Regjeringens skatteøkning stopper investeringer i vannkraften

Illustrasjonsbilde fra utbyggingen av kraftverket Lysebotn 2. Foto: Kristofer Ryde/Lyse

Regjeringens foreslåtte skatteøkning gjør det ulønnsomt å reinvestere i den regulerbare vannkraften, det vil også gi høyere strømpriser over tid.

Hovedbudskap

Regjeringens foreslåtte skatteøkning for vannkraften vil medføre at nødvendige oppgraderinger av vannkraftverk skrinlegges. Det er særlig effektoppgraderinger og pumpekraftverk som vil bli rammet, dvs. nettopp den typen kraftverk som Norge og Europa trenger mer av for å balansere ut uregulerbar vind- og solkraft. Skatteendringen vil redusere fornybarinvesteringene og gi høyere strømpriser, samt virke mot regjeringens ønske om strengere magasindisponering ved lav fyllingsgrad. Det vil også øke prisen på de fastprisavtalene som både regjeringen og kraftselskapene ønsker å få på plass.

Nøkkeltall

  • Første halvår 2022 betalte vannkraften 12 milliard kroner mer i grunnrenteskatt enn tilfellet ved en normalpris på 40 øre/kWh.
  • Andre halvår vil gi enda høyere inntekter til staten, kun fra denne særskatten.
  • Per medio september har staten dratt inn over 60 mrd NOK fra vannkraften (skatter, avgifter, estimert utbytte), dvs. nesten 40 mrd mer enn et i normalår.
  • FIN-dep har beregnet at det vil bli brukt ca. 44 mrd NOK på strømtiltak i 2022, bl.a. strømstøtte, bostøtte og redusert elavgift.
Bakgrunn

Vannkraften står for ca. 90 prosent av norsk kraftproduksjon, og den store, regulerbare vannkraften er ryggraden i kraftsystemet. Stor vannkraft (over 10 MW) er underlagt et omfattende skatteregime og har allerede i dag et samlet skattetrykk som er høyere enn olje og gass. Grunnrenteskatten bidrar nå med store ekstrainntekter til staten som allerede brukes til å støtte strømkundene. 

Om lag halvparten av produksjonskapasiteten i norsk vannkraft er bygd på 50- og 60-tallet og moden for oppgradering. Derfor ble grunnrenteskatten omgjort til en kontantstrømskatt fra 2021. Det vil si at investeringskostnadene kan trekkes fra umiddelbart, i stedet for å nedskrives over mange tiår, noe som gir bedre likviditet når det skal investeres. Skatteendringen gjaldt kun nye investeringer med igangsettelse fra 2021. Endringen ble positivt mottatt av bransjen, og flere kraftselskaper la frem store investeringsplaner der kontantstrømskatten ble fremhevet som et sentralt element ved vurderingene. 

Med sitt forslag om å øke grunnrenteskatten fra 37% til 45%, samt legge på en ekstra høyprisskatt på 23% når kraftprisen er over 70 øre/kWh, har regjeringen skapt stor uforutsigbarhet, og flere kraftselskaper sier at de nå må revurdere sine annonserte reinvesteringer. Det er særlig investeringer i effekt som rammes hardt, dvs. muligheten til å produsere mye strøm på kort varsel (f.eks. når vinden løyer og sola ikke skinner). I sin rapport “Norsk og Nordisk effektbalanse mot 2030” ser NVE en strammere effektbalanse, og påpeker at pumpekraft og effektutvidelser blir viktigere fremover. Slike investeringer blir ikke lønnsomme med regjeringens forslag. 

En vanlig misforståelse er at siden 70 øre/kWh har vært en høy pris i norsk sammenheng, så burde det være "mer enn nok" til å reinvestere. Problemet er at effekt- og pumpekraftverk er avhengige av noen svært få høypristimer. Fremtidens kraftsystem med mye vind- og solkraft vil være preget av lange perioder med svært lave priser, som så kan avløses av kortere perioder med lite vind og sol, og dertil høy pris. Et effektkraftverk er bygd for å kunne dekke etterspørselen i høypristimene når vinden løyer og sola ikke skinner. I lavpristimene vil kraftverket stå stille og spare på vannet. Likeledes vil et pumpekraftverk pumpe vann opp når kraftprisene er svært lave (mye vind og sol), for så å kunne produsere i noen få høypristimer senere. Hvis staten tar hele overskuddet fra høypristimene, forsvinner hele businesscaset, og kraftsystemet vil kunne levere mindre effekt.

Når det gjelder forslaget om å øke grunnrenteskattesatsen fra 37% til 45%, så medfører dette en kraftig kapitaloverføring fra kommunale, fylkeskommunale og private eiere til staten, samtidig som det forstyrrer nøytraliteten i grunnrenteskatten. Mange kommuner har uttrykt sterk kritikk av regjeringens forslag, da det får svært negativ innvirkning både på kommunebudsjettene og på de kommunalt eide kraftselskapenes evne til å investere i fornybar energi og klimatiltak.

Høyprisbidraget vil verken gi bedre magasindisponering eller gode fastprisavtaler 
Når investeringene i regulerbar vannkraft og annen fornybar går ned, da blir kraftbalansen blir svakere og prisene blir høyere. Det vil også påvirke de fastprisavtalene som både kraftselskapene og regjeringen ønsker å kunne gi norske bedrifter. I tillegg til å påvirke investeringer og strømpris negativt, vil høyprisbidraget også påvirke markedet og produsentenes vanndisponering. Det kan bl.a. føre til at magasinene tappes rundt og over 70 øre. Når verdien av høyere priser frem i tid i praksis fjernes av staten, vil produsentene ha mindre incentiv til å spare på vannet til tidspunkter med effektknapphet. Det vil være skadelig for kraftsystemets leveringspålitelighet og effektivitet og må derfor utredes grundig. Det bør også ses i sammenheng med Olje- og energidepartementets arbeid med en ny styringsmekanisme for å sikre at produsentene holder igjen nok vann fram mot vårflommen.

Eksempler
  • Lyse skrinlegger investeringer for opptil fem milliarder kroner i Røldal-Suldal-kraftverkene i Rogaland og Vestland, som ville doblet effekten til 600 MW. 
  • Agder Energi har prosjekter for opptil 11 milliarder kroner i oppgraderinger og nye kraftverk som ikke blir lønnsomme med regjeringens skatteforslag. 
  • Sunnhordland Kraftlaglegger oppgradering av vannkraftverket i Blådalsvassdraget bort. Det skulle vært en investering på rundt én milliard kroner som ville gitt en effektøkning på 150-200 MW. 
  • Hafslund Eco har ti vannkraftprosjekter på Østlandet og i Aurland med en investeringsramme på ti milliarder kroner som nå må vurderes på nytt. Prosjektene vil totalt kunne gi økt produksjon på rundt 0,7 TWh og 600 MW i økt effekt. 
  • Eviny har fem utvidelsesprosjekter på Vestlandet som kan bli ulønnsomme og dermed ikke vil bli bygget.
  • Sognekraft må trolig skrinlegge investeringer anslått til 1,4 milliarder kroner. Det går utover kraftverkene Feios og Offerdal på 100 GWh hver.
  • Hydro må trolig skrinlegge planer om pumpekraftverk ved Illvatnet, en investering på 1,2 milliarder kroner. 
  • Helgeland Kraft må sette et O/U-prosjekt i Kaldåga til en verdi av 300 millioner kroner på vent.
  • Tafjord Kraft må revurdere planlagte investeringer i to prosjekter for 100 millioner kroner. Begge prosjektene skulle innebære gjenbruk av eksisterenede anlegg og gamle tappetunneller, altså med minimale naturinngrep.

Energi Norge ber om viktige endringer i regjeringens forslag til økt skatt på vannkraft

Energi Norges brev til Stortingets finanskomité og Stortingets energi- og miljøkomité (05.10.2022)

I brevet til Stortinget beskrives virkningene av forslaget og forslag til løsning skisseres. 

Energi Norge ber om viktige endringer i regjeringens forslag til økt skatt på vindkraft

Energi Norge og NORWEA - Norsk Vindkraftforening ber om viktige endringer i regjeringens forslag til økt skatt på vindkraft.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: