Norges tilslutning til EUs energibyrå medfører verken at ACER kan pålegge oss å bygge nye strømkabler til utlandet eller bestemme strømflyten i kablene. Foto: Michael Bo Rasmussen, Statnett.
Innføring av EUs tredje energimarkedspakke i norsk lovverk er viktig for norsk industri og næringsliv og viktig for vårt klimasamarbeid med Europa. Dersom Stortinget sier nei, kan det få alvorlige konsekvenser for norsk energieksport.
– Norske forbrukere og næringsliv har i årevis hatt glede av krafthandel med Europa. Det har gitt oss mulighet til å importere når vi mangler strøm, og eksportere når vi har overskudd. EU er også vårt største og viktigste marked for olje og gass. Dersom vi sier nei til ACER nå, betyr det i realiteten at vi trekker oss fra energisamarbeidet i EØS-avtalen. Det kan få store konsekvenser for norsk eksportrettet næringsliv, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge.
EU-motstandere og deler av fagbevegelsen har argumentert med forhold som ikke har noe med lovendringen å gjøre – for eksempel strømpriser, naturvern og råderett over vannkraften.
– Når Norsk Industri, Norsk olje og gass, Energi Norge og NHO så tydelig støtter europeisk energisamarbeid og norsk tilslutning til ACER, bør det være liten tvil om at dette er noe som tjener norske industriarbeidsplasser og det norske samfunnet, fastslår Ulseth.
Han mener debatten tidvis har vært på villspor, og at det er brukt argumenter som ikke har noe med lovendringen å gjøre.
ACER kan ikke pålegge Norge å bygge nye strømkabler til utlandet. Det er det konsesjonsmyndigheten i Norge som gjør, det vil si Olje- og energidepartementet (OED), i samarbeid med myndighetene i andre enden av kabelen. Strømflyten avhenger av tilbud og etterspørsel, dette er heller ikke noe ACER styrer.
Deltakelsen i ACER påvirker ikke strømprisene i Norge. Vi har lenge vært en del av et europeisk kraftmarked, hvor prisen på CO2 og kull er sentrale faktorer i prisutviklingen. Slik vil det fortsatt være. Lovendringen endrer heller ikke at Norden forventes å ha et betydelig kraftoverskudd i 2030. Det europeiske kraftmarkedet er for øvrig organisert etter modell av det norske/nordiske.
ACER, får ikke vedtaksmyndighet overfor Norge eller norske markedsaktører. Det er EFTAs overvåkningsorgan, ESA, som også i fremtiden vil kunne fatte vedtak som gjelder Norges etterlevelse av det felleseuropeiske regelverket. Slik har det vært innenfor EØS-samarbeidet siden starten i 1994.
Det norske regelverket for eierskap i vannkraftproduksjon sier at det må være minst to tredelers offentlig eierskap, slik at private aktører maksimalt kan eie én tredel. Men i praksis er hele 90 prosent av norsk vannkraft eid av kommuner, fylkeskommuner og staten. Innføring av EUs tredje energimarkedspakke og deltakelse i ACER endrer ikke dette.
ACER kan ikke pålegge oss å bygge nye kabler til utlandet, og miljømål i norske vassdrag besluttes i Norge. Dermed kan tilslutningen til ACER heller ikke føre til økt "effektkjøring" av norske vannkraftverk, det vil si raske endringer i produksjonen for å dekke kortvarige variasjoner i kraftbehovet. I den grad Norge velger å utvide denne typen produksjon, vil det i hovedsak være kraftverk ved utløp til magasiner eller hav som ikke påvirker vassdragene.
Fredag 2. februar 2018 ble det avholdt høring i Stortingets energi- og miljøkomité. Se opptak fra høringen her.
Under et seminar ved Universitetet i Oslo 6. februar 2018 konkluderte jussprofessorene Henrik Bjørnebye og Tarjei Bekkedal med at Stortingets beslutning om innlemmelse av EUs tredje energimarkedspakke bør gå etter de alminnelige bestemmelsene i Grunnlovens § 26. Begrunnelsen er at regelverket innebærer begrenset myndighetsoverføring. Professorene pekte også på viktigheten av at Norge får en plass rundt bordet i EUs energibyrå ACER. Presentasjonen kan lastes ned her.
