– Vi er glade for at finansieringen av Norges første havvindprosjekt nå er landet i Stortinget. Jeg vil berømme regjeringspartiene samt SV, MDG og KrF for enigheten. Opplegget er blitt mye bedre, og mer i tråd med rammebetingelsene lignende havvindprosjekter i andre land har. Det sier Åslaug Haga, leder av Fornybar Norge.
Dersom havvindsatsingen hadde stoppet opp nå, ville det fått dramatiske konsekvenser for Norge som industri- og energinasjon. Havvind vil bidra med betydelig kraft til industri og klimatiltak og fornuftige strømpriser. Samtidig åpner det store muligheter for norsk leverandørindustri langs hele kysten.
Næringen trenger forutsigbarhet
– Industriutvikling er i sin natur langsiktig. For å bygge en lønnsom havvindsnæring er aktørene og leverandørindustrien avhengig av forutsigbarhet og lav politisk risiko. Derfor er det beklagelig at flertallet på Stortinget ikke var bredere. Partiene på Stortinget bør etter denne runden sette seg ned og blir enige om et opplegg som vil stå seg over tid, sier Haga.
For kommende prosjekter på Sørlige Nordsjø II mener Fornybar Norge at andre finansieringsløsninger, inkludert bruk av flaskehalsinntekter fra nettløsninger som kobler havvinden til flere land (hybridkabler), må på bordet.
Bra at bærekraft tas alvorlig
Det er positivt at bærekraft og kartlegging er del av enigheten. Fornybar Norge mener havvind må bygges med lavest mulig natur- og miljøavtrykk. På sikt må målet være naturpositive havvindparker.
– Det haster med å komme i gang med naturkartlegging for å få mer kunnskap om effekter på naturmangfoldet fra havvind. Det er bra at Stortinget vektlegger dette, sier Haga.
Hun mener det er et riktig og viktig grep at Stortinget ber om at regjeringen skal kartlegge havmiljøet og sjøfugl og være en del av beslutningsgrunnlaget frem mot konsesjonsbehandling.
Dette er enigheten:
- Sette støttetaket til 23 milliarder kroner.
- Fjerne reservasjonsprisen. Kontraktsprisen settes gjennom auksjonen.
- Be Regjeringen sikre at kartlegging av havmiljøet og sjøfugl integreres i beslutningsgrunnlaget frem mot konsesjonsbehandling.
- Legge fram en helhetlig plan for naturkartlegging for de områder som blir aktuelle for norsk havvindutbygging i forbindelse med statsbudsjettet for 2024.
- Videreføre og styrke MAREANOs arbeid med å øke kunnskap om havbunnen som har viktige funksjoner som leveområder og om marine bunnøkosystemers tåleevne og sårbarhet for påvirkning og samlet belastning.
- Gjennomføre følgeforsking i utbyggings- og driftsfasen av Sørlige Nordsjø II. Kunnskapen om konsekvensene for miljøet skal brukes i den videre havvindsatsingen.
- Vurdere økt vektig av bærekraftskriterier og positive lokale ringvirkninger ved framtidige havvindutbygginger.
- Endre inflasjonsjusteringen av kontraktsprisen og støttetaket slik at denne skjer fra 1. kvartal 2023, for å fange opp den høye kostnadsveksten i inneværende år.
- Endre referanseperioden til et vindvektet månedssnitt. Det innebærer at referanseprisen i større grad gjenspeiler svingningene i kraftprisene time for time, noe som reduserer risikoen for vindkraftprodusenten.