Innhold

EUs Fit-for-55-pakke får stor betydning for Norge

Nyhet, Strømmarked

Publisert

EU flagg med dus bakgrunn

Norge har vært en del av kvotehandelssystemet siden 2008 og revideringen er viktig. Foto: Shutterstock

Til sommeren lanserer EU-Kommisjonen flere lovforslag som skal hjelpe EU å nå klimamålet for 2030. Gjennom EØS-avtalen vil flere av lovforslagene også ha en stor effekt for Norge.

I desember 2019 ble EUs grønne giv lansert som en detaljert visjon for hvordan EU kan bli karbonnøytrale innen 2050. Ett av tiltakene fremmet for å nå målet og opprettholde en god progresjon, var å øke EUs utslippsmål for 2030 opp fra 40 prosent til 55 prosent.

Under årets tale til EU-Parlamentet i september 2020 uttalte EU-Kommisjonens president, Ursula von der Leyen, offisielt en ambisjon om å redusere EUs karbonutslipp i 2030 med 55 prosent fra 1990-nivå. I 2021 ble utslippsmålene for 2030 og 2050 lovfestet i EUs klimalov.

Reviderer viktige lover

– "Fit-for-55" er EU-Kommisjonens navn på en større lovpakke som skal hjelpe EU å nå sitt økte klimamål for 2030. Lovpakken inneholder flere forskjellige rettsakter som EU-Kommisjonen ønsker å revidere, sier Birgitte Jourdan-Andersen, leder for Energi Norges Brusselkontor.

Rettsaktene i lovpakken er listet under.


Del I av pakken forventet 14. juli:
  • EUs kvotehandelssystem (EU Emissions Trading System)
  • Innsatsfordelingsforordningen (Effort Sharing Regulation)
  • Karbongrensemekanismen (Carbon Border Adjustment Mechanism)
  • Energiskattedirektivet (Energy Tax Directive)
  • Fornybardirektivet (Renewable Energy Directive)
  • Energieffektiviseringsdirektivet (Energy Efficiency Directive)
  • Forordning for utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og skogbruk (Land Use, Land Use Change and Forestry)
  • Bærekraftig drivstoff til luftfart (ReFuelEU Aviation)
  • Grønn europeisk maritim sektor (FuelEU Maritime)
  • Direktiv om utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff (Directive on deployment of alternative fuels infrastructure)
  • Forordning for CO2-utslippskrav til person- og varebiler (Regulation setting CO₂ emission performance standards for new passenger cars and for new light commercial vehicles)
Del II av pakken, forventet i fjerde kvartal i 2021:
  • Direktiv for energiytelse i bygninger (Energy Performance of Buildings Directive)
  • EUs gassmarkedsdirektiv III (Third Energy Package for gas)

Se hele oversikten her.

Betydning for Norge

Mange av rettsaktene listet ovenfor er revisjoner av regelverk som allerede er innlemmet i EØS-avtalen. Slike revisjoner vil ofte bli vurdert som EØS-relevante, slik at de etter hvert innlemmes i avtalen etter EFTA-landene har vurdert innholdet grundig og blitt enige med EU-siden om eventuelle tilpasninger. Mens noen deler av lovpakken er revisjoner av regelverk som tidligere er vurdert ikke EØS-relevant (f.eks. energiskattedirektivet) eller helt nytt regelverk (f.eks. karbongrensemekanismen). Uansett vil hele pakken måtte vurderes grundig av EFTA-landene. Disse prosessene har vist seg på energisektoren til å være tidskrevende.

EUs kvotehandelssystem er en av de viktigste rettsaktene å følge med på denne sommeren.

Dette er et komplekst handelssystem som er sydd sammen av flere systemparametere, men i hovedsak regulerer det hvor mye CO2-utslipp som sektorer omfattet av systemet totalt kan slippe ut. Dette utslippstaket reduseres jevnlig hvert år med en viss prosent. Balansen mellom tilbud og etterspørsel styrer prisen på kvoter i systemet. I det siste har prisen nådd nye høyder på grunn av stor etterspørsel. Noe av dette kan forklares av EUs økte ambisjonsnivå for 2030. Altså, man kjøper i dag, da man antar at prisen blir høyere i fremtiden.

Noen sektorer, de som man mener vil få svært redusert konkurransekraft globalt med for store utslippskostnader, får et visst antall frikvoter til å dekke sine utslipp, mens de må dekke utslipp utover dette ved å kjøpe kvoter. Kraftsektoren er en av sektorene dekket av kvotesystemet, men som ikke har rett til noen frikvoter. Kraftsektoren må derfor kompensere for alle sine utslipp, hvilket har ført til en raskere reduksjon i bruk av fossile kilder som kull og gir et insentiv til fornybar energi.


Skal utvides til flere sektorer


Systemet begynte i 2005 og er nå inne i sin fjerde handelsperiode (fra 2021-2030). Revideringene av systemparameterne som kommer til sommeren vil derfor legge rammeverket for hvordan systemet vil fungere i denne handelsperioden. Man diskuterer også en utvidelse av systemet til nye sektorer. Med et forhøyet klimamålet for 2030, diskuteres det i hvilken grad dette vil ha en effekt for systemet – og ikke minst kvoteprisen.

– Revideringen av kvotehandelssystemet er særdeles viktig for Norge. Vi har vært en del av kvotehandelssystemet siden 2008 og er derfor omfattet av de lovendringene som finner sted i sommer. Det blir spesielt spennende å følge diskusjonene om utvidelsene av systemet til nye sektorer, avslutter Jourdan-Andersen.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: