Innhold

Ringvirkningsanalyse av den norske fornybarnæringen

Utredningen om ringvirkninger av den norske fornybarnæringen er utført for Energi Norge og BOLDT Partnersi desember-januar. Kristin Karlstad har vært hovedkontakt i BOLDT. (20.02.2020)

Sammendrag

I denne rapporten foretar vi en ringvirkningsanalyse av fornybarnæringen definert og avgrenset til de selskaper som produserer, transporterer og omsetter fornybar kraft. Ringvirkningsanalysen har fokus på sysselsettingseffekter og finner at fornybarnæringen i seg selv sysselsatte snaut 15 200, mens næringen med ringvirkninger sysselsetter omtrent 63 000 sysselsatte i 2018.

Relativt stor og høyproduktiv næring

Ved hjelp av omfattende datainnhenting og databehandling anslår vi fornybarnæringen til å stå for en verdiskaping på 83,8 milliarder kroner i 2018, der kraftproduksjon utgjør majoriteten av verdiskapingen. Vannkraft er klart dominerende i produksjon med en andel på 95 % av all fornybar kraftproduksjon.

Næringen omsatte for 170,5 milliarder kroner samlet i 2018. Det er en næring med høy arbeidsproduktivitetsom sysselsatte snaut 15 200. Det er distribusjon av elektrisitet og produksjon av vannkraft som sysselsetter klart flest med andeler på henholdsvis 41 og 35 %. Resten utgjøres av kategorien «omsetning av kraft»

Sysselsettingen er godt spredt mellom fylkene, men to klare trekk er at det jobber mange med kraftproduksjon i Rogaland og Hordaland, og jobber mange med transmisjon i Oslo og Akershus. Generelt finnes det sentraliseringseffekter, der store selskaper har hovedkontor i Oslo, som trekker sysselsettingen opp i forhold til faktisk produksjon i fylket. Vestfold og Aust-Agder har lavest sysselsetting fra næringen.

Næringen knytter til seg omtrent like mange gjennom leveranser og underleveranser

Fornybarnæringen etterspør varer som er relativt kapitalintensive. Gjennom leverandører og underleverandører sørger næringen for en verdiskaping på drøyt 17 milliarder ved hjelp av drøyt 17 750 sysselsatte. Dette er de indirekte virkningene i verdikjeden. De indirekte sysselsettingseffektene er omtrent like store som de direkte.

Noe mindre virkninger fra økt konsum

De snaut 33 000 sysselsatte i fornybarnæringen og leverandører mottar totalt drøyt 22 milliarder kroner i lønn. Sammen med privat utbytte i næringen beløper de samlede personlige inntektene fra næringen og leverandører seg til drøyt 22,6 milliarder kroner. De induserte sysselsettingseffektene gjennom økt privat konsum er beregnet til snaut 6 700 sysselsatte.

Betydelige offentlige inntekter

Takket være et skattesystem med særegne skatter og høy andel offentlig eierskap i næringen bidrar fornybarnæringen med betydelige inntekter til det offentlige - nærmere 69 milliarder kroner i 2018. Disse fordeler seg med 54,5 milliarder til stat og 14 milliarder til kommuner og fylkeskommuner.

Oslo og Akershus mottok størst andel av de kommunale inntektene i 2018, med om lag 2,2 milliarder kroner. Disse skyldes i hovedsak betydelige utbyttebeløp fra store selskaper med hovedkontor i Oslo og Akershus, slik som Hafslund E-Co. Andre fylker med store kommunale inntekter fra næringen er Rogaland og Hordaland, hvor utbytte også spilte en viktig rolle.

Inntektene gir induserte sysselsettingseffekter gjennom økt offentlig konsum. Vi beregner disse til å være omtrent 23 000 sysselsatte totalt, hvorav 9 000 i statlig forvaltning og 14 000 i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. 

De offentlige inntektene fra staten som ligger bak hver arbeidsplass gir offentlige tjenester og velferdsgoder. Ved hjelp av enkle «back of the envelope»-beregninger kan en si at de totale offentlige inntektene fra fornybarnæringen på 69 milliarder kroner ville være nok til å dekke nesten 460 000 barnehageplasser, 615 000 elever i grunnskolen (noe som utgjør mer enn 95 % av landets elever i offentlig grunnskole), eller 78 000 sykehjemsplasser.

Potensielle katalytiske ringvirkninger

De katalytiske ringvirkningene er vanskelige å anslå, men rapporten trekker frem muligheten for at etablering av vindkraft i enkelte områder kan fremme utviklingen av næringsklynger hvor kompetansemiljøer dannes og gjør det lettere for neste generasjoner av vindkraftselskaper å etablere seg.

Vind- og vannkraft kan også ha regionale katalytiske ringvirkninger ettersom de ofte ligger i mindre befolkede områder, og kan skape lokalsamfunn som både kan tiltrekke seg andre kommersielle aktører og knytte befolkningen tettere til hjemstedet.

Sammenlikningsgrunnlaget er en økonomi uten fornybarnæringen

For å illustrere fornybarnæringens betydning trenger man et sammenlikningsgrunnlag. Sammenlikningsgrunnlaget i vår studie er et tankeeksperiment der fornybarnæringen ikke fantes. Det ville gjøre at næringens produksjon og arbeidsplasser forsvant, sammen med produksjon og arbeidsplasser i leverende næringer. Private og offentlige inntekter ville gå ned, og dermed evnen til å sysselsette offentlig og privat ansatte.

Vårt tankeeksperiment følger standard metodikk i ringvirkningsanalyser. Et alternativt tankeeksperiment kunne vært at priser og lønninger endret seg slik at arbeidskraft og ressurser knyttet til fornybarnæringen ble tatt opp av andre næringer. I et slikt alternativt tankeeksperiment ville ingen enkeltnæring ha særskilt betydning. Hvilket tankeeksperiment som gir det beste bildet, kommer blant annet an på hva man tror om prisenes fleksibilitet og rolle i økonomien.

Positive og umiddelbare ringvirkninger fra utbygging av vindkraft

Det foregår en betydelig utbygging av vindkraftverk for tiden, og ringvirkningene av kraftverk som ikke er i produksjon er ikke fullt ut fanget opp av standard metode for ringvirkningsanalyse, som baserer seg på produksjon. Til tross for at anlegg under utbygging ikke produserer og leverer kraft er det klart at de skaper arbeidsplasser i byggeperioden til ansatte og leverandører. Gjennom tre vinklinger belyser vi disse umiddelbare sysselsettingseffektene. Vi ser at et eksempelkraftverk med 126 MW effekt etter våre forutsetninger gir totale sysselsettingseffekter på 499 arbeidsplasser i byggeperioden, hvorav 220 er direkte i bygge- og anleggsforetak og omtrent det samme hos leverandører.

Fra 17 vindkraftverk under utbygging med tildelt konsesjon kommer totale sysselsettingseffekter på omtrent 5800 arbeidsplasser, der omtrent 2500 er i bygge- og anleggsforetak og omtrent det samme hos leverandører. Ser vi på effektene av den økte produksjonen i 2019, de ferdigstilte prosjektene, finner vi sysselsettingseffekter på drøyt 2200 arbeidsplasser totalt. Dette kommer i tillegg til effekten vi alt har beregnet for 2018. Vi ser altså at utbyggingen av vindkraftverk har betydelige sysselsettingseffekter, særlig i byggeperioden og med tanke på at store deler av behovet for arbeidskraft er lokalt.

Krafteksport gir flaskehalsinntekter og reduserer strømprisen for norske brukere

Innføringen av fri flyt av elektrisk kraft over landegrenser i Norden har ført til betydelig økning av utenlandsk handel med elektrisk kraft, særlig etter at Norge begynte å øke kapasiteten ved sine forbindelser til utlandet. I enkelte perioder, der kraftprisene utenlands er lavere enn hjemme, importerer vi mer enn vi eksporterer. I disse periodene, der norsk produksjon er lav og etterspørselen høy, bidrar utenlandshandel til å redusere strømprisene. I hovedsak er det likevel slik at Norge eksporterer betydelig mer enn vi importerer. Nettoeksport har særlig økt i takt med utbyggingen av undersjøiske kraftkabler til utlandet. Nettoeksport gir likevel ikke direkte økte strømpriser hos norske forbrukere. Muligheten til å selge kraft til en høyere pris utenlands gir Statnett flaskehalsinntekter som bidrar til å redusere nettleien og med det strømprisen for norske brukere.

Lurer du på noe? Kontakt meg gjerne: