Høringssvar - Kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til industrikontrakter

Fornybar Norges svar på Finansdepartementets høring om Kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til industrikontrakter 30. juni 2023.

Støtte til endringen

Fornybar Norge støtter Finansdepartementets forslag om utvidelse av unntaket for industrikraftavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft.

Kontraktsunntaket for de nye standardiserte fastprisavtalene gjelder avtaleperioder på tre, fem og sju år, men disse avtalene har ikke vært tilgjengelig for kraftkrevende industri. Kraftsalgsavtaler med kraftintensiv industri har til nå måttet være på minst syv år og 150 GWh i løpet av kontraktsperioden for at avtaleprisen skal ha kunnet bli benyttet ved beregning av grunnrenteskatten. En utvidelse av unntaket for industrikraftavtaler i grunnrenteskatten for vannkraft, slik regjeringen nå foreslår, vil gi vannkraftprodusentene mulighet til å tilby samme varighet på avtalene til kraftintensiv industri som til andre bedrifter.

Vi legger til grunn at dersom regjeringen innfører grunnrenteskatt på vindkraft så må denne få tilsvarende kontraktsunntak som for vannkraften.

Øvrige kommentarer og forslag

Fornybar Norge legger til grunn at dette unntaket ikke vil ha betydelige negative konsekvenser for det finansielle markedet ettersom det er en relativt snever utvidelse av et eksisterende unntak. Det er uansett lav etterspørsel etter finansielle kontrakter med varighet på tre år eller mer.

Imidlertid ønsker vi å påpeke at unntak i grunnrenteskatten for fysiske avtaler på generelt grunnlag vil kunne bidra til at volum flyttes fra det finansielle markedet til det bilaterale markedet, dog i betydelig mindre grad enn ved andre skatteendringer slik som ved høyprisbidraget.

Vi så tydelig effekten av økt grunnrenteskatt og høyprisbidrag på det finansielle markedet, da denne skatteendringen innebar økt skattemessig risiko for produsenter som sikrer seg i det finansielle markedet. Fremover kan dette bli forsterket av at vannkraftprodusentene har erfart at man ikke kan stole på at satsen i grunnrenteskatten blir liggende fast gjennom året, da erfaringen er at den kan endres med tilbakevirkendekraft mot slutten av året.
Ved å skille mellom fysiske og finansielle avtaler risikerer vi å få uheldige vridningseffekter som flytter volum bort fra det finansielle markedet. Det finansielle markedet er en viktig arena for handel med sikringsprodukter, men gir også samfunnet verdifull informasjon om markedets prisforventninger fremover. Det finansielle markedet har derfor en egenverdi ut over det å gi aktører mulighet til å sikre seg.

Vi ønsker også å påpeke at vindkraft og solkraft har sterke behov for inntekter fra kontrakter inngått med ikke-nærstående, før byggestart som en del av finansieringen. Om grunnrenteskatt innføres på disse teknologiene så må også slike avtaler beskattes etter oppnådd inntekt. Regjeringens nylig lanserte plan for storstilt vindkraftutbygging i Finnmark blir enda vanskeligere med grunnrenteskatt og spesielt uten et slikt kontraktsunntak.

Hovedregelen om at spotpris skal benyttes i skatteberegningen er begrunnet i behovet for å stoppe uønsket skattetilpasning, et behov vi anerkjenner. Regelen er imidlertid problematisk for produsentene når de ønsker å sikre inntekter i markedet, spesielt når også skattesatsen oppleves som usikker. Skattemessig forskjellsbehandling av fysiske avtaler som omfattes av unntakene, og finansielle og fysiske avtaler som ikke omfattes av unntakene, gir uheldige tilpasninger som svekker likviditeten i det finansielle markedet og begrenser forbrukernes tilgang til ulike typer avtaler.

Profilbilde av Bård Standal
Profilbilde Øistein Schmidt Galaaen
Profilbilde Camilla Vedeler