Brev, Strømmarked, Skatt og økonomi

Publisert

Stortinget må sikre Norges rolle som grønn industristormakt

Energi Norges innspill til Stortingets næringskomité for forslag til Statsbudsjett for 2023.

Til: Stortingets næringskomité
Fra Energi Norge

Stortinget må sikre Norges rolle som grønn industristormakt

Norge og Europa har et akutt behov for mer fornybar energi for å dekke økt etterspørsel og kutte utslipp. I denne omstillingen ligger store muligheter for Norge som en grønn industri- og energistormakt. Regjeringens budsjettforslag gjør det mindre lønnsomt å investere i ny, grønn kraftproduksjon. Forslaget vil også gjøre mindre kapital tilgjengelig for investeringer i forretningsmuligheter utenfor Norge, noe som er negativt, da fornybarinvesteringer utenfor Norge er en av de største nye forretningsmulighetene Norge har. Disse svakhetene må Stortinget rette opp i.

Skatteøkning med feil innretning stopper investeringer

Stor vannkraft er underlagt et omfattende skatteregime der grunnrenteskatten utgjør ett av seks elementer. Regjeringen foreslår å:

  • øke grunnrenteskattesatsen på vannkraft fra 37 til 45 prosent
  • inkludere opprinnelsesgarantier i ordningen
  • innføre "høyprisbidrag" (i praksis en avgift) på 23 prosent av kraftpris over 70 øre/kWh

Med høyprisavgiften blir marginalskatten for stor vannkraft hele 90 prosent. Allerede i dag er effektiv skattebelastning (inkl. avskriving) for stor vannkraft høyere enn for petroleum. Med foreslåtte endringer øker forskjellen betydelig i vannkraftens disfavør.

Dagens grunnrenteskatt bidrar til å trekke inn mer skatt til staten i perioder med ekstra fortjeneste til kraftprodusentene. Våre beregninger viser at staten, før skatteendringene, vil motta 70 mrd. kr ekstra i 2022 sammenlignet med et år med "normalpris" på 40 øre/kWh. Hvis skatteforslagene vedtas, vil vannkraften netto bidra med ytterligere 10 mrd kr. Medaljens bakside er at forslaget vil gjøre et tosifret antall store vannkraftoppgraderinger ulønnsomme.

Særlig investeringer i effekt rammes hardt, dvs. muligheten til å produsere mye strøm på en gang. NVE (2022) har varslet om en strammere effektbalanse fremover, og påpeker at pumpekraft og effektutvidelser blir viktige. Slike investeringer blir ikke lønnsomme med regjeringens forslag. Særlig høyprisavgiften virker negativt inn.

En vanlig misforståelse er at siden 70 øre/kWh er en høy pris i Norge, er det "mer enn nok" til å reinvestere. Problemet er at effekt- og pumpekraftverk er avhengige av høypristimer. Fremtidens kraftsystem med mye vind og sol vil preges av lange perioder med lave priser, etterfulgt av kortere perioder med lite vind/sol og høy pris. Effektkraftverk bygges for å dekke etterspørsel i høypristimer. I lavpristimer står de stille. Et "gammeldags" kraftverk kan ha 6000 driftstimer per år, mens et effektkraftverk kan ha under halvparten så mange timer å fordele investeringskostnaden på. Pumpekraftverk kjøper billig kraft til å pumpe vannet opp når prisen er lav, for så å produsere i noen få høypristimer senere. Hvis staten tar hele overskuddet fra høypristimene, fjernes incentivet til investeringer i effekt- og pumpekraftverk. Det vil gi høyere strømpris over tid.

I tillegg til å påvirke investeringer og strømpris negativt, vil høyprisskatten også påvirke produsentenes vanndisponering. Når verdien av høyere pris frem i tid fjernes av staten, reduseres markedssignalet om å spare vann til tidspunkter med større etterspørsel, stikk i strid med det regjeringen ønsker å oppnå med sin nye styringsmekanisme. Slik inngripen i markedet må utredes grundig med tanke på effekten på kraftsystemet.

Forslaget om økt grunnrenteskattesats gir en stor kapitaloverføring fra kommunale, fylkeskommunale og private eiere til staten, og mange kommuner har uttrykt sterk kritikk av forslaget. Om grunnrenteskatten økes, er også forutsetningen om nøytralitet for gjennomførte investeringer brutt. Dette må evt. kompenseres for å gjenopprette nøytralitet.

Energi Norge ber Stortinget om å:
  • fjerne den foreslåtte høyprisavgiften,
    o subsidiært:
    1) beslutte at høyprisavgiften skal utredes (særlig om ekstraordinære priser automatisk gir ekstraordinære resultater, over hvilket tidsintervall høypris skal beregnes – time/uke/mnd/år, tidsbegrensing av ordningen og prosentsats) og sendes på høring før den kan vurderes iverksatt, og
    2) be regjeringen utrede alternative tiltak med færre skadevirkninger og be om at virkemidlenes konsekvenser for investeringer og vanndisponering tillegges stor vekt.
  • redusere grunnrenteskattesatsøkningen vesentlig, vurdere tilpasninger for ulike
    prisområder og gjøre den tidsavgrenset ved dato,
  • endre tidspunkt for ikrafttredelse slik at økt grunnrenteskattesats ikke får
    tilbakevirkende kraft, men gjelder fra 1. januar 2023.
Grønt industriløft

Energi Norge støtter regjeringens mål om 55% utslippskutt, men Fornybarometeret.no viser at målet blir svært krevende å nå. Store kutt i kvotepliktig sektor, både i offshore- og fastlandsindustrien, må til for å lykkes. Derfor forventet vi at budsjettforslaget skulle lansere grep som kan bidra til kutt særlig i fastlandsindustrien, der det per i dag ikke finnes tilstrekkelige virkemidler. Regjeringen ønsker fortsatt klimapartnerskap med næringslivet, og vi har forhåpninger om at dette vil resultere i grep som kan gi tilstrekkelige kutt, men det bekymrer oss at regjeringen ikke foreslår konkrete tiltak.

Skatteforslagene på fornybar energi truer både ny og eksisterende industri. Grunnrente-skatten på vind fører med foreslått utforming til at industrien risikerer å miste inngåtte fastprisavtaler fordi motparten, vindkraftverket, går konkurs. Den samlede pakken fjerner

muligheten til fastprisavtaler med nye fornybarprosjekter fordi utbyggingen stopper opp. Forslagene rammer ikke bare fornybarnæringen, men også næringens kunder. Viser til vårt innspill til Finanskomiteen, der vindkraftskatten er ytterligere beskrevet.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å
  • Be regjeringen etablere virkemidler som kan stimulere til massive utslippskutt i fastlandsindustrien, f.eks. ved å be Enova også støtte utslippskutt med moden teknologi i kvotepliktig sektor, og å tilføre mer midler.
  • Ikke redusere bevilgningen til Miljøteknologiordningen.
  • Presisere at Siva skal kunne bestille og finansiere nettkapasitet til industritomter.
  • Foreslå virkemidler som kan fremskynde innfasing av hydrogen, inkludert mulighet for differansekontrakter.
  • Presisere at det skal kuttes 50% i ikke-kvotepliktig sektor innen 2030.
  • Endre skattepakken for å sikre ny og eksisterende industri tilgang til fastprisavtaler for fornybar strøm
Hele Norge eksporterer

Energi Norge er positive til prosjektet og den økte bevilgningen. Satsingsområder bør prioriteres basert på industrielle konkurransefortrinn og marked.

Grønne elektriske verdikjeder-prosjektet viser at eksportorientert omsetning i fornybar-næringen kan bli 150 milliarder i 2030 mrd. og 500 mrd. i 2050. Dette inkluderer utvikling og drift av kraftverk innen alle fornybarteknologier og omsetning hos leverandørene til disse aktørene. Smarte løsninger som kan bidra til mer effektiv utnyttelse av strømnett og kraftproduksjon er et nytt marked som vil vokse frem. Også her har norske selskaper fortrinn fordi vi var tidlig ute med å utvikle et moderne, fornybart kraftsystem. Software som bidrar til mer effektiv drift av kraftverk eller høyere utnyttelse av nett kan bli en stor, norsk eksportnæring.

Graf over potensiale for eksportrettet virksomhet i fornybarnæringen

Graf over potensiale for eksportrettet virksomhet i fornybarnæringen er enormt. Foto: Energi Norge

Norske fornybarselskaper har kompetanse som er konkurransedyktig i internasjonale markeder. Det er den samlede kompetansen med å utvikle store kraftprosjekter, operere væravhengige kraftressurser, og lang erfaring med å gjøre dette i et marked, som skaper dette fortrinnet.

Havvind

Vi ser det som positivt at Regjeringen foreslår å styrke satsingen på miljøkartlegging og økt saksbehandlingskapasitet. Men det settes trolig av for lite midler samlet sett til miljøundersøkelser, særlig til konsekvensutredninger for nye områder.

Energi Norge ber derfor Stortinget om å
  • Øke bevilgningene til miljøkartlegginger og konsekvensutredninger.

Last ned brevet i .pdf-format

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: