EØS, Acer og kraftmarked

Hovedbudskap
  • Et tett integrert europeisk kraftmarked er den mest kostnadseffektive måten å sørge for sikker og rimelig strøm til alle innbyggerne. Norges tilslutning til EØS-avtalen sikrer at vi kan delta i dette markedet.
  • ACER er samarbeidsorganisasjonen for energireguleringsmyndighetene i Europa, der bl.a. den norske reguleringsmyndigheten for energi deltar. Acer bidrar i utviklingen av felles regelverk for kraftmarkedet som skal beskytte rettighetene for både produsenter og forbrukere. Les mer om ACER
  • Hvis Norge skulle velge å gå ut av ACER betyr det at energisamarbeidet vårt med EU vil opphøre, og Norge vil miste tilgangen til sentrale fora av betydning for det nordiske strømmarkedet og norsk forsyningssikkerhet.
Bakgrunn
  • Energi er en vare på lik linje med andre varer som kjøpes og selges i et marked. Innenfor det europeiske markedet (EØS) finnes det derfor felles regelverk for handel med både strøm og gass. Regelverket skal sørge for at alle aktørene og landene som deltar i det samme energimarkedet, følger de samme spillereglene.
  • Norge var et av de første landene i verden til å innføre markedsbasert omsetning av strøm fra 1991 da Energiloven trådte i kraft. Det gamle systemet var både kostbart og ineffektivt, og det førte til overinvesteringer og dårlig ressursutnyttelse som kostet skattebetalerne unødvendig mye. Olje- og energiminister Eivind Reiten fra Senterpartiet spilte en særlig viktig rolle i arbeidet, og han blir gjerne omtalt som "Energilovens far".
  • Kraftbørsen Nord Pool ble opprettet i 1996 da Norge og Sverige knyttet sine markeder sammen, og den ble da verdens første internasjonale børs for omsetning av elektrisk energi. Finland og Danmark kom med i hhv. 1998 og 2000
  • Det nordiske kraftmarkedet har vært en suksesshistorie som har bidratt til bedre ressursutnyttelse mellom de nordiske landene og internt i hvert enkelt land. Fellesmarkedet reduserer utfordringen med variasjon i nedbørsmengde og vindforhold. Inspirert av den nordiske modellen har en tilsvarende modell gradvis vokst frem i andre regioner i Europa.
  • Med stadig større innslag av uregulerbar fornybar energi i det europeiske kraftsystemet, øker behovet for markedsintegrasjon og felles regler på tvers av landegrensene. Regelverket som utvikles omfatter også det nordiske markedet.
  • Det er bred politisk enighet i Norge om at kraftutveksling er et gode som sikrer effektiv ressursutnyttelse og øker forsyningssikkerheten i Norge i år med lite nedbør.
  • Alle landene i det nordiske strømmarkedet, unntatt Norge, er EU-medlemmer. Det er derfor felles EU-regelverk som i dag regulerer kraftmarkedet i Norden. Norge deltar med like rettigheter og plikter som de andre landene fordi vi er medlem av EØS og har innlemmet energimarkedsregelverket i EØS-avtalen og norsk rett. En forutsetning for fortsatt deltakelse i det nordiske strømmarkedet er at Norge også innlemmer nytt regelverk som omfatter kraftmarkedet.
  • Acer er et samarbeidsorgan for europeiske energiregulatorer. Acer er med på regelverksutviklingen for kraftmarkedet, og den norske reguleringsmyndigheten for energi (RME) kan delta i disse prosessene fordi Norge følger reglene i 3. energimarkedspakke. Uten deltakelse i Acer, ville ikke Norge fått delta i disse prosessene, ei heller fått delta fullverdig i det nordiske strømmarkedet.
Eksempler
  • Etter Brexit kan ikke markedsaktører eller mellomlandsforbindelser i UK delta i det indre kraftmarkedet. Nye handelsløsninger vil etableres på sikt, men de vil være langt mindre effektive og kreve betydelig mer administrasjon enn normal deltakelse i det indre markedet.
  • Sveits har ikke implementert 3. energimarkedspakke, slik som Norge og de andre EØS-landene. Dette har medført at den sveitsiske energiregulatoren ikke får delta i regelverksutviklingen i ACER, selv om Sveits er tett forbundet med det europeiske markedet og blir svært påvirket av landene rundt. Sveits er også utestengt fra de felleseuropeiske handelsplattformene, noe som utfordrer lønnsomheten i den sveitsiske vannkraftsektoren. Swissgrid (tilsvarer Statnett i Sveits) og den sveitsiske reguleringsmyndigheten er bekymret for Sveits' forsyningssikkerhet som følge av at de ikke får delta i felleseuropeiske fora der regelverksutvikling, handel og driftskoordinering skjer.
Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: