Energi Norge

Innhold

Enormt potensial og store utfordringer for vindkraft i Norge

Politisk sak, Fornybar produksjon

Publisert

Bilde av vindmøller på islagt fjell

Smøla vindpark. Foto: Bjørn Luell / Statkraft

Norge har et enormt potensial for utbygging av vindkraft, likevel produseres det mye mindre vindkraft her enn i Sverige og Danmark.

Hva er saken?

Norge har et enormt potensial for utbygging av vindkraft på grunn av store arealer og mye vind. Vindkraftens store utfordring internasjonalt er at den bare produserer når det blåser, og ikke når vi trenger strømmen. Dette kan vi i Norge løse ved hjelp av vannkraften og dens store evne til å flytte produksjon i tid til det er behov for strømmen, og andre kilder ikke kan produsere.
Til tross for dette har vi i Norge mye mindre vindkraft enn i nabolandene Sverige og Danmark. Dette skyldes flere faktorer; vanskelig tilgang til kraftnett på de beste stedene for vindkraft, svært tidkrevende konsesjonsprosesser og høyere skatter. Videre utfordres vi nå av et stort nordisk kraftoverskudd med lavere priser og en teknologisk utvikling som har gjort at den sterke vinden i Norge ikke er en så viktig konkurransefordel som den en gang var. Utviklingen har i stor grad gått mot tekniske løsninger for å produsere billig vindkraft på steder med relativt svak men jevn vind, altså det motsatte av norske forhold.

Hva mener Energi Norge?

Energi Norge mener vindkraft representerer et viktig verdiskapningspotensiale og at den kan gi et viktig bidrag til det grønne skiftet og klimamålene. Vindkraften er spesielt verdifull sammen med vannkraft fordi man da kan spare på vannet når vinden blåser og produsere mer vannkraft når det er vindstille og kraftbehovet er stort.
Den store utfordringen med utbygging av vindkraft i dag er at forbruket av fornybar elektrisitet er for lavt og at vi har et stort kraftoverskudd i Norden. I tillegg er eksportmulighetene begrenset. Arbeidet med å erstatte bruk av fossil energi med fornybar elektrisitet må intensiveres og vi må få på plass flere kabler til utlandet. I tillegg er det vanskelig for norsk vindkraft å konkurrere kostnadsmessig med utbygginger i nabolandene til tross for bedre vindforhold. Dette skyldes et generelt høyere kostnadsnivå og mer tyngende skatter.

Hvorfor er dette viktig for fornybarnæringen?

Vindkraften representerer et viktig vekst og verdiskapningspotensiale for Norge og kraftnæringen. Med gode rammebetingelser kan vindkraft sammen med vannkraft skape betydelige verdier og arbeidsplasser og et levebrød som vil overleve oljen. Det vil være synd om vi som nasjon går glipp av denne muligheten til å gi et lite bidrag til at verden når klimamålene samtidig som vi opprettholder Norge som en nasjon der vi kan leve av energi.

Hva har skjedd i saken så langt?

  • De første vindturbinene, som fortsatt er i drift, ble satt i drift i 1991. Dette var totalt fire turbiner spredd på tre lokaliteter.
  • Smøla vindpark settes i drift i 2002. Med 68 turbiner og 150 MW installert effekt er den Norges største.
  • I 2015 ble det produsert 2,5 TWh vindkraft i Norge fra totalt 374 turbiner. Dette er under to prosent av norsk kraftproduksjon.
  • Stortinget vedtok høsten 2014 å forbedre avskrivningsreglene for vindkraft for at denne skulle bli noe mer konkurransedyktig økonomisk vis-à-vis svensk vindkraft. Reglene må imidlertid godkjennes av ESA før de kan tre i kraft og Finansdepartementet sendte ikke notifisering (søknad om godkjenning) før i mai 2016. Vi venter nå spent på ESAs godkjenning.

Ordbok

Vindkraftturbin

Vindkraftturbin eller vindturbin er en innretning som består av en høy mast med en stor propell og som driver en generator på toppen. Kalles også feilaktig vindmølle (men den maler jo ingen ting slik en mølle gjør).

Vindkraftverk

Et anlegg bestående av en eller normalt flere vindkraftturbiner, også kalt
vindpark. Siden vi ofte ser til Sverige i vindkraftsammenheng er det på sin
plass å minne om at man på svensk bruker ordet vindkraftverk om det vi på norsk kaller en vindkraftturbin.

 

 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne.