slik at videre utbygging av fornybar energi må baseres på etterspørsel, ikke subsidier.Det er positivt at regjeringen har lyttet til Energi Norges råd om ikke å innføre nye støtteordninger for moden fornybar energi etter 2020. Nå må vi først ta det store kraftoverskuddet i bruk. Deretter må vi la etterspørselen i kraftmarkedet styre utbyggingen av ny produksjon.

Energi Norge påpeker også at opprinnelsesgarantier er en ordning som bygger opp under verdien av den norske vannkraften, og gir Norge eksportinntekter på flere hundre millioner kroner årlig fra kunder primært i andre land. Det er viktig at muligheten for norske aktører til å kunne ta del i den europeiske handelen med slike rettigheter opprettholdes.

Energimeldingen balanserer hensynet til energiforsyning, klimautfordringer og næringsutvikling. Dette helhetssynet på tvers av politikkområder har Energi Norge etterlyst i en årrekke.

Energimeldingen tegner et fremtidsbilde der vannkraften spiller en avgjørende rolle. Økt bruk av fornybar energi gir bedre klima og næringsvekst. Det skal skje gjennom elektrifisering av blant annet transportsektoren og videreutvikling av norsk industri. Det er positivt at Enova nå får et tydelig klimamål, slik Energi Norge har foreslått. En fullelektrifisering av personbilparken vil for eksempel kreve 7 TWh kraft, som er godt innenfor dagens kraftoverskudd. Samtidig er meldingen for lite konkret på hva som skal til å for å ta kraften i bruk. Omlegging fra fossil energibruk til elektrisitet vil ha konsekvenser for energisystemet. Vi forslår planlegging av utfasingen i forbindelse med budsjettprosessene, utbygging av infrastruktur for utslippsfri energibruk integrert i nasjonal transportplan og utvikling av offentlige innkjøp som gir myndighetene en foregangsrolle.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Energimeldingen legger grunnlaget for energipolitikken og dermed fornybarnæringens rammebetingelser i mange år fremover. Den bidrar til gode samfunnsøkonomiske løsninger for et helhetlig energisystem, og legger til rette for fremtidens klimavennlige energibruk. For å verne om vårt fornybare og fleksible kraftsystem, er det avgjørende at regler og rammebetingelser utformes og praktiseres slik at kilden til fornybarsamfunnet – nemlig vannkraften – består.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • Regjeringen varslet i Sundvollen-erklæringen høsten 2013 at den ville legge frem en egen stortingsmelding om energi.
  • Energi Norge har arbeidet tett på Olje- og energidepartementet (OED) og departementsgruppen – både gjennom seminarer, møter og skriftlige innspill – og overleverte høsten 2014 sine overordnede innspill til energimeldingen.
  • Da OED utsatte meldingen fra høsten 2015 til våren 2016 i påvente av innspillene fra grønn skattekommisjon, leverte Energi Norge et utdypende innspill i mai 2015 som følge av nye utviklingstrekk i kraftmarkedet.
  • Meldingen ble fremlagt 15. april 2016
  • Meldingen behandles i Stortinget 13. juni. 2016

Dokumenter

  1. Energimeldingen 2016

    Stortingsmeldingen la våren 2016 frem den første energimeldingen på 17 år.

Ordbok

Grønn skattekommisjon

Regjeringsoppnevnt utvalg ledet av professor Lars-Erik Borge som 9. desember 2015 leverte sin sluttrapport om hvordan en grønn skatteomlegging kan bidra til lavere utslipp av klimagasser, bedre miljø og en god økonomisk utvikling.

Siste nytt i saken

  1. Nyhet, Energibruk og klima

    Stortinget må sikre rask skatteomlegging for vannkraftinvesteringer

    Energi Norge sendte torsdag 19. mai sine detaljerte innspill til energimeldingen til Stortinget. Sentralt står endringer i skattesystemet for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer, samt mer konkret politikk for å ta kraften i bruk.

  2. Nyhet, Energibruk og klima

    Den fornybare kraften må tas i bruk

    Energiminister Tord Lien la i dag frem regjeringens energimelding. Meldingen fremhever norsk vannkrafts viktige rolle og potensial for fremtiden. Den viser også vei for hvordan vi skal utnytte kraftoverskuddet på en måte som gir både klimaeffekt og næringsvekst.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.