Regjeringens strømhjelp treffer for smalt

Nyhet, Strømmarked

Publisert

Jonas Gahr Støre på talerstolen på Stortinget. Foto

Jonas Gahr Støre på talerstolen på Stortinget. Foto

Økt bostøtte og sosialhjelp er treffsikkert for de mest sårbare. Men det hjelper ikke vanlige familier som også har problemer med å betale strømregningen i vinter, mener Energi Norge.

Regjeringen la i dag frem en pakke hvor de foreslår å øke bostøtten og sosialhjelpen med til sammen 600 millioner kroner for å hjelpe dem som rammes hardest av høye strømpriser i vinter. 

– Dette er en god og riktig start. Men de ekstreme strømprisene gjør også et innhugg i økonomien til vanlige familier. Derfor mener vi staten må fordele ut mer av de ekstraordinære strøminntektene, slik også statsministeren signaliserte i Stortinget i dag, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge. 

Energi Norges anbefaling er å gjennomføre en engangsoverføring per person til landets husholdninger, hvor det betales mest for første person i husholdningen og et fallende beløp til de neste. Det bør også vurderes å differensiere beløpet ut fra hvem som har størst behov. 

 – Det viktigste er å lette på byrden for dem som har problemer med å betale strømregningen. Samtidig må vi ha med oss hele befolkningen på den klimaomstillingen som også påvirker strømprisen, og da mener vi det er fornuftig med et kontantbidrag til flere, sier Kroepelien.  

Advarer mot endringer i kraftmarkedet

Rekordhøye strømpriser gjør at staten i år vil hente inn 11 milliarder kroner mer enn normalt på skatter, avgifter og utbytte fra kraftselskapene. Og hele 30 milliarder mer sammenliknet med fjoråret, da prisene var uvanlig lave. Kommuner med kraftinntekter kan regne med fire milliarder mer enn normalt, eller ni milliarder mer enn i 2020. Det viser beregninger fra Energi Norge. 

En husholdning i Sør-Norge med et gjennomsnittlig forbruk på 16.000 kilowattimer årlig, vil betale rundt 12.000 kroner mer for strømmen i år sammenliknet med det rekordbillige fjoråret – og 6000 kroner mer enn i et normalår. I Midt- og Nord-Norge hvor prisene har vært vesentlig lavere, vil husholdningene betale rundt 7000 kroner mer enn i fjor, og 1000 kroner mer enn i et normalår. 

– Vi anser dette som en midlertidig priskrise som må løses med midlertidige tiltak. Vi vil advare mot å gjøre endringer i selve kraftmarkedet. Dette har tross alt gitt oss høy forsyningssikkerhet, mer fornybar energi og ikke minst Europas laveste strømpriser gjennom flere tiår, påpeker Kroepelien.

Lurer du på noe? Kontakt oss gjerne: