Innhold

Derfor må vi endre vannkraftskatten

Hensfoss

Dagens skatteregime for vannkraft hindrer investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Bildet er tatt fra Rånåsfoss kraftverk. Foto: Akershus Energi

Dagens skatteregime for vannkraft blir en viktig sak i høstens statsbudsjett. Her er forklaringen på hvorfor skatten må endres for å utløse nye investeringer i fornybar vannkraftproduksjon.

1. Hva er problemet med dagens vannkraftskatt?
#005

Utvikling resultatskatter, målt i mill. kroner

Kraftprodusentene betaler vanlig selskapsskatt (22 %) på overskudd. Her gis det fradrag for drifts- og finanskostnader. I tillegg betaler de grunnrenteskatt til staten (37 %). Her gis det ikke fradrag for reelle kostnader, bare et lavt skjermingsfradrag. Nye prosjekter med høye lånekostnader risikerer dermed å betale mer i skatt enn de har i overskudd. Da blir det ikke lønnsomt å investere.

Et skrekkeksempel er Jøssang kraftverk i Rogaland. Det gikk med nærmere ni millioner kroner i underskudd i 2018. Likevel måtte det betale 2,5 millioner i grunnrenteskatt.

2. Hvilke endringer ønsker Energi Norge og kraftprodusentene?

Vi ønsker et mer investeringsvennlig skattesystem, som gjør at vi kan få mer fornybar energi ut av eksisterende vannkraftverk. Da må normale overskudd skjermes for grunnrenteskatt med et større skjermingsfradrag (friinntektsrente) enn i dag. Så skal vi fortsatt betale høy skatt på alle kraftverk med ekstraordinære overskudd. Vi ber bare om at Stortinget gjeninnfører prinsippet som gjaldt da grunnrenteskatten ble innført i 1997, et prinsipp Finansdepartementet var enig i den gangen.

3. Hvorfor avviste dere forslagene fra regjeringens ekspertutvalg?

Regjeringens ekspertutvalg som leverte sine anbefalinger i 2019, vurderte beskatningen av nye, store utbygginger. Det er lite realistisk i dag, av hensyn til naturmiljø. Næringen er opptatt av å endre skattesystemet slik at det blir lønnsomt å oppgradere og utvide eksisterende kraftverk. Utvalget la også til grunn at markedet må være "uten eierskapsbegrensninger" for at dagens skatteregime ikke skal hindre investeringer. Det er totalt urealistisk når 90 prosent av vannkraften er offentlig eid. Rapporten fikk motbør fra så mange kanter at den ble skrinlagt av regjeringen kort tid etter.

4. Hvordan skattlegges vannkraft sammenliknet med annen industri?
#005

Nåverdijusterte skattesatser (%) per produksjonsteknologi og land 2020

Ingen andre næringer har et høyere skattetrykk enn vannkraft – heller ikke olje og gass. Vannkraften betaler rundt 20 milliarder kroner i ulike skatteordninger årlig. Effektiv skattesats for marginalt lønnsomme vannkraftprosjekter* er nesten fem ganger høyere enn for olje og gass (før Stortinget satte ned oljeskatten), 2,5 ganger høyere enn for vanlig industri og dobbelt så høy som for vindkraft. Grunnrenteskatten for vannkraft har økt fra 0,3 milliarder i 1997 til 10,7 milliarder kroner i 2018.

5. Hvor mye ny vannkraft kan vi få ved å endre på skattesystemet?

Ifølge nye tall fra NVE er potensialet for utbygging nærmere 23 TWh, uten at vernede vassdrag røres. Hvor mye som faktisk blir bygget ut, vil avhenge av hva som er miljømessig akseptabelt og hva som er lønnsomt for investorene. Vi bør starte med de rundt 6-8 TWh som er tilgjengelige ved modernisering og utvidelse av eksisterende kraftverk. Dette tilsvarer 10 nye Alta-kraftverk, eller godt over halve Oslos strømforbruk. 

#005

Fordeling av totalvirkningene av Energi Norges forslag til ny vannkraftskatt for de fire gruppene av offentlige interessenter

6. Hva vil det koste å gi vannkraften skattelette?

Energi Norges forslag vil koste staten mellom 0,5 og én milliard kroner årlig. Investeringene vil imidlertid bidra til å øke kommunenes og fylkeskommunenes inntekter med over to milliarder kroner årlig på 15-20 års sikt. Endringen bidrar med andre ord til en større kake, og en omfordeling fra staten til distriktene. Netto skatteinntekter vil gå i pluss allerede fra 2029, etter våre beregninger. Utbygging av 5 TWh vil utløse 12.000 årsverk og 12 milliarder kroner i investeringer.

7. Hva mener Energi Norge om regjeringens nye skatteforslag i statsbudsjettet for 2021

Det er bra at regjeringen nå erkjenner at skattesystemet hindrer investeringer i vannkraften. Forslaget om kontantstrømskatt for nye prosjekter vil gjøre det mer lønnsomt å modernisere og utvide eldre kraftverk. Men det løser ikke det grunnleggende problemet, nemlig at ordinære overskudd fra de eksisterende kraftverkene belastes med ekstraordinær høy grunnrenteskatt. Dette svekker selskapenes evne til å finansiere nye prosjekter.

*Seks prosent nominell avkastning etter skatt er lagt til grunn for sammenlikningen.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: