Innhold

Illustrasjon av fem havvindmøller på sjøen Illustrasjon: Equinor

Havvind

Norge har et stort potensial for å bli ledende i verden på havvind. En stor satsning på havvind utenfor norskekysten kan skape nye arbeidsplasser og bidra til å kutte klimagassutslipp.

Bakgrunn

Norge har store vindkraftressurser utenfor kysten. Utvikling av havvind kan både legge grunnlag for en eksportrettet leverandørindustri med nye arbeidsplasser, og produksjon av mer fornybar kraft. 

Anerkjente analysemiljøer sier seg enig: Havvind vil spille en viktig rolle i den globale klima- og energiomstillingen. Ifølge det internasjonale energibyrået IEA kan havvind bli den største elektrisitetskilden i Europa og utgjøre 20 % av elektrisitetsproduksjonen i 2040.  

Kappløpet om markedsandeler har allerede begynt. Både EU og Storbritannia planlegger storstilt utbygging, med henholdsvis 300 GW og 100 GW Nordsjøen frem mot 2050, mens andre nasjoner som USA og Kina følger etter.  

Omtrent 30 GW med havvind er allerede installert globaltDet er skapt store verdier i havvindDanske Ørsted med sin fornybar- og havvindsatsing er i dag mer verdt enn Equinor. 

Dette mener Energi Norge om havvind

Energi Norge ønsker å bidra til en satsing som muliggjør utvikling av norsk leverandørindustri på flytende havvind. Vi kan utvikle ny industri og produsere mer fornybar energi, uten å undergrave balansen mellom tilbud og etterspørsel i det nordiske kraftmarkedet. Et velfungerende kraftmarked og tilstrekkelig infrastruktur til krafthandel med Europa er viktige forutsetninger – til beste for kunden og Norge.

For energinasjonen Norge kan en satsing på havvind i dag by på mange muligheter:

  • Kraft fra havvind kombinert med norsk regulerbar vannkraft vil bidra til at Norge også i fremtiden er en pålitelig leverandør av fornybar kraft til Nordvest-Europa og dermed øke verdien av norsk vannkraft.
  • Norge kan spille en ledende arkitektrolle for kraftnettet som utvikles i Nordsjøen internasjonal og sikre at norske interesser ivaretas.
  • Det er behov for kontinuerlig aktivitet og omstilling i norsk leverandørindustri. En ny norsk leverandørindustri for havvind kan vokse frem basert på Norges betydelige offshorekompetanse fra olje- og gassvirksomheten.
  • Norges leverandørindustri har potensial til å ta en betydelig del av det globale markedet for prosjektering og bygging av flytende havvind som kan resultere i 130.000 nye arbeidsplasser i industrien og energisektoren før 2050, ifølge NHO.
  • Det haster å komme i gang. Norge trenger et hjemmemarked som arena for å etablere en verdikjede som kan være konkurransedyktig internasjonalt. Flytende havvind må modnes tilstrekkelig for å kunne være et reelt alternativ for kraft fra land.

Et velfungerende kraftmarked

  • Et velfungerende kraftmarked er viktig for verdiskapningen i Norge. Markedet sikrer samfunnsøkonomisk riktig produksjon og fordeling av kraft til riktig pris. Et velfungerende marked er basert på teknologinøytralitet og like konkurransevilkår. Også havvind kan og bør utvikles på markedsmessige betingelser uten merkostnad for skattebetaler og strømkunden.
  • Kraftsituasjonen i dag, med kraftoverskudd og kommersielle muligheter for økt fornybar kraftproduksjon på land, tilsier at det ikke er behov for å støtte havvindproduksjon i Norge. Sørlige Nordsjø II vil mest sannsynlig kunne bygges ut med bunnfast teknologi på kommersielle vilkår. Samtidig bør Norge ta mål av seg å bygge en læringsarena for flytende havvind som gir leverandørindustrien mulighet til å ta en betydelig rolle i den globale verdikjeden for flytende havvindparker. Her er det avgjørende å sikre tilstrekkelige støtte til at en slik læringsarena blir etablert og at denne kan fremme bruk av umoden teknologi, men at støtten ikke virker konkurransevridende.

Tilstrekkelig infrastruktur til krafthandel

  • ​Utveksling av kraft med Europa er viktig for å sikre et velfungerende kraftmarked og for lønnsomheten av bunnfast havvind. Det må sikres tilstrekkelig infrastruktur i Nordsjøen for å gi den nye kraften fra havvind markedsadgang i Europa. På denne måten kan kraften fraktes til markeder der det til enhver tid er behov for kraft, enten det er i Norden, på kontinentet eller i Storbritannia. Når kraftmarkedene rundt Nordsjøen er godt forbundet med hverandre gir det også den største samfunnsøkonomiske nytten.
  • Et nordsjønett må betales av de som har førstehånds nytte av det. Prosjekter bør kunne realiseres uten at norske strømkunder på land blir sittende med regningen. Strømkunder på land bør skjermes. En kan se for seg ulike modeller for eierskap og finansiering av nordsjønettet og økonomien knyttet til bygging og drift. Dette vil vi undersøke nærmere sammen med medlemmene våre.
  • Havvind har stort potensial og er en viktig teknologi der Norge har fortrinn og kan skape store verdier og ta sentral posisjon internasjonalt.
  • Havvind kan og bør utvikles på markedsmessige betingelser uten merkostnad for skattebetaler eller strømkunden. Bunnfast havvind er en moden teknologi og konkurransedyktig. Flytende havvind er en umoden teknologi med 4-6 ganger så høye kostnader enn landbasert vind og hvor FoU er viktig.
  • Som hovedregel bør ikke subsidiert strømproduksjon ilandføres til Norge.

Tall og fakta

  • I verden totalt var det i 2019 en samlet installert produksjonskapasitet på 28 155 MW fra kraftanlegg til havs. Europas del av dette var på 21 831 MW.
  • 1. januar 2021 åpnet to områder for havvind på norsk sokkel: Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. De to områdene legger til rette for 4500MW produksjons-kapasitet, tilsvarende strøm til ca. en million husstander.
  • Til sammenligning: Kraftforsyningen i Norge hadde ved inngangen til 2021 en samlet installert produksjonskapasitet på 37 680 MW

Fornybaren presenterer: Havvind spesial!

Gjester i studio: Knut Vassbotn, CEO i Deep Wind Offshore, og Karoline Sjøen Andersen, politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet.

Podkast (2021)

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: