Innhold

Havvind og ilandsføring av kraft

Stort kraftpotensial fra havvind på lengre sikt. Sentralt: Markedsbasert energibalanse, ilandføring der subsidiert produksjon ikke forstyrrer.

Hovedbudskap
  • Havvind har stort potensial og er en viktig teknologi der Norge har fortrinn og kan skape store verdier og ta sentral posisjon internasjonalt.
  • Havvind kan og bør utvikles på markedsmessige betingelser uten merkostnad for skattebetaler eller strømkunden. Bunnfast havvind er en moden teknologi og konkurransedyktig. Flytende havvind er en umoden teknologi med 4-6 ganger så høye kostnader enn landbasert vind og hvor FoU er viktig.
  • Som hovedregel bør ikke subsidiert strømproduksjon ilandføres til Norge.

    Nøkkeltall / Fakta

    • Fra 1.januar 2021 åpnes to områder for havvind på norsk sokkel: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II.
    • De to områdene legger til rette for 4500MW produksjons-kapasitet, tilsvarende strøm til ca. en million husstander.
    • Havvind gis en sentral plass i "Green deal" og EU har planer om en havvindstrategi.
Bakgrunn
  • 8. april 2020 godkjente regjeringen utbyggingsplanen for verdens største og Norges første anlegg for flytende havvind: Hywind Tampen i Nordsjøen. Prosjektet anses som visjonært og har utløst entusiasme og teknologioptimisme på vegne av klimaet og norsk verdiskaping.
  • For å sikre fortgang i norsk økonomi etter koronapandemien er det tatt flere initiativer for å utløse havvindprosjekter på norsk sokkel. Initiativene har noe ulik innretning, men felles for dem er at de etterlyser statlige finansieringsmodeller.
  • Debatten om vindkraft på land har bidratt til økt oppmerksomhet om havvind som et angivelig mer miljøvennlig alternativ. Men også havvind har konsekvenser, blant annet for fisk, fugl og havmiljø.
  • Klimaomstillingen må være både kostnads- og styringseffektiv – og det har man gode verktøy for gjennom ETS og CO2-pris. Norge og Norden har god tilgang til fornybar kraft til lav kostnad for kunden. Dette gjelder også ved økte klimaambisjoner og industrivekst. Fornybar kraft til land – også havvind – må derfor konkurrere på kommersielle vilkår for ikke å utfordre konkurransekraften til landbasert kraftproduksjon som nå er konkurransedyktig uten subsidier.
    Elsertifikatmarkedet med overoppfyllelse i god tid før sluttdato viser at det ikke er energi- eller klimapolitisk behov for nye virkemidler. EUs fornybarmål for 2030 innebærer ikke nye nasjonale mål, og Norge vil kunne bidra til økt fornybarandel samlet i EØS-området gjennom elektrifisering.
  • Flytende havvind er én av teknologiene der norsk leverandørindustri kan innta en viktig posisjon globalt. Her vil også norsk FoU-virksomhet kunne få en sentral rolle. Dette bør skje gjennom målrettet teknologiutvikling og demoprosjekter. Permanente subsidier til kraftproduksjon bør ikke etableres.
Eksempler