Havvind og ilandføring av kraft

Stort kraftpotensial fra havvind på lengre sikt, og store muligheter for verdiskaping for leverandører og kraftintensiv industri.

Hovedbudskap
  • Havvind har stort potensial og er en viktig teknologi der Norge har fortrinn og kan skape store verdier og ta en sentral posisjon internasjonalt.
  • En riktig utformet havvindsatsning vil skape en vinn-vinn-vinn-situasjon for leverandørutvikling, kraftintensiv industri og verdiskaping i fornybarnæringen.
  • Havvind kan og bør utvikles på markedsmessige betingelser uten merkostnad for skattebetaler eller strømkunden. Bunnfast havvind er en moden teknologi og konkurransedyktig. Flytende havvind er en umoden teknologi med 4-6 ganger høyere kostnader enn landbasert vind og hvor FoU er viktig.
  • Læringsarena for flytende havvind på Utsira Nord er nødvendig, men støtte må gå til innovasjon, ikke subsidiering av strømproduksjon.
  • Bunnfast havvind i Sørlige Nordsjø II vil være lønnsomt uten subsidier forutsatt hybridnett med forbindelse og markedsadgang til alle de omkringliggende markedene.
  • Implementering av regelverket for trans-europeiske energinettverk (TEN-E) er avgjørende for tilgang til de fora hvor utviklingen av den felleseuropeiske havvindinfrastrukturen vil foregå.
  • Kobling av havvind til flere markeder via hybride nett i Nordsjøen vil også bidra til å sikre økt lønnsomhet i fornybarnæringen og øke verdien av vannkraftens fleksibilitet.

    Nøkkeltall / Fakta

    • Fra 1.januar 2021 åpnes to områder for havvind på norsk sokkel: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
    • De to områdene legger til rette for 4500MW produksjons-kapasitet, tilsvarende strøm til ca. en million husstander.
    • Havvind gis en sentral plass i "Green deal" og EUs offshore strategi er at offshore fornybar energi er en kjernekomponent i Europas energisystem i 2050 med mål om mer enn 300 GW installert kapasitet.
Bakgrunn
  • 8. april 2020 godkjente regjeringen utbyggingsplanen for verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind, Hywind Tampen i Nordsjøen. Prosjektet anses som visjonært og har utløst entusiasme og teknologioptimisme på vegne av klimaet og norsk verdiskaping.
  • Klimaomstillingen må være både kostnads- og styringseffektiv – og det har man gode verktøy for gjennom kvotesystemet (ETS) og CO2-pris. Norge og Norden har god tilgang til fornybar kraft til lav kostnad for kunden. Dette gjelder også ved økte klimaambisjoner og industrivekst. Fornybar kraft til land – også havvind – må derfor konkurrere på kommersielle vilkår for ikke å utfordre konkurransekraften til landbasert kraftproduksjon som nå er konkurransedyktig uten subsidier.
    Elsertifikatmarkedet med overoppfyllelse i god tid før sluttdato viser at det ikke er energi- eller klimapolitisk behov for nye virkemidler. EUs fornybarmål for 2030 innebærer ikke nye nasjonale mål, og Norge vil kunne bidra til økt fornybarandel samlet i EØS-området gjennom elektrifisering.
  • Flytende havvind er én av teknologiene der norsk leverandørindustri kan innta en viktig posisjon globalt. Her vil også norsk FoU-virksomhet kunne få en sentral rolle. Dette bør skje gjennom målrettet teknologiutvikling og demoprosjekter. Subsidier til kraftproduksjon bør ikke etableres.
Eksempler