Kobling mellom økt CO2-avgift og elavgift

Hovedbudskap

• For at vi skal nå klimamålene er CO2-avgiften foreslått økt til 2000 kroner per tonn i 2030.
• For en gjennomsnittshusholdning vil en økning i CO2-avgiften økes til 2000 kroner per tonn og en reduksjon i elavgiften til minimumssatsen gå omtrent opp i opp.
• Elavgiften bør derfor reduseres frem mot 2030 til minimumssatsen i Energiskattedirektivet.

Bakgrunn

• Bred og kontinuerlig oppslutning i befolkningen avgjørende for at vi skal lykkes med en rask omstilling. Da bør ikke omstillingen skape for høye kostnader for de som av ulike grunner ikke greier å bytte til elbil.
• CO2-avgiften er i dag på 590 kroner per tonn, og er foreslått økt til 2000 i 2030 (inkludert kvotepris for kvotepliktig sektor). Dette vil representere økte inntekter til staten som kan brukes til å redusere elavgiften fremfor at husholdningene får økte kostnader.
• Samtidig er det et mål at de totale avgiftene ikke skal bli høyere. Elavgiften kan da være en god måte å balansere de økte kostnadene på. Husholdninger som har mulighet til å bytte til elbil vil likevel ha sterke insentiver til å gjøre dette.

Eksempler

• For en gjennomsnittshusholdning som ikke kan bytte ut fossilbilen vil CO2-avgiften utgjøre rundt 2400 kroner i økte årlige kostnader i 2030. En reduksjon i elavgiften til minimumssatsen vil innebære en reduksjon i de årlige kostnader på omtrent det samme nivået, rundt 2600 kroner.
• Den samme husholdningen vil uansett kunne redusere de årlige energikostnadene fra rundt 27.000 kroner til i overkant av 14.000 kroner ved å velge en elektrisk bil. Insentivet til å velge en elektrisk bil vil med andre ord uansett være der, men en husholdning som av ulike grunner ikke kan skifte ut fossilbilen, vil unngå å bli sittende med svarteper i form av økte kostnader til energi.
• En husholdning som går fra fossilbil til elbil vil få økte utgifter til strøm, men vil også spare over 10.000 kroner i drivstoffutgifter i 2030.