Hva trengs for å forberede vannkraften for det nye kraftmarkedet?

Publisert

Denne regulerbarheten vil bli enda viktigere fremover. Mens vannkraften historisk har vært bygget for å produsere kraft hele året, bør morgendagens vannkraft bli mye mer fleksibel. Den må kunne produsere mer på kortere tid, slik at den kan dekke behovet når vinden ikke blåser og solen ikke skinner.

Vannkraften har en unik evne til å justere produksjonen på kort tid. Denne fleksibiliteten blir enda viktigere i et fremtidig marked som vil preges av mye uregulerbar kraft og som er mer avhengig av vær og vind. Men hvordan sikrer vi at investeringene som trengs realiseres? 

Fornybar Norge mener

  • Hovedtrekkene i dagens kraftmarkedsmodell må videreføres
  • Norge må fortsatt delta i det europeiske kraftsamarbeidet og utveksle kraft med nabolandene.
  • Rammevillkårene må legge til rette for nødvendige investeringer i pumpe- og effektkraftverk.
  • Kommuner som er vertskap for vannkraften må bli tilstrekkelig kompensert for de negative virkningene av kraftproduksjonen.
  • Eventuelle endringer i rammevillkår for vannkraft, herunder skatteendringer, må kun gjennomføres etter grundige prosesser, og med overgangsordninger for investeringer som allerede er tatt. 
Derfor må vi investere i vannkraften

Mange av de eksisterende vannkraftanleggene i Norge er gamle, og har behov for reinvesteringer de neste tiårene. I tillegg må fleksibiliteten i vannkraften forbedres gitt det nye kraftmarkedet.  

Det er begrenset potensiale for økt kraftproduksjon fra vannkraften. Ny kraftproduksjon vil i hovedsak komme fra uregulerbare kilder som vind- og solkraft. De kalles uregulerbare fordi de bare kan produsere når det er vind eller sol. Vannkraften er regulerbar fordi den kan spare vann i magasin, og produsere når det er behov for kraft.  

Denne regulerbarheten vil bli enda viktigere fremover. Mens vannkraften historisk har vært bygget for å produsere kraft hele året, bør morgendagens vannkraft bli mye mer fleksibel. Den må kunne produsere mer på kortere tid, slik at den kan dekke behovet når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. I tillegg kan den utnytte periodene med høy vind- og solkraftproduksjon til å pumpe vann opp igjen.

Hva er pumpe- og effektkraftverk

Nye investeringer i vannkraft vil fremover hovedsaklig komme i form av pumpekraftverk og økt effekt. Effektutvidelser er kraftverk som tillater kraftverket å produsere mer energi på kortere tid (øker kraftverkets effekt). Typisk bygger man et helt nytt kraftverk ved siden av det gaml, men beholder de samme magasinene. 

Pumpekraftverk er kraft som også kan pumpe vann opp igjen, slik at vannet kan brukes på nytt når behovet er større. Man pumper når det er lave priser og produserer når det er høye.

Vannkraften er avhengig av et velfungerende marked

Norge innførte kraftmarkedet i 1991. Dette har ført til bedre ressursutnyttelse. Derfor har man innført lignende kraftmarked i flere andre europeiske land. Markedet sikrer at strømprisen reflekterer den samfunnsmessige verdien av strømmen. Når produksjonen sliter med å dekke forbruket, går prisen opp. Når det er høy produksjon og lavt forbruk synker prisen. Vedvarende høye priser gir signal om at det er knapphet, og gir insentiv til å investere i økt produksjon.  

Markedet er særlig viktig for vannkraften. Det er fordi vannkraften har den unike evnen at den kan spare vann i magasin. Vannkraftverkene produserer når det er høyest priser – altså når samfunnet har størst behov for kraften. Endringer i markedsvilkårene kan føre til at vannkraften mister dette prissignalet, og får incentiv til å produsere uavhengig av behovet. I verste fall kan dette føre til rasjonering. 

De nye investeringene i vannkraften har som hovedformål å gjøre vannkraften enda mer fleksibel, ved å øke effekten. Det er prisvariasjoner som er avgjørende for lønnsomheten i disse investeringene, ikke prisnivået generelt. At dagens markedsdesign opprettholdes er den aller viktigste forutsetningen for å sikre lønnsomheten til disse investeringene. 

Et godt utformet og forutsigbart skattesystem 

Vannkraften er en av de hardest beskattede næringene i Norge. Vannkraften er i stor grad offentlig eid, og våre medlemmer er stolte over å kunne bidra til samfunnet. Likevel må skattesystemet være utformet slik at det ikke stopper investeringer i vannkraft eller fører til dårlig ressursutnyttelse. 

Vannkraft krever store investeringer og har svært lang levetid. Når man investerer i vannkraft kan man ikke regne med at prosjektet går i pluss før flere tiår senere. Dette betyr at investor må ha tillit til at rammevilkårene står seg over hele levetiden. De siste årene har dessverre denne tilliten fått seg en knekk, etter at regjeringen innførte store skatteendringer uten utredninger og gode prosesser.  

Disse grepene har vært svært uheldige. Regjeringen økte satsen på grunnrenteskatten på vannkraft i 2022 fra 37 til 45 %. Om grunnrenteskattesatsen ikke er stabil risikerer den å gjøre vannkraftprosjekter ulønnsomme. I tillegg innførte regjeringen et høyprisbidrag, en ekstra avgift som slo inn når prisen var over 70 øre/kWh. Dette er akkurat de inntektene effekt- og pumpekraftverk er avhengig av om de skal oppnå lønnsomhet. Høyprisbidraget er nå avskaffet, men faren for at regjeringen kan ta lignende grep i fremtiden, har medført økt risiko og redusert investeringslysten i vannkraftbransjen. 

Kraftutveksling gir oss muligheten til å utnytte vannkraften bedre 

Norge utveksler kraft med seks land. Vi har størst utvekslingskapasitet med Sverige og Danmark. Kraftutveksling tillater oss å utnytte forskjellene i kraftsystemene mellom land. For eksempel er Norge det landet i verden hvor størst andel av kraften kommer fra vannkraft, mens Danmark er i verdenstoppen på vindkraft. Dette betyr at når det blåser i Danmark kan Norge importere billig kraft, mens vi kan eksportere når vindkraften i Danmark ikke produserer.  

Kraftutveksling øker forsyningssikkerheten fordi Norge kan importere i perioder med lav kraftproduksjon som for eksempel tørrår. I tillegg er det bra for klimaet, fordi det tillater industri å bruke ren norsk kraft til å kutte klimagassutslipp. Det er også bra for miljøet, ettersom hvert land må bygge ut mindre kraftproduksjon for å sikre kraftforsyningen. 

For vannkraften betyr dette at den får muligheten til å eksportere til høye priser, og spare på vannet når vi importerer vindkraft. I fremtiden vil vannkraften også kunne bruke lavpristimer med importert kraft til å pumpe vann. Kraftutvekslingen fører til økte inntekter for vannkraftprodusentene, og øker prisvariasjonen. Derfor er det viktig for vannkraften at Norge fortsetter å utveksle kraft med nabolandene våre. 

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne:
Lyst og varmt portrettbilde av Katrin Lervik tatt utendørs.
  • Katrin Charlotte Lervik
  • Bransjedirektør vannkraft
Profilbilde Magne Fauli
  • Magne Fauli
  • Næringspolitisk rådgiver