Energimeldingen: Flau bris i regjeringens havvindsatsing

Nyhet, Fornybar produksjon

Publisert

Knut Kroepelien står og smiler foran et basseng med grønne trær i bakgrunnen. Foto

– Det er imidlertid positivt at det legges opp til kvalitative kriterier for flytende havvind på Utsira Nord. Her kan man ta hensyn til utvikling av norsk leverandørindustri og tildele prosjektområder uten å måtte vente på at auksjonsmodellen er ferdig utredet, sier Knut Kroepelien, Administrerende direktør i Energi Norge.

Det er fortsatt uklart om regjeringen vil legge til rette for storskala havvindutbygging i Nordsjøen. Regjeringen gir ingen nye signaler om bygging av hybridnett, og landene rundt oss har ti ganger høyere ambisjoner. Norge risikerer å bli en miniputt i havvindsatsingen, mener Energi Norge.

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) presenterte i dag regjeringens tillegg til energimeldingen som ble lagt frem av Solberg-regjeringen i juni 2021. Tillegget omfatter blant annet kraftproduksjon, mellomlandsforbindelser, sluttbrukermarkedet for strøm eksportmuligheter for industrien.  

– Vi er skuffet over at regjeringen ikke bruker muligheten til å legge mer kraft i havvindsatsingen som ble presentert tidligere i år. Det er bra at tildeling av arealer kommer i gang, men Norge risikerer fortsatt å bli en miniputt sammenliknet med våre naboland. Det vil verken gagne norsk fastlandsindustri eller fornybarnæringen. Vi har alle muligheter til å bygge stort og lønnsomt i stedet for smått og dyrt i Nordsjøen, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge.  

I norske farvann er det planlagt for 4,5 gigawatt havvind, mens land som Sverige, Tyskland og Storbritannia hver for seg har ambisjoner om bortimot det tidobbelte. 

Utsira Nord kan komme først 

Regjeringen varsler at havvindprosjektene i Sørlige Nordsjø vil bli tildelt etter auksjon. Dermed ser den bort fra at både LO og NHO, inkludert Energi Norge, har anbefalt å bruke kvalitative kriterier. Da blir det desto viktigere at regjeringen bruker handlingsrommet i prekvalifiseringen til å ivareta viktige samfunnsinteresser som leverandørutvikling og norske arbeidsplasser. 

– Det er imidlertid positivt at det legges opp til kvalitative kriterier for flytende havvind på Utsira Nord. Her kan man ta hensyn til utvikling av norsk leverandørindustri og tildele prosjektområder uten å måtte vente på at auksjonsmodellen er ferdig utredet. Dette kan bli avgjørende hvis regjeringen skal klare sitt mål om å ha havvind i drift i løpet av 2020-tallet, mener Kroepelien. 

Hybridnett gir flere arbeidsplasser 

Det store spørsmålet om utvikling av et hybridnett hvor havvindproduksjon kan kobles til flere markeder enn det norske, ser ikke ut til å være berørt i tilleggsmeldingen. Energi Norge har tidligere pekt på at dette vil legge grunnlag for lønnsom storskala utbygging med tre-fire ganger mer kraftproduksjon og fem ganger høyere sysselsetting og verdiskaping frem mot 2050.  

– Hybridnett er blitt en krevende sak innad i regjeringen. Men det er flere måter å løse dette på som vil sikre tilgang på mer fornybar energi til konkurransedyktige priser i Norge, samtidig som vi åpner for kobling til flere markeder og dermed gjør havvind mer lønnsomt for alle, sier Kroepelien. 

Gjenåpner for vindkraft på land 

På den positive siden varsler regjeringen at den vil gjenåpne for konsesjonsbehandling av vindkraft på land, der det er miljømessig akseptabelt og lokal oppslutning. Det vil være viktig for å sikre Norge tilgang på mer strøm til akseptable priser, når forbruket til industri og klimatiltak øker.  

Regjeringen vil også legge frem en strategi for norsk batteriproduksjon i løpet av våren. Det vil ha betydning for utvikling av industri og nye arbeidsplasser, og for å kunne gjennomføre elektrifisering innen transport og andre sektorer.  

Samtidig skal det utarbeides et veikart for grønt industriløft med fokus på å utvikle nye eksportnæringen. Energi Norge mener dette er positivt, men er urolige over at det fulle potensialet for å utvikle eksportrettet virksomhet i fornybarnæringen ikke anerkjennes.

– Analyser viser at det er mulig å oppnå en eksportrettet omsetning i fornybarnæringen på 500 milliarder kroner i 2050, som regjeringen bare delvis har tatt med i sitt grønne industriløft. Her trengs det økt FoU-satsing og leverandørutvikling, klyngeprogrammer og eksportrettede virkemidler, sier Kroepelien.   
 
Når det gjelder grønn hydrogenproduksjon, vil regjeringen begrense satsingen til å dekke norske behov. Dette til tross for at etterspørselen i Europa er ventet å bli betydelig, ikke minst når EU-landene skal forsøke å frigjøre seg fra import av russisk gass. I så fall vil Norge gå glipp av vesentlige muligheter. 

Tiltak for strømkundene 

For å skjerme strømkundene mot høye priser, har regjeringspartiene og SV allerede blitt enige om å videreføre og forsterke strømstøtten frem til mars neste år. Nylig ble det også klart at regjeringen vil legge til rette for bedre fastprisavtaler, noe Energi Norge støtter. 
 
– Det vil være fornuftig å tilbakeføre statens ekstraordinære inntekter fra høye strømpriser til forbrukerne på mer permanent basis. Her har vi nylig foreslått innføring av en vannkraftbonus. Vi støtter strengere tilsyn med sluttbrukermarkedet og at det slås ned på useriøse aktører. Samtidig blir det viktig å opprettholde konkurranse og et velfungerende marked, fastslår Kroepelien.  

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: