Brev

Publisert

Kompensasjon til vindkraftkommuner: Produksjonsavgift gir ikke forutsigbarhet, og må erstattes av naturressursskatt og avgift i konsesjonsvilkårene

Landbasert vindkraft er den billigste formen for ny kraftproduksjon i Norge, og skånsom utbygging vil måtte spille en sentral rolle for å møte samfunnets kraftbehov fra elektrifisering samtidig som kraftforedlende industri skal sikres konkurransedyktige kraftpriser, i tråd med bl.a. Hurdalsplattformen.

Forslaget i statsbudsjettet om 1 øre produksjonsavgift for eksisterende og nye vindkraftverk svarer ikke på bestillingen om forutsigbare kompensasjonsordninger til vertskommunene:

  • Det rammer grønne investeringer som er fattet i tillit til stabile rammevilkår hardt og urimelig, og underminerer tilliten hos aktører man er avhengig av i omstillingen fremover.

  • Heller ikke lokalsamfunn får den nødvendige forutsigbarheten fordi man er prisgitt bl.a. årlige budsjettsalderinger og endringer i fordelingen mellom kommuner.

  • Prisen og tilgjengeligheten på langsiktige kraftsalgsavtaler (PPAer) mellom kraftforedlende industri og vindkraftverk påvirkes negativt av det retroaktive forslaget; det reduserer viljen til å inngå slike avtaler i fremtiden. Dertil kommer risikoen for at årlige justeringer av særavgiften vil ha ytterligere negative virkninger for PPA-markedet. Økt risiko gir høyere kraftkontrakt-kostnader for industrien.

Den lokale forankringen for vindkraft må imidlertid styrkes, og et bredt politisk flertall har derfor ønsket forutsigbare kompensasjonsordninger til kommuner som stiller areal til disposisjon for kraftproduksjon storsamfunnet nyter godt av.

Økt fornybar kraftproduksjon er av nasjonal interesse fordi det er en forutsetning for å gjennomføre nødvendig elektrifisering så vi kan nå våre forpliktede klimamål. Vindkraft er en viktig bidragsyter til nok strøm ettersom opprustning av vannkraft ikke vil gi tilstrekkelig ny kraft, og kraft fra havvind har en mye lengre tidshorisont før det kan bidra stort.

Gitt dette premisset – at vindkraftproduksjon har en slik nasjonal dimensjon – er det rimelig og logisk at staten og vindkraftprodusentene samarbeider om lokal kompensasjon ved at

  • Staten bidrar gjennom en naturressursskatt etter samme prinsipper som for vannkraften,og at ytelsen holdes utenfor inntektsutjevningssystemet, og at
  • Vindkraftprodusenten bidrar med en konsesjonsavgift som hjemles i energiloven og nedfelles i konsesjonsvilkårene.

Dette gir et rettferdig, robust og forutsigbart system for lokal kompensasjon, for både vertskommune og vindkraftprodusent.

I stedet for å innføre en ordning som underminerer investortillit, ikke gir kommunene forutsigbarhet og reduserer kraftforedlende industris prissikringsmuligheter bør derfor Stortinget lyttet til forslagene fra en samlet kommunesektor og kraftbransje om en naturressursskatt utenom inntektsutjevningen og en avgift i konsesjonsvilkårene.

De undertegnende organisasjoner ber Stortinget:

1. Avvise forslaget til produksjonsavgift for landbasert vindkraft slik det nå foreligger.
2. I stedet oppnå den ønskede lokale kompensasjonen ved å be regjeringen innføre en naturressursskatt for vindkraft, etter samme prinsipper som for vannkraften, men utenom inntektsutjevningen.
3. Be regjeringen, senest i vårsesjonen 2022, komme tilbake til Stortinget på egnet måte med et forplikte de forslag om hvordan en forutsigbar konsesjonsavgift.

Dersom Stortinget likevel går videre med det uheldige forslaget til produksjonsavgift må som et minimum kraftverk som har inngått PPAer med kraftforedlende industri skjermes, slik at investeringssikkerheten i det minste i noen grad ivaretas.

Last ned Energi Norges brevet i pdf format.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: