Energi Norge

Innhold

Vanndirektivet og revisjon av konsesjoner

Politisk sak, Fornybar produksjon

Publisert

Bildet tatt fra luften og  viser fjell og vann i en dam

Nyhellervatn, Sogn og Fjordane. Foto: Aerosport Norge / E-CO

Bruken av vannressursene i Norge er nøye regulert gjennom lover og regelverk, og mer enn 400 ulike konsesjoner kan komme til revisjon de neste årene.

Hva er saken?

Så godt som all elektrisitet, nærmere bestemt 97 prosent av all strøm som produseres i Norge, kommer fra vannkraft. Denne viktige bruken av vannressursene i landet vårt er nøye regulert gjennom lover og regelverk. De aller fleste vannkraftverk har konsesjon som setter vilkår for driften. Disse vilkårene kan revideres under visse betingelser, der det er hensynet til allmenne interesser som natur og miljø som skal vurderes, samtidig som kraftproduksjonen ikke skal bli vesentlig berørt av slike nye vilkår.
Mer enn 400 ulike konsesjoner kan komme til revisjon de nærmeste årene. Det betyr at vilkårene for kraftverksdriften revurderes og endres hvis det er nødvendig for å sikre bedre ivaretakelse av lokalt miljø. Det er representanter for allmenne interesser, f.eks. kommuner og miljøorganisasjoner som kan kreve revisjon, og NVE avgjør om en revisjonsprosess skal starte. Det er derfor ikke sikkert at alle de 400 konsesjonene blir revidert.

EUs rammedirektiv for vann – vanndirektivet – setter rammene for hvordan vannmiljøet skal ivaretas, og Norge har tatt dette inn i EØS-avtalen, samt vedtatt en forskrift for gjennomføringen. Vanndirektivet har som mål å sikre helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene i alt kystvann og alle vassdrag. Revisjoner vil være det viktigste regelverket for å gjennomføre vanndirektivet innenfor regulerte vassdrag.

Norge er delt inn i elleve vannregioner som har som ansvar å sikre bære kraftig bruk av sine vannressurser, hvor det i sykluser på seks år utarbeides helhetlige vannforvaltningsplaner med miljøtiltak for enkeltvassdrag og kystsoner. Den første plansyklusen, 2009 – 2015, er avsluttet i vannregionene, mens nasjonale rapportering til ESA (kontrollorganet for oppfølging av EØS-avtalen) er under forberedelse og forventes i løpet av 2016. Vanndirektivet setter krav til oppfyllelse av økologiske miljømål, mens vannforvaltningsplanene skal definere målene, sammen med en plan for hvordan disse skal nås. Samfunnsnyttig bruk av vannressursene, slik som vannkraft, har egne mål, der nytten skal tillegges stor vekt.

Det er Klima- og miljødepartementet (KLD), i samarbeid med øvrige berørte departement, som skal rapportere Norges gjennomføring av vanndirektivet til ESA.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge ønsker å bidra til at vannkraftens store samfunnsverdi blir skikkelig belyst og riktig vektlagt i vannforvaltningsplanene. Det er viktig at den fornybare energikildens sentrale rollen for forsyningssikkerhet, regulering av kraftsystemet, flomsikring, verdiskaping og ikke minst som klimaløsning, verdsettes. Energi Norge mener dette er for lite vektlagt i det regionale arbeidet med planene. Disse mangler i hovedsak analyser av kostnad og nytte ved foreslåtte miljømål og tilhørende tiltak. Planene bærer preg av et ensidig miljøfokus med sterk lokal innretning, og mangler en bredere samfunnsbetrakting. I nasjonalt vedtak og oppfølging av vannforvaltningsplaner må det derfor sikres at disse hensyn ivaretas ved at:

  • KLD sammen med Olje- og energidepartementet (OED) gjør en grundig gjennomgang av de regionale vannforvaltningsplanene med hensyn til hvilke rikspolitiske hensyn som skal ivaretas
  • De nasjonale vedtak av regionale vannforvaltningsplaner utformes slik at de ikke gir forpliktelse til å redusere vannkraftproduksjonen uten en bred kost/nytte-analyse, og i hovedsak bevarer dagens produksjon og reguleringsevne
  • De nasjonale føringer som har kommet i brevs form til vannregionene (se under) etterleves i alle ledd
  • Revisjoner av vassdragskonsesjoner blir gjennomført med mål om å ivareta vannkraftens økte betydning i det framtidige kraftsystemet.

Hvorfor er dette viktig for kraftnæringen?

Vannkraften er ryggraden i norsk kraftforsyning. Den vil få stadig større verdi i et grønt skifte fordi den i tillegg til å være fornybar og ressurseffektiv, også er regulerbar. Vannkraften vil derfor sikre en stabil kraftforsyning når nye fornybare energikilder som vind og sol skal bidra mer. Sol og vind kan ikke levere energi i mørke og vindstille og forbruket må da dekkes av andre energikilder. Vannkraft er i dag den eneste fornybare kilden som kan dekke et slikt behov. Regulering av vassdragene vil også være et mottiltak mot de økte klimautfordringene som vil gi mer ras og flom i framtiden.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • Det er så langt gjennomført og vedtatt endrete vilkår i fire vassdragskonsesjoner ved revisjonunder dagens regelverk – i henholdsvis Vinstra, Selbusjøen/ Dragstsjøen, Tesse og Årdals/Lysevassdraget.

 

  • Det er utarbeidet forslag til vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram i alle elleve norske vannregioner. I 2014 og 2015 ble disse sendt på offentlig høring i to runder. Energi Norge har avgitt høringsuttalelse i alle regioner, i begge runder. se f.eks. uttalelser til Vest-Viken.
  • Klima- og miljødepartementet (KLD) og Olje- og energidepartementet (OED) har sendt ut nasjonale føringer og presiseringer for det regionale arbeidet med vannplanene til alle vannregionene.
  • Energi Norge sendte i november 2013 og april 2014 brev til OED, og i desember 2014 og oktober 2015 og brev til Klima- og miljødepartementet, som er ansvarlig part i prosessen, med innspill til arbeidet med vannforvaltningsplanene der det spesielt fremheves at det mangler gode kost/nytte-analyser som inkluderer hensynet til vannkraftens store samfunnsbetydning. 
  • Alle fylkesting har vedtatt de forvaltningsplaner som berører fylket for første planrunde av vanndirektivet, 2016 – 2021, under vanndirektivet pr. 31.januar 2015.
  • Planene skal godkjennes i regjeringen og rapporteres til det norske overvåkingsorganet for EØS-avtalen (ESA) våren 2016.
  • Multiconsult leverte 11.februar 2016 en rapport på bestilling fra Energi Norge som belyser mulige konsekvenser av regionale planer. Det må derfor etter Energi Norges mening gjøres statlige vedtak som kun godkjenner realistiske miljømål før nasjonal rapportering til ESA. 

Ordbok

Konsesjon

I denne sammenheng; tillatelse fra staten til å bygge et kraftverk.

Vannforekomst

En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, som for eksempel innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller deler av disse. Tilsvarende defineres vannforekomster av grunnvann.

Vannforvaltningsplan

En overordnet plan som beskriver tilstanden i vannforekomstene i en vannregion, samt miljømål og realistiske tiltaksmuligheter for å nå disse. Se mer her

Vannregion

En inndeling av land, med tilhørende nære sjøområder og grunnvann, som inneholder hele nedbørfelt (vassdrag) og er et hensiktsmessig område for helhetlig vannforvaltning. Les mer her.

 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.